Mannen min vil ha flere permisjonsuker enn tolv..

[LillaGorilla♥♥]

Kan han ikke ta ulønnet permisjon da? Hvis dere vil drøye barnehagestart og han vil jobbe litt med avhandlingen sin også?

 

Min tok ut ulønnet perm, og fikk tilsammen 6 mnd hjemme med ungen.

[Anonym bruker]

Egoistisk kjærring var ikke ment til deg :-D Jeg fikk inntrykk av at du ville ha synspunkter på problemstillingen din :-D Beklager men jeg styret litt utenfor, blir veldig provosert av sånn tankegang som mange har ang. mor og far :-D

[3 nøtter til Askepott]

Sånn tenkte jeg også. Nå sitter jeg her 6 mnd etterpå og vil i jobb igjen. Men mannen fikk bare de 10 ukene han må ha.

[Anonym bruker]

19.18 Her.

 

Ha ha, nei jeg har funnet meg en flott mann som tar seg av ungene våre, men jeg har vært på disse sidene så lenge og ser at veldig mange har valgt bmenn jeg ikke ville tatt i med en ildtang en gang. Og disse "mennene" har damer fått unger med og så klager de i ettertid.

[Anonym bruker]

Det er nettopp på grunn av egosentriske mødre, at staten har tvunget 12 uker på far. Dermed kan verken kranglevorne mødre eller arbeidsgivere si noe på at far også har permisjon.

 

En ting er å være ærlig, en annen ting er å tenke praktisk. Hva er galt med at han får ekstra tid til avhandlingen sin? Teller det ikke?

 

Synes dere to skal snakke grundig om dette, prøv å legge lokk på de verste "gribbe til meg all permisjonstiden for jeg har jo født og blitt feit" tankene. De har nemlig ikke noe med saken å gjøre så fort ungen er født. Amming kan man fint få til selv om man jobber, bare man vil.

 

La far være hjemme så mye det går an, kanskje vi kan oppnå likelønn, likestilling og bedre ansettelsesbetingelser om noen år?? Det henger nemlig sammen.. Damer er forventet å være borte "ett år" når de får barn. Er far borte like lenge som mor, vil vi snart se en dreining i forhold til ansettelser mm. Og vi blir ikke tapere lønnsmessig lenger heller..

[Anonym bruker]

Til 22:44; så da er det opp til hver og enkel å bruke permisjonstiden sin til å oppnå likestilling ??

 

Det ville aldri jeg gjordt!!

Mann og kvinne er forskjellig og på mien områder blir vi ALDRI likestilte.

 

Men til Hi, permisjonstiden skal Jo brukes til barnets beste og for å bli kjent, ikke som "ekstra fritid" til foreldrene for å holde på med andre ting....

Så med mindre det er intensjonen å være sammen med barnets, så syntes jeg fars begrunnelse er dårlig....

[Anonym bruker]

HI her igjen.

Jeg synes det er interessant at denne debatten vekker så sterke følelser. Jeg er for øvrig ikke blitt "feit" som 22:44 mer en antyder.. Dette har da ikke med forfengelighet å gjøre??! Men man har vel noen dyptgående holdninger og tanker om hvordan ting "vanligvis" skal gjøres. Når man har gått nesten et helt svangerskap, og så plutselig skjønner at vi har tenkt litt forskjellig, så krever det jo en viss mental omstilling. Jeg synes ikke jeg er spesielt egosentrisk, jeg har bare antatt at vi tenker likt som 99 % av alle våre venner og bekjente. Vi er ganske "typiske" mann og kvinne.. Han graver i hagen og jeg lager middag, og den slags. Og min svigermor er en typisk forkjemper for mor/barn-relasjonen. Har aldri hørt at han har tenkt annerledes om dette, så det er nok derfor jeg ble litt overrasket.

 

Nå har det seg slik at vi har snakket om det. Jeg sa til mannen min at han kunne få ta ut de ukene han ønsket. Men det viste seg faktisk at det ikke lot seg gjennomføre likevel. Han hadde ikke telt så nøye gjennom det. Vi skal ha et utenlandsopphold pga doktorgraden hans, og det kræsjer antagelig med det. Dessuten syntes han tolv uker var ganske mye når han tenkte på det. Jeg foreslo også at vi kunne legge inn flere uker for han tidligere, men han syntes ikke det var så lurt. Og helt ærlig; jeg lot han virkelig velge selv nå.

 

Så denne saken er over i vårt tilfelle, men takk for alle innspill! Spesielt takk til dere som har klart å svare saklig. Dere blir tatt mest på alvor

 

[Anonym bruker]

Flott at dere fannt en god løsning for dere.

Jeg synes det er et litt vanskelig tema for det er så lett å få dårlig samvittighet samtidig som instinktene taler sitt tydelige språk.

Hvis man skal se på diverse argumenter for det ene og det andre må jeg innrømme at det absolutt verste argument for at far skal ha lang permission er at det er for at damene skal oppnå likelønn! Herlighet, permissionen er til for å gi barnet den best mulig start på livet. Det er det det dreier seg om. Likelønnskampen dreier seg om helt andre ting.

Og selvfoølgelig er det fint om far har mye tid med barnet mens det er lite. Men samtidig er det et faktum at hormoner og instinkter hos småbarnsmammaer generelt er rimelig sterke på å "beskytte og ikke forlate" babyen. Så det er ikke bare for å være kjip med faren og grafse til seg fritid at mange damer gjerne vil være hjemme så lenge som mulig med den lille. Det er ikke voldsomt naturlig å forlate en 6 mndr gammel baby f eks for å være borte i 6-9 timer.

Åhja, og så er der argumentet med at ammefri gjør det enkelt å fortsette å amme. Ikke noe problem. Ja, det er jo for dem som ikke har lang pendlervei, skiftende arbeidstider eller rett og slett en jobb hvor du ikke bare kan kaste alt du har i hendende for nå står far i døren med en skrikende baby som skal ha mat..... (f eks sykepleiere, jobber som medfører mye reising osv)

Jeg tror man skal passe på å ikke være for firkantet når man fordømmer de damer som ikke nødvendigvis ønsker å dele hele permissionen likt med faren. Det kan være så mange grunner.....

[Anonym bruker]

Jeg er imponert over deg HI. Her har det vært en del kvasse kommentarer. Men du bare "surfer" deg gjennom de, og svarer saklig tilbake

 

Og syns det var fint at du lot mannen din velge Det var nok lurt, for det endte jo opp i en vinn-vinn situasjon

[Anonym bruker]

Ingen ting i veien for at han skal ha mer vel? Ut i fra den helsa jeg hadde etter førsel, så er mors permisjon veldig greit å vare 8 mnd pga dette met mat osv.

 

Delamming og jobb er ikke noe problem,,

[Anonym bruker]

Dett er jo grunnen til at staten MÅ styre permisjonsfordeligen. Selv om familiene i stor grad hevder at de velger det som er rett for deres familie, er det i realiteten mor som velger det som er best for seg. Ja, noen familier klarer å ta dette valget på familiens vegne, men de fleste mødrene vil faktisk ha mest for seg selv - uavhengig av hva far ønsker.

 

I den ideelle verdenen burde familier selv velge, men det er for mange egosentriske kvinner der ute til at det lar seg gjøre.

[Anonym bruker]

enig med 08.53!

 

Synes du har svart bra, til tross for mye drittslenging. Jeg er for øvrig enig med deg Hi. Det handler ikke om å være egosentrisk og å undervurdere mannen , (Hi skriver jo til og med at mannen er en fantastisk far), og hun skriver heller ikke at hun har rett eller krav på mer permisjon. Hun skriver at hun ønsker det, fordi hun ønsker å delamme. Hva er galt med det? Har ikke barnet godt av å amme til varnet er rundt året - hvis det er muligheter for det?

 

Synes det er så dumt at alle må hugge hodet av en, bare fordi de selv ikke tør å si til mannen at de vil ha flere uker selv Jeg er absolutt for likestilling (og har , tro det eller ei, utdannet meg innenfor dette) , men m si jeg har full forståelse for at mor vil være hjemme lengst mulig. Det tar tid å komm seg etter en fødsel, og å forberede seg på å tilbake til rutiner / arbeid osv. Mange har tøffe svangerskap. Man skal ikke bli "belønnet" , som noen over skriver, men jeg føler faktisk (JA HELT ÆRLIG) at selv om mannen er like mye foreldre, og egner seg like godt til å være hjemme , ja så har mor litt mer "rett" på flere uker....

 

Start halshuggingen, damer

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe igjen da barnet mitt var nøyaktig 6 mnd, mannen tok resten av permisjonen og var hjemme i ca 5 mnd. Det var ikke hans idé, men min. Jeg ville at vi skulle dele, fordi jeg ønsket å ansvarliggjøre ham. Skal det være likestilling, får det være likestilling hele veien, tenker jeg. Jeg holdt samtidig muligheten åpen for å forlenge min permisjon dersom jeg for eksempel skulle ha store fysiske plager etter fødselen, men det hadde jeg ikke.

 

Da jeg begynte å jobbe igjen fikk jeg 2 timer ammefri hver dag, de brukte jeg til å komme en time senere på jobb og å gå hjem en time før. I tillegg pumpet jeg melk hver morgen så barnet fikk morsmelk midt på dagen. Vi hadde ikke behov for noe særlig mme. Da barnet begynte i barnehage, gikk jeg ned til 80% stilling i et halvt år, slik at overgangen ikke skulle bli for tøff. Jeg ammet forøvrig i 14 mnd.

 

Jeg grudde meg litt på forhånd til å begynne å jobbe igjen såpass tidlig, men det var igrunn ganske deilig da jeg først begynte. Angrer ikke et sekund på mitt valg!

[Anonym bruker]

Og det burde stå "vårt valg", ikke "mitt valg". Vi var enige om dette på forhånd, og jeg var veldig klar på at dersom mannen ikke ønsket å gjøre det slik, ville jeg ha mer permisjon. Men vi ville dette begge to. Dét var viktig for meg!

 

Hilsen 10:02

[Anonym bruker]

HI her - igjen..

 

Ville bare si takk til dere som gav meg gode ord! Jeg jobber med mennesker i veldig vanskelige livssituasjoner, så jeg er vant til å få kritikk, kan man si Men det var kjekt å få en klapp på skulderen, tusen takk for det!

[Anonym bruker]

jeg ga mannen min 5 uker av mine uker. jeg ammet og koste masse med baby fordet..

 

ser ikke problemet jeg. du kan amme morgen og kveld. samt pumpe vis det er ønske.

 

jeg var hjemme i år med nr 1 og bare 6 måneder med nr 2.

 

med nr en var jeg arbeidsledig. så det skyldes det.

 

både mannen og jeg fortjener og være med ungen. skjønner mannen din godt som ønsker dette.

 

men dette er noe dere må bestemme selv.

 

 

[Anonym bruker]

Delamming går fint ved siden av jobb. Om man vil!

 

Jeg syns det er egoistisk å ikke dele permisjonen seg i mellom når begge ønsker ¨å være hjemme. Det er jo permisjon for å ta vare på barnet, ikke ferie for mor eller mors rett...