Snart 5 mnd gml gutt nekter å leke alene

[Gjest Madolyn]

Dette er utrulig slitsomt.. Han hadde en periode rundt 3 mnd alder hvor han kunne leke alene i 15-20 min et par ganger ila dagen. Men før det, og nå siste 1,5 mnd, så begynner han å klage og gråte straks vi er mer enn en halvmeter unna. Har vært på beøk hos flere andre med jevnaldrende babyer og blir bra bitter når jeg ser hvor harmoniske de er der de ligger alene i babygym/på leketeppet/i vippestolen osv..

 

Men hva kan man gjøre for å fremme selvstendighet?? Kan jo ikke la ungen ligge og skrike seg mørkerød heller

 

Han holder på med tenner nå, men har som sagt alltid vært veldig nærhetskrevende. Og jeg syns virkelig det er på tide at han klarer å være alene i noen minutter!! Har brukt masse penger på kiropraktor, men virker som om vi må krype til korset, tømme lommeboka enda mer og prøve akupunktur eller noe annet for å se om han har enda flere plager....

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jenten her på 4,5 mnd har også hatt et par sånne perioder i det siste.. tålmodigheten hennes er ikke god, og klagingen slutter med engang vi setter oss ned ved siden av henne og gir henne oppmerksomhet. Hun har fått begge fortennene nede på to uker, og hun blir spesielt forbanna når hun ikke får lekene som henger fast, inn i munnen.. ALT skal for tiden inn i munnen, til og med hele armen min når jeg skifter bleie på henne, hehe..

 

Men vi ligger henne ned selvom vi vet at hun begynner å syte etter et par min, kanskje dette bare er nok en fase tenker jeg.. har vurdert å se om jeg finner noe annet som jeg kan henge opp, noe som er langt nok, og som hun kanskje kan putte i munnen...henge biteringen hennes i en tråd, som er lang nok til at hun akkurat får den i munnen når hun drager:)

[Tingenes Herre]

Jeg tror at alt blir mye lettere for deg hvis du aksepterer at du har fått en baby som er krevende. Da slipper du å bli så skuffet hele tiden. Tenk heller på at dette bare er noen få måneder av livet ditt, og at om en stund blir alt enklere. Det er ikke vanlig at en så fersk baby vil være for seg selv, så slutt å sammenligne deg med andre. Jeg har en jente på snart et år som heller ikke ville være mye alene av gangen da hun var så liten. Det går over! Ikke ha det så travelt! Det blir jo så slitsomt for deg i lengden. jeg valgte heller å akseptere at hun var som hun var, og gi henne den nærheten hun så sårt trengte. Nå er hun en selvstendig tulle og jeg har hendene fri store deler av dagen. Spar pengene til behandling, han er jo helt normal som uttrykker det han føler. Gråt er jo det eneste språket han har.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Det er veldig vanlig dette her dessverre, og sånn var jenta mi også leeenge. Det bedret seg litt da hun lærte seg å krype 6 mnd gammel, men fra ca 7 mnd kom det perioder med sterk separasjonsangst istedet- og det ble mye hyl og skrik hvis hun ble "forlatt" nede på gulvet. Da gjelder det å sette seg ned med babyen og gi den nærheten den trenger, for "selvstendighetstrening" på en så liten baby har nok ikke så mye for seg er jeg redd..

 

Nå er loppa 11 mnd gammel, og det går litt opp og ned- noen dager er det helt OK å leke litt alene, mens andre dager (særlig hvis hun er litt trøtt) er det bare "mammaaa mammaa" sutring og klenging på buksebeinet. Litt slitsomt i lengden, men jeg trøster meg med at det er en forbigående fase dette her - som det meste annet:)

[Høna08]

Tror ikke største her i huset begynte å leke alene før han var ca to år jeg ;-) Og fikk ikke inntrykk av at det var så unormalt heller... De er jo selskapssyke de små. Det som funker best her hjemme er at jeg gjør noe, f,eks vaske gulv, rydde på kjøkken osv mens snuppa ligger på gulvet, da holder hun ut mye lengre. Setter jeg meg ned for å slappe av tar det ikke lang tid før hun roper på mamma (altså hviner, er 5 mnd). Helt normalt!

 

Du spør om hva man kan gjøre for å fremme selvstendighet og svaret mitt er ved å være hos dem når de roper på deg (trenger ikke å løpe bort for hvert lille knyst selvfølgelig). På den måten skjønner de at mamma kommer når de trenger det og sakte men sikkert blir de tryggere på å være alene

[Anonym bruker]

Det blir enda "verre" når de blir 7-8 mnd, så bare å bli vant til det. Er vel ikke vits med akupunktur fordi ungen ikke vil ligge alene?

 

Babyer trenger mye oppmerksomhet, sånn er det bare

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Må nok bare si at sånn er det! Jeg har også en gutt på 5 mnd som heller ikke ligger med enn 1 minutt før han begynner å sutre og gråte. Noen ganger går det litt bedre hvis han sitter i vippestolen på bordet med en leke foran seg og jeg driver med noe like ved. Men han må som regel bæres, sitte på fanget eller underholdes mens han er våken. Og sovingen er veldig variabel. Noen ganger sover han bare 3 x 30 min ila dagen. Og han er ofte sur når han er våken. Må bare innfinne meg med at jeg har en krevende baby!

 

Førstemann var litt bedre, men ville heller ikke ligge særlig lenge alene. Han var imidlertid mer blid, men har ikke lekt selvstendig før nå når han er 2 år. Men han er blid som en sol og verdens skjønneste :-)

[Lillepusen-78]

Vi har ei jente på 6 mnd som ruller fra den ene enden av rommet til den andre om vi går fra henne. Må passe på hele tiden så hun ikke dunker borti møbler etc. Babygym kan vi bare glemme - hun ruller rundt til mageleie på ren refleks virker det som, og på magen vil hun ikke ligge så veldig lenge. Så det er ikke lenge vi kan gå fra henne Nå har vi funnet frem lekegrind, så får vi se hvordan det funker.

 

Da sønnen vår var rundt den alderen (kanskje noen uker eldre) kjøpte vi noen barnecd'er (Torbjørn Egner). Satte på dem når han var i lekegrinden. Han koste seg sånn for seg selv med leker og musikk Nå er han nok over snittet glad i sang og musikk, så det var nok midt i blinken allerede da han var så liten. Men kanskje verdt å prøve....?

[Gjest Madolyn]

Vi har på musikk eller tv dagen lang, men poden virker ikke særlig interessert i noen av delene

 

Grunnen til at jeg nevnte akupunktur, er fordi gutten hadde nakkelåsninger etter fødsel og derfor ikke ville ligge alene pga smerter; kiropraktor løste dette. Men det virker ikke som om det er smerter nå, bortsett fra tennene da.. Han er bare en veldig nærhetskrevende baby..

 

Ja, jeg burde jo bare akseptere at babyen min er generelt veldig krevende; helt enig i det. Men er så frustrerende å se disse harmoniske, veltilpassede babyene hver gang jeg får dem på besøk

 

Men godt å lese at mange her har det på amme måten som oss da, selv om babyene i min vennekrets ikke er slik.

[Høna08]

Vil bare si at jenta mi ei hamonisk lita tulle, men hun liker ikke å ligge alene allikevel. Og jeg tror det er helt normalt. Tror de fleste babyer krever nærheter og jeg kjenner ikke mange babyer som kan ligge 20 minutter alene og leke under en babygym....

[Busy_bee]

Nå ser jeg av dine tidligere innlegg at du har en mye mer krevende liten krabat enn meg, men min er også sånn store deler av dagen. Det hender jeg kan liste meg bort om han er oppslukt av en leke og ikke ser at jeg går. Men det varer sjelden mer enn 5 minutter før han oppdager at mammaen er borte og begynner og kjefte, for så og hyle.

Så jeg må også si jeg er rimelig "misunnelig" på disse med harmoniske babyer som kan ligge fint for seg selv. Har vært på en del barseltreff etc. nå og er som regel den første som må gå, fordi lillemann blir utålmodig og fryktelig sint når han begynner å bli trøtt. Samt at han må underholdes store deler av tiden vi er der for ikke å begynne og hyle. Så jeg har også stort sett innfunnet meg med at han bare er sånn og at jeg må holde ut til han blir litt større. Så foreløpig tar jeg ham og vippestolen med meg rundt forbi, evt. legger ham på gulvet eller setter ham i tripptrappen slik at han er med i samme rom som meg.

Dette funker vel til han blir så stor at han begynner å kravle og gå og kanskje da er noe mindre frustrert enn han er nå for tiden. :-)

Hold ut, det kan bare bli bedre. :-)

[Gjest Madolyn]

Ja jeg har prøvd å ta ham med meg i vippestolen og folde klær, rydde i boden osv men det går ikke mange minuttene før han roper etter oppmerksomhet; holder ikke å se på ham og prate; jeg må være inntil og aktiv i leken. Mest krevende sjef jeg noensinne har hatt

[Cybele]

Slte Madolyn! det er så rart, jeg har lest en del av innleggene dine her inne, selv om jeg langt i fra har svart på alt, så har jeg blitt ordentlig glad i deg og gutten din. Hehe. Om det går an over internett;)

 

Jeg tror den største "feilen" med gutten din, er alle de perfekte babyene i omgangskreftsen deres! Hehe. Vet du hva, om du blir i kjipt humør av å henge med dem, så la dem sitte på gjerdet noen måneder, til du føler deg tryggere:) Drit i de perfekte en liten stund!

 

Kos deg med gutten din på den måten som gjør at han (og dermed du) har det godt. Og om du ikke har, så anbefaler jeg veldig manduca bæresele! Det gjør at lille får masse mammanærhet mens du kan henge opp klesvask, snakke i telefonen, lage mat, etc. Min lille sitter iallefall helt stille og bare koser seg der. Ellers kan jeg meddele at vi har det ganske uglamorøst her også. Pappaen sover på sofaen på femte måneden nå, hver gang vi skal prøve å leke happy family gjør det at vi alle får mye dårligere søvn og dermed uutholdelige dager. Han jobber dobbelt denne høsten, noe som gjør at jeg er ca 100% alenemamma, og får veldig lite hjelp og avlastning. Han er verdens beste altså, og lei seg for situasjonen. Vi tok oss vann over hodet før vi visste hva baby var for noe, og sa ja til at han skulle jobbe så mye. Småtten har aldri tatt flaske (ja, har prøvd masse, ulike typer og ikke jeg som mater), men det er fullstendig umulig å få ham til å suge på annet enn pupp, slev om han nå er 6 mnd og liksom skal kunne ta til seg vann og mat. Neida. Her svelger vi ingen ting som ikke kommer ut fra puppen. Tran er dermed et kjekt prosjekt, vi kler oss nakne begge to og går inn i dusjen. Han blåser nemlig alt som kommer med skje ut igjen. Badet, jeg og ungen lukter deilig. Det føles underlig å få hårkur (les:tran) på kjønnshårene (som jeg selvsagt ikke gjør noe med i disse tider, mann på sofa som jobber dobbelt...). Han kom ut med armen først da han ble født, og fikk en skikkelig nakkelåsning som vi omsider ble kvitt ved hjelp av manuelterapaut da han var fire måneder. Før den tid var livet temmelig krevende, for å si det mildt. I tillegg fikk han tarmvirus da han var 10 uker, 40 diarebleier i døgnet, dehydreringsfare, sonde, sykehus, angst hver natt. Resulterte i sin tur i midlertidig kumelkproteinallergi. Og det er fader meg kumelkproteiner i ALT! Jeg fikk på århundrets tristeste diett, ble skrapa tynn og bitter. Nå er dte heldigvis over! Plutselig=) Men fy søren for noen smakløse måneder (kan heller ikke spise løk, sterk mat etc. Han får så vondt i magen. Fremdeles!). Her ligger poden heller ikke og koser seg med leker og musikk. Det har faktisk blitt verre og verre. Den siste trenden er at jeg må dusje uten dusjforheng, mens han ligger på magen utenfor dusjen og ser meg i øynene. Og aldri har jeg vært lykkeligere. Og dte mener jeg fra dypet av hjertet. Poden ruller fra rygg til mage, men ikke tilbake. Og på magen sover hn ikke, da blir han lys våken. Nettene er dermed en festlig affære for tiden. Jeg må ligge å rulle ham tilbake hver gang han havner på magen (7 ganger i natt...). Da er han lys våken, ligger og babler og krever mer mat enn normalt nattestid (fordi han våkner, og når han våkner sovner han best og raskest med pupp). Jeg våknet for endte gang kl 0600 og forsto at det dessverre var morgen. Lille smilefjes lå på magen og bablet i vei. Og jeg tørket grus ut av øynene, skrudde på lyset og måtte bare le. Fy søren, jeg elsker den lille, krevende drittungen mer enn noe!!! Det som er ulikt i våre situasjoner er han min vennine som jeg er samtidig med (hennes lille Almar er 13 dager yngre enn min) har det ti ganger verre enn jeg! Der var det nemlig kolikk av verste sort til han rundet 4 mnd, kronisk ørebetennelse og tilhørende hyl begynte da kolikken hadde vært borte 1,5 uke. Han har en soleklar favorittside, er skjev i hodet, tross ihverdig behandling av både manuelterapaut og kiropraktor. Om nettene sover alle best om han sover oppå magen hennes (!). Det sier seg selv at det gir elendig søvn gjennom en hel natt for en voksen som må ligge pinne stiv, men alternativet er verre. Rutiner har de ikke fått innført, fordi kolikken og hylingen har vært en så stor del av døgnet, så vksentid vet de ikke hva er. I tillegg har de en søskensjalu fireåring som prøver å skade babyen hvert ledige øyeblikk. Og en mann som jobber mest nattestid, noe som gjør at han må sove på dagen og igjen resulterer i at hun er alene. Dermed fremstår mitt lille solskinn av en sønn som rene prakteksemplaret! Jeg gjentar derfor det jeg begynte med: Det er ikke noe galt eller unormalt med deg og lillegutten din. det er den irriterende perfekte babyomgangskretsen deres som det er noe unormalt med!!!!!Ta vare på deg selv, senk kravene fullstendig. Jeg har for eksempel (sikkert kritikkverdig i følge mange) innført enkelte "ritualer" for MIN egen del og for mitt velbefinnende. Hver morgen, før jeg kler av poden og fjerner den våte nattbleien, prioriterer jeg meg selv (for å klare å skifte bleien pga søvnmangel...). Jeg har alltid sjokolade eller marsipan i kjøleskapet. Tar en stor bit og setter på luksuskaffe. Jeg kjøper dritdyr kaffe for å ha noe å se frem til mens jeg ligger og marineres i selvmedlidenhet mens jeg utfører de mange nattammingene. Setter kaffen på, og DERETTER prioriterer jeg lille;) Vet du ikke drikker kaffe, men kanskje du kan lage deg varm sjokolade eller det du synes er best og skikkelig luksus hver morgen, for å få en god og egenpleiende start?

 

Ha en deilig dag <3 La husarbeidet flyte og gjør bare det du orker og gidder. Det er en tid for alt. Hos oss er det definitivt ikke tiden for shiny hjem og nybakte boller;)

 

[Cybele]

Au da, ser en rekke skrivefeil. Det skulle for eksempel stå "søte Madolyn" innledningsvis. Sånn går det når man ikke får anledning til å ta på seg linsene samt har en sovende baby på magen i manducaselen=)

[Cybele]

Glemte å tilføye at lille dessverre for meg har et noe snevert søvnbehov. Nettene er 10,5 timer lange. På dagen sover han 2x 30 min og 1x 45 min. Uansett byssing, bæring, sovested, trilling etc. Han er blid og virker uthvilt. så er bare lite søvnbehov. Nestegang bestiller jeg en unge med stort søvnbehov;)

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg skal gjøre som deg, mamma050311, unne meg en luksus så jeg spretter opp, hehe.. Smart å ta seg et tygg sjokolade om morningen, blir alltid lykkelig av sjokolade!

[Gjest Madolyn]

Ja, det mest frustrerende er helt klart at ALLE rundt meg har enkle sovebabyer. Var på jobb i dag og skulle vise frem gutten for første gang og han hadde så klart sutra og klaga i bilen hele veien, og var grinete under hele besøket.. Slik at jeg stort sett måtte gå rundt og bære ham hele tida, mens den andre mammaen som var på besøk med sin 8 uker gamle baby, bare satt i fred og ro og holdt soveklumpen som "stort sett sover, og kun er våken x 1 per natt!!!" ......................................................

 

%!!&%=%!¤#%!

 

Jeg spiser store mengder godteri flere kvelder i uka for å trøste meg og føle meg bedre; veier fremdeles 3 kg over trivselsvekta. Noen gleder må man jo ha her i livet haha

 

 

[Anonym bruker]

Hei igjen. Jeg har sagt det før til deg i et innlegg og sier det igjen, jeg synes kanskje du burde snakke med noen om hvordan du har det. Det høres ut som du sliter veldig om dagen og har blitt litt i overkant bitter. Har skjønt at babyen ditt er litt over gjenomsnittet krevende, men det ER slitsomt med baby, de fleste babyer KREVER omsorg og nærhet, IKKE alle sover hele tiden (faktisk tror jeg de er mindretall) og de fleste mammaer gråter en skvett fra gang til gang i begynnelsen fordi det er strevsomt. Men heldigvis så går det seg til

 

Men noen ganger kan det bli litt for tungt og da er det viktig å ta tak i det og få luftet seg, hvis ikke kan det bli mye vonde følelser som bare vokser seg større. Si ifra til hs om hvordan du har det før det blir for ille.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Dette har jeg også tenkt på etter å ha lest innleggene dine. Virker som du har så negativt fokus, har tenkt at du kanskje er deprimert? Synes det er så synd at du sammenligner deg med andre og blir -som du sier- bitter. Ut fra det du skriver, virker det ikke på meg som om gutten din er noe mere krevende enn det min var på den tiden. Men jeg hadde ikke så negative tanker rundt det som du gir uttrykk for. Jeg tenkte bare at det var midlertidig og at det viktigste var at gutten min fikk den nærhet han trengte. Lykke til videre...

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Du er ikke alene om å ha en urolig baby. Jeg har også en liten skrikerunge, og vi er alltid de som må stå oss gjennom barseltreff, han godtar kun å ligge litt på gulvet dersom jeg omtrent sitter oppå han og leker/prater hele tiden. Han liker ikke vogn, skriker seg vekk i bilen, så vi kommer oss nesten ikke ut. Dropper vogn når vi skal en tur på kjøpesenter, og bærer han i armene. Han skal heller ikke sitte i sjal/sele. Lett det her! I tilegg sover han dårlig, sover nesten ikke på dagen, en halvtime her og der i beste fall og har alltid sovet dårlig på nettene. Begynte å få en "rutine" på 3 oppvåkninger pr natt (i seng kl 22, våken 01.30, 03.30 og 06.00, sto opp 06.30-07.00 hvis vi var heldige) Var egentlig fornøyd med den rutinene, men nå har den også gått til H.. og vi har nå mating annenhver time, døgnet gjennom, flakse tar han ikke, og grøt er ikke populært. han er straks 5 mnd.

 

 

Men- jeg VET det blir bedre! Er så sinnsykt sliten, men det blir jo bedre! Og jeg akter ikke å sammenligne meg med noen andre, sånn har vi det, vi får ta dag for dag, og komme oss gjennom dette. Når lille trollet smiler bredt til meg er faktisk mye glemt:)

 

Kunne ikke drømt om at han skulle leke alene (men den dagen vil jo komme tilslutt), tror det er heeeeeelt normalt!

[Gjest Madolyn]

Syns egentlig ikke noe om at folk "sier fra til meg" bak anonym-nick; personlig syns jeg det er litt vanskelig å ta slike innlegg alvorlig hvis folk ikke engang vil stå for det de sier. Men - det er nå min personlige mening, og alle er forskjellige.

 

Og ja, dere har helt rett i at jeg har blitt bitter, og at det er noe jeg er nødt til å få bukt med. Jeg prøver å jobbe med det, og jeg lover å slutte å klage her inne

[Billie Jean]

Tusen takk mamma050311<3 for et tankevekkende og positivt innlegg ovenfor her! Jeg elsker innstillingen din, og blir rett og slett inspirert av tankene dine rundt babytiden. Det er alt for lett å tenke at man skal gjøre "det rette" hele tiden, at babyen skal tilpasse seg oss og våre behov, men sånn er det faktisk ikke;)

 

Og Madolyn: Det er leit at du føler at babyen krever mer av deg enn du har overskudd til. Prøv å unne deg noen kosestunder der du prioriterer deg selv. Få avlastning fra venner og slektninger. Forsøk å godta at "sånn er det nå en periode", innstillingen har mye å si for hvordan du takler situasjonene som krever mye av deg. Kanskje det vil føre deg inn i en god sirkel som i neste omgang påvirker babyen din positivt?

 

Og de anonyme som sier fra til deg mener det vel i bunn og grunn bare godt. Selv synes jeg det er helt greit at man legger ut innlegg der man "syter og klager" litt. Tenker at det tross alt kan virke forebyggende, da man hvertfall får utløp for frustrasjonen sin ett sted. Men kanskje du skulle snakket med helsesøster/lege om de utfordringene du føler at du har i hverdagen? Det kan lette litt å snakke med noen hvertfall:)

 

Lykke til med tiden fremover:)

[Billie Jean]

En ting til: Hvis du ammer og spiser (som du skriver) masse sjokolade og godteri, kan det hende babyen blir urolig av det. Jeg hadde skikkelig sjokoladekick til å begynne med, babyen min ble mindre mageplaget da jeg kuttet ut sjokosjokkene og begynte med fennikelte til babyen.

 

[Gjest Madolyn]

Godteri spiser jeg på fredager og lørdager, og merker ingen forskjell på babyen i fht resten av uka. Holdt på med ammete, fennikelte og minifom fra gutten var 7 uker til 13 uker men dessverre uten effekt. Men tusen takk for tips :) Innstillingen er utrulig viktig, veldig enig i det. Klarte å være supermamma de første 3 mnd, men kjenner at det røyner på. Men prøver å skjerpe meg, og være takknemlig for at gutten hvertfall er frisk

[El1]

Selvfølgelig er alt dette slitsomt, jeg har en helt utrolig snill gutt og har slitt med fødselsdepresjon så tør ikke tenke på hvordan det hadde vært om han var "krevende" i tillegg. Synes ikke du skal tenke at du må skjerpe deg, det er lov å være sliten og lei Det som har hjulpet meg mye er litt avlastning, jeg har brukt mannen min myyyye også har en bestemor han noen timer en gang i måneden. En gang vi var hos henne gikk jeg ut å satte meg i bilen i 2 timer, utrolig deilig også kunne hun lett hente meg hvis det var noe. Det er viktig å få litt hjelp når man er sliten.