Er jeg paranoid bitch, eller?

[Anonym bruker]

Hvis du leser hele tråden, vil du se at jeg satt ved siden av da samboeren min spurte brudgommen, så jeg vet at det ble gjort

 

Ang. det at vi ikke bodde sammen, så var det jo bestekompisen som skulle gifte seg, og han visste dermed at samboeren min ville flytte sammen med meg før jeg selv visste om det. Ergo: Antakeligvis visste han allerede om det da invitasjonene ble sendt ut, men jeg må ærlig innrømme at den eksakte datoen for det har jeg ikke, så blir kanskje dumt av meg å bruke det som argument...

 

Og jeg mener at selv om jeg ikke kan si at jeg kjente de, var de jo heller ikke interessert i å bli kjent med meg. Var vel egentlig det som såret mest, at jeg automatisk var utestengt bare fordi jeg var "hu nye dama".

 

Kan legge til, for kontrastens skyld, at et annet vennepar av samboeren nettopp giftet seg (i samme vennegjeng), og jeg hadde såvidt sagt hei til bruden i forbifarten en gang i fjor høst, samt bare møtt brudgommen på en fest. Likevel ble jeg invitert

 

Samboeren og jeg bor noen timer unna alle disse vennene som fortsatt bor i området der de vokste opp, så er derfor jeg ikke har hatt mange anledninger til å møte vennene hans...

 

HI

 

[Anonym bruker]

Litt sent svar, men bedre sent enn aldri

 

Jeg mener at det blir feil å ikke invitere partneren til din bestevenn, fordi jeg er oppvokst med at det er dårlig folkeskikk. Enkelt og greit

Èn ting er om man velger å ikke invitere et helt par, men jeg mener nå at i sånne sammenhenger, bør begge inkluderes. Men, selvfølgelig, den dagen samboeren og jeg gifter oss, vil jeg nok ikke ta det som en selvfølge at bruden i dette paret blir invitert.. Mulig det er smålig av meg, men gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg Og jeg har aldri vært noe annet enn hyggelig når jeg har møtt disse menneskene, selv om jeg etter bryllupet ikke er den som akkurat frivillig går bort og tar kontakt med de...

 

Hvis du synes det var helt greit, så all ære til deg! Virkelig Skulle ønske jeg kunne ta så lett på sånne ting, det hadde spart meg for mange tanker, men sånn er jeg dessverre ikke skrudd sammen... Og, må bare gjenta meg selv, jeg "krevde" aldri at han skulle gå. Jeg sa enkelt og greit bare at det var det jeg ville foretrekke. Når alt kom til alt, sa han seg villig til å droppe hele greia, men jeg orket ikke å være den som bestemte det for han. Om han ikke (i mine øyne) skjønner bedre selv, får han bare dure på. Og det gjorde han...

[Anonym bruker]

03:01 = HI....

[Anonym bruker]

Jeg tenker at når man inviterer til en slik fest så gjør man likt for alle. Enten inviterer man med følge....altså hele paret, eller så inviterer man bare en halvdel, den man er venn med.

[Omnipakk]

Eg vil ikkje hevde at du er verken paranoid, eller ei bitch, men eg syns det verkar som om du legg meir i dette enn du treng gjere.

Bruden du skisserar verkar ikkje som eit særleg sympatisk menneske nødvendigvis, men grunnen til at ho lar vere å invitere deg er nok ikkje at ho vil spleise din kjæreste med hans gamle flamme, men heller at ho vil beskytte venninna si. For alt du veit er ho fortvila og har kjærleikssorg enno.

Ein kunne likevel forventa av eit par som giftar seg at dei let normal folkeskikk vege tyngst; og inviterer brudgommen sin gode venn MED følge.

Eg vart sjølv kjæreste med min sambuar på eit tidspunkt der han om kort tid skulle vere forlovar i eit bryllup som var planlagt eit års tid. Forståeleg nok var det litt i seineste laget å invitere meg i heile bryllupet, spesielt sidan eg faktisk aldri hadde helst på dei som skulle gifte seg, men eg fekk ein invitasjon til å komme i kaffi-besøket på kvelden som eg takka ja til. (innen den tid hadde eg møtt brudeparet nokre gongar også) Det var ei grei løysing der og då, men eg hadde nok kjend meg litt forbigått om eg ved bryllupsdatoen var blitt hans sambuar, og framleis ikkje var velkommen.

 

[Anonym bruker]

Det er rett og slett bare mangel på folkeskikk! Hvis de er SÅ gode venner som samboeren din argumenterte med, hvorfor vil ikke da brudeparet ha den nye dama til bestevennen deres i bryllupet da da?

 

Og som du sier, dere flyttet sammen ca et halvt år før bryllupet stod, da har man plenty av tid til å endre på bordsettingen.

 

Nesten så jeg ikke ville invitert bruden i mitt bryllup heller, spesielt siden hun virker så interessert i å bli kjent mener jeg

[Anonym bruker]

Nei, det høres ikke så galt ut. Å ringe opp en gang til senere om samme sak derimt er rimlig sært. Det er også sært å fortsatt være fornærmet for ikke å ha blitt invitert den gangen.

[Anonym bruker]

Litt paranoid er du nok, men at brudeparet lider av dårlig folkeskikk er det ingen tvil om. Kunne aldri latt være å invitere kjæresten til bestevennen min i mitt bryllup, det hadde jo blitt helt feil.

[Anonym bruker]

eller så inviterer man bare de som er gift, bare de som er forlovet eller gift eller også de som er samboere. I min bekjentskapskrets er det vanlig å sette grensen enten ved samboere eller gifte hvis man ikke kjenner den aktuelle kjæresten også.

[Anonym bruker]

Høres ut som om bruden ikke ville ha deg der av hensyn til sin bestevenninne. Du ble ikke invitert, ferdig med saken. Ingen vits i å dvele med det lenger. Dette er dagen deres, og det er dem som bestemmer hvem som skal komme, dårlig folkeskikk eller ei. Skjønner ikke hvorfor du skal drive å maser om dette. Du er ikke invitert, deal with it!

[Anonym bruker]

Personlig så kunne jeg ikke tenke meg å gå i bryllup uten kjæresten min heller: Kjæreste går foran bestevenn, hver gang. Og spesielt hvis ex-en min skulle være der.

 

Store verden: Hvor illojal går det an å bli?

[Anonym bruker]

Er det helt irrelevant for alle her inne om hvordan bruddet var? Jeg skal gifte meg neste sommer. Hvis min bestevenninne og hennes mann hadde gjort det slutt og bestevenninnen min ikke ønsket å se mannens nye kjæreste hadde jeg selvfølgelig ikke invitert henne. Selv om mannen hadde vært min manns bestevenn hadde han respektert dette.

 

Er ikke sikkert jeg hadde invitert henne uansett. Hvorfor ha noen en ikke har møtt i bryllupet sitt? (med unntakt av min manns gamle tante som han selv aldri ser....) Nok av andre sammenkomster en kan møtes.

Og for å slenge litt ekstra med leppa, hvor patetisk er det ikke at du har gått og mast på mannen din om dette? Stakkars mann, for en ubehagelig situasjon.

 

Prøv å snu litt på situasjonen og tenk deg hvordan eksen til din mann har det.... Hvem synes du så har mest "rett" til å være der.

Når det gjelder det økonomiske mener jeg det også er irrelevant.

Men that's just me!

[Anonym bruker]

Sign. 12.10.

 

Du skrev mye bra der.

[Anonym bruker]

Du er en bitch. Å be han droppe bryllupet til sin bestekompis bare fordi du ikke var invitert, er litt for drøyt HI. Herregud, du er ikke bare en bitch, du er en ego bitch i tillegg.

 

Burde vært få av slike kjerringer som deg.

[Anonym bruker]

Min mann ble invitert i to bryllup om sommeren... Første gang jeg møtte familien hans var i påsken samme år(og vi var vel par fra ca samme tidspunkt) , og det var ikke mange som visste om oss..At vi var sammen/par. Kusinen hans inviterte han "med følge" og jeg ble med, selv om jeg KUN hadde møtt søskene /foreldrene til min mann..

En anen barndommsvenninne inviterte også min mann til bryllup "med følge" , de hadde vel ikke så mye kontakt akkurat den perioden, så hun kunne ikke vite om meg..(I forhold til invitasjonstidspunkt)

 

Det jeg vil frem til, er at mange inviterer "med følge" selv om de omtrent ikke vet om at det finnst et "følge".. og at de ikke tenker på hvor gammelt forholdet er..

 

Forøvrig har vi nå vært gift i 9 år, og forlovet oss dagen før vi dro i det siste bryllupet= vært sammen i snart 10,5 år...

[Anonym bruker]

Hvis jeg var bruden hadde jeg forventet av våre voksne venner at de kunne ignorere sin egen navle i noen timer og oppholde seg i samme rom som hverandre MED nye partnere slik at ingen behøvde å føle seg forulempet for noe de ikke var skyld i selv.

 

Jeg har forøvrig aldri skjønt denne redselen mot å invitere folk man ikke har kjent i årevis i bryllup. Særlig ikke når det er snakk om bestevennens kjæreste. Det er bare snakk om å inkludere folk og vise litt velvilje og interesse for å bli kjent på et senere tidspunkt, men jeg ser jo at mange lider av å skulle vise slike egenskaper.

[Anonym bruker]

Du tenker nøyaktig på samme måte som meg, godt jeg ikke er alene om det

 

He he, hun vil nok ikke bli invitert, nei.. Har jo møtt henne etter hun giftet seg, og hun er alt annet enn hyggelig og interessert i å bli kjent..

 

HI

[Anonym bruker]

Det var kanskje dumt av meg å ikke ha dette i innlegget, in the first place, men bedre sent enn aldri:

 

Bruddet var for mange år siden, han sier selv at det ikke var et spesielt seriøst forhold, men at de holdt sammen i ca 1år fordi det "passet sånn" med tanke på felles vennepar osv.. Så om hun fortsatt har kjærlighetssorg, kan jeg ikke vite noe om, men synes nå det ville vært litt rart med tanke på hvor lite seriøst det var, og at det er lenge siden.

Hadde det vært et nylig og stygt brudd, hadde selvfølgelig saken stilt seg annerledes, men da burde vel ikke han bli invitert i utgangspunktet heller, fordi det hadde vært for vondt for eksen å se han igjen..?

 

Og det at jeg har gått og mast på han, det er dine ord

 

HI

[Anonym bruker]

Om det går på å skåne venninnas føleleser e.l, så syns jeg det minste bruden kunne gjøre var å forklare deg det. Jeg skjønner tanken ved å bare be samboere/ektepar, men om de er så forbanna gode venner av din mann så har de vel fått med seg at dere skulle flytte sammen?

 

Jeg skjønner du reagerer, HI..

[Anonym bruker]

Kommer helt ann på hvor lenge dere har vært sammen da? Men tror ofte at dette faller på bruden, brudgommene bryr seg heller lite tror jeg.

[Anonym bruker]

Hei HI

Har stått i dine sko... å her dro ikke gubben i bryllupet.. Han får heller ikke dra til dette venneparet på neonting når de hver jævla gang inviterer gubben og xn hans til samma sted...

Er ikke dama i det venneparett der som er en bitch, men kompisen til gubben... Han er en komplett idiot!!

Men, hvis dagen kommer å jeg skal gifte meg, så ber jeg kun en av dem! Og skal vi feire noe, bursdager, fest ... hva som helst... Så ber jeg kun en av dem da å!

 

Likt skal være likt!! Stå på

[Anonym bruker]

sry skrivefeil.. gikk litt fort

[Anonym bruker]

Så flott å høre at du har en gubbe som respekterte dine følelser og stilte opp for deg! Dessverre er min samboer, tross mange gode sider, noe treg når det kommer til ting han kanskje egentlig ikke "vil skjønne", fordi det går utover han..

Men det skal han ha for: Han har nå, etter at jeg fortalte om innspill fra denne tråden, ENDELIG sett greia fra min side, fullt og helt, og har selv sagt at han ikke vil ha noe mer med de å gjøre. Han har riktignok ikke selv tatt kontakt med denne "bestekompisen" etter bryllupet, fordi han har vært delvis enig med meg, men han har heller ikke vært avvisende når "bestekompisen" har tatt kontakt med han.

Nå som han endelig skjønner hvor dårlig gjort dette faktisk var (er andre episoder i ettertid hvor de ikke har vært spesielt hyggelige mot meg som også teller med her), har han bestemt seg for å si ifra til denne "bestekompisen" neste gang han tar kontakt

 

Selv om gjort er gjort, og han ikke får tatt tilbake det som skjedde med det bryllupet, er det ihvertfall godt at han nå tar det som en mann og sier ifra

 

HI

[Anonym bruker]

HALLO?!

Dette er bruden og brudgommens dag.

Ikke brudens forlovendes dag, eller noen andre sin, men dems sin!

 

Jeg synes det er rett og rimlig at dama til bestevennen skal også være invitert som "følge" det er det som er normalt, men tydligvis så skal "Alle" ta hensyn til "vennene/familien" sin. Når det overhode ikke er deres dag de feirer.

Voksne folk skal ikke oppføre seg slik, de må kunne sette sine behov til side....Ihvertfall for EN DAG!

 

Så jeg forstår deg godt HI !

[Anonym bruker]

flott, her ble det med "jeg er syk", "jeg må jobbe" + + ... for gubben min klarer ikke si ifra! Da er du heldig som har en som ser det fra din side!

 

Godt det løste seg ..... -Venter enda på at gubben her skal tørre og gå imot andre enn meg, men tror aldri jeg stiller i første rekke sånnsett