hva gjør jeg nå:s

[Anonym bruker]

Vi som ikke bare klapper deg på skuldra og sier "shit happens", har også gitt deg råd: Holde deg unna en stund, be om unnskyldning, ta hensyn til HANS følelser osv. Det er bare ikke det du tydeligvis vil høre, men det er fortsatt råd!

 

Leit at du har det tøft og vondt, og det å miste et barn burde ingen måtte oppleve, men det gir allikevel ikke noen automatisk "syndsforlatelse" for å ha såret en annen.

[Anonym bruker]

så sier jeg: takk for råd, men men hverken jeg eller vennene mine kutter kontakten med hverandre nå. det går ikke.

[Anonym bruker]

Tenåringsproblematikken florerer på dette forumet. Hver eneste gang sånne ting kommer opp, tenker jeg are at jeg er så fornøyd med ikke å gå ut hver helg, kline og rote på hjørner uten for nattklubber, spill og rot om hvem om liker hvem, og som ender opp med hvem. Fylleangst, ulykkelige forelskelser og kliningsen man likte som puler rundt neste helg.

Fylleøyne og taxikø, vrikke seg rundt i nattklubb køer, henge i baren og vrikke seg på dansegulvet, og kikke nervøst rundt seg om Han holder øynene på en. Rave rundt på nachspiel og ende opp i senga hos folk, eller med folk i egen seng. Meldinger og ubesvarte anrop, og alt mulig annet dritt.

 

Nei gi meg skikkelig problemstillinger å ta silling til, pampers vs libero, avslutnngsaver til barnehageansatte, time out og skjenn, og best i test støvler.

[Anonym bruker]

Du kunne fint latt vær å ta stilling til dette og heller svart på de viktige temaene som bleier og støvler.

[Anonym bruker]

vet dessverre ikke hva han ser i meg. ser vel noe dere ikke ser da antar jeg. jeg vet ikke. :/

[Anonym bruker]

HI har ikke drept noen. Biatches.

[Anonym bruker]

hehe, unnskyld at jeg ler men dette er en UTROLIG kjip situasjon å komme i.noe som sikkert de fleste en i vennegjengen har vært i:P uuff.. sikkert litt fyllaangst i dag ja:)

Eg må også le av disse overdramatiserte kjerringene her inne og.

Men eg ville nok ha ringt han å forklart at du dreit deg ut og at det var ikke meningen at det skulle bli sånn, men at du ble fanget i øyeblikket. Og kjenner han deg, vet jo han at du har hatt det tøft.. (og kanskje han ikke skulle ha utnyttet DEG i en sårbar situasjon) du visste han hadde følelser for deg og blabla. ligg deg flat. Piiinlig blir det fremover, men regner med det går over etterhvert:D hehe..

Ikke droppe vennene dine sånn som mange andre påpeker at du skal gjøre her.. det er jo bare teit. Tviler de gjør det med deg og.

 

Utrolig trist å lese om barnet ditt. Det gjør ondt i en mammas hjerte.

Skjønner godt at du ville ut å tenke på noe annet og prøve å komme deg opp igjen.

Lykke til med alt

[Anonym bruker]

Hei...

 

Jeg synes du skal vise vennen din respekt og be om unnskyldning....

 

 

[Anonym bruker]

takk takk. nei, hadde aldri gjort dette om jeg ikke var i sorg over tapt barn. kan si at jeg ikke alltid tenker helt klart når jeg er i sorg og gjør annerledes enn jeg hadde gjort ellers. er mer åpen for "trøst" osv nå. så ja, unnskylder det ikke, det vet jeg. men kan hvertfall gi forklaring på at jeg ikke gjorde det for å være ond, men fordi jeg er i sorg over å savne barnet mitt som aldri kommer tilbake. så blir litt fortere revet med enn ellers når folk viser at de er glad i meg. huff... jeg var superleimeg pga barnet mitt på fylla i går og han trøstet meg og det ene førte til det andre... skal legge meg flat for han og si unnskyld. skal ringe nå.

[Anonym bruker]

Også veldig enig med 14:57.

 

Du har driti på draget og du må ta ansvar for handlingene dine.

 

For å være ærlig, så synes jeg innmari synd på "vennen" din, og nei, jeg blir ikke overraska om resten av vennegjengen vender deg litt ryggen nå.

[Anonym bruker]

Drittkjærringer.

[Anonym bruker]

Jeg kan si deg en ting. Og det er at sorg over tapt barn rommer virkelig mye. Jeg har et barn som lever, men som har gitt meg og alle andre rundt utrolig mange sorger. Handikap er en fæl ting av og til. Jeg har levd med det, og ofret meg for det i snart 18 år. Helt ALENE. Jeg har ALDRI utnyttet noen fordi det er "synd på meg", for det er det ikke. Slutt å bruk barnet som unnskyldning for å gjøre det du har gjort her bedre.

 

Jeg er som du sikkert forstår, ikke helt ung lenger, og 24 er jo snart alderen til mitt barn med handikap!

 

Du har å virkelig ta hensyn til denne mannen du har såret på det groveste her. Han har ikke dine sorger, eller ditt liv. Det er det du som har. Og du utnyttet hans følelser for å føle deg bedre i øyeblikket. Hva med hans følelser? Teller ikke de? Du kan ikke sammenligne her. Det er faktisk du som har mistet et barn, og vet hvordan det kjennes for DEG. Han vet ikke helt det. Men følelser har han, og de høres virkelig alvorlige ut for HAN! Hva med han her?

 

Min første kjæreste etter at barnet ble født(var ikke sammen med faren), er nå. Snart 18 år etter..... Og det er fordi jeg nå kan, og vil. Jeg har ikke hatt tid før.......

 

Så knip igjen, lær deg hva hensyn er, og utfør det du må UTEN alle tusens teite unnskyldninger. Hva faen er sex for en trøst for et tapt barn?? Helt ærlig? Du ror bare etter medfølelse her når du sier det om det tapte og døde barnet. Kan være du ikke ser akkurat det selv, men dette er fakta. Du ser at ikke alle liker det du har gjort mot denne mannen, og er litt desperat etter enda mer medfølelse..... Så bruker du det du pleier å bruke.....

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Til 0138: Du kjefter på HI fordi hun såret noen på det groveste. Hun vet det, hun spurte om råd for hvordan å be om unnskyldning på best mulig måte og har lagt seg flat.

 

Det du gjør derimot er forkastelig. Sier at hun bruker barnet oog pleier å bruke barnet for å få medfølelse. Alle reagerer forskjellig i sorg. Hvem er du til å si at ingen som er helt nede kan ty til fks sex for å få tankene over på noe annet?

 

Hva godt gjorde dette innlegget deg, de du er glad i eller noen andre for den saks skyld? Grove beskyldinger dette her. Skjerp deg.