Ting du trodde ang fødsel og graviditet som ikke stemte?

[Anonym bruker]

Har aldri hørt om eller hatt etterrier. Så da lærte jeg noe nytt i dag også

[Anonym bruker]

Jeg trodde frem til jeg var rundt 20 år at når de snakket om 4 cm åpning osv, at de snakket om skjedeåpningen... Var ikke så smart, hehe.

 

jeg visste heller ikke hva etterier var, før jeg faktisk fikk dem.

[Anonym bruker]

Jeg trodde at man bare var kvalm når man stod opp, og bare i det 1. trimesteret. Vel, da jeg ble gravid ble jeg veldig godt kjent med fenomenet ekstrem svangerskapskvalme.

 

Jeg trodde også at man måtte ha regelmessige rier for å være i fødsel. Men det trodde jo jordmor også, så vi ble like overraska begge to da hun konstanterte 10 cm åpning uten at jeg hadde særlig regelmessige eller sterke rier.

 

 

[Anonym bruker]

Trodde at alle gravide var helt ødelagte etter uke 37. Da var man nesten ikke gangbar liksom. Det stemte ikke. Var som ei fjellgeit (i en flodhestkropp vel og merke) helt til ungen kom ut i uke 42+2.

 

 

Og når det gjaldt renselsen i ettertid av fødselen ante jeg virkelig ikke at man kom til å blø SÅ utrolig MYE de første par dagene. Det var rett og slett litt skremmende.

[Anonym bruker]

jeg visste ikke om renselsen. og det å presse ut ungen kjentes ut som å bæsje skikkelig!! haha... Sa hele tiden: "ååneei nå kommer det bæsj"

Jordmora prøvde hele tiden å roe meg ned å si, slapp av det kommer ikke bæsj, det er sånn det føles når ungen kommer ut!! hehe...

[Anonym bruker]

jeg trodde forresten at jeg skulle gråte av glede når jeg fikk barnet opp på brystet, men det gjorde jeg ikke. lå i en sjokktilstand og bare skjønte ingenting, og hadde såå sykt vondt mens jordmor sydde og jeg tenkte bare på hvor vondt det hele hadde vært. og hadde skrekk for å føde i flere måneder etter fødsel. men nå bare 7mnd etter har jeg lyst på en til da

"takk" til de som sier man glemmer alt når man får barnet på brystet!!! det skal jeg aldri si til andre gravide....

[Anonym bruker]

Hvor blir navlestrengen av egentlig?? det har jeg ikke tenkt på!! hehe...

[Anonym bruker]

- at smertene var over i det ungen var ute, det var de ikke og ei heller glemt

- at man faktisk kan kjenne at man revner

- at det er for jævlig vondt å sy

- at man kan blø utrolig mye og at renselsen IKKE lukter mens, den lukter mye værre

 

Jeg skjønte ikke hvorfor folk var så redde for å revne, det forstår jeg nå.. Hadde forøvrig heller aldri trodd jeg skulle ønske å få ett barn til, men det ønsker jeg altså her jeg sitter..

[Anonym bruker]

SÅ enig! Skal heller aldri si det.

[Anonym bruker]

Jeg hadde glemt hele morkaka og ble skikkelig irritert da de drev å styra for at jeg skulle presse ut den også. jeg var SÅ ferdig med å føde idet babyen var ute. Og jeg syntes all tukkling etterpå også var helt grusomt! Jeg blødde som en slaktet gris, så det var i høyeste grad nødvendig. husker panikken i blikket til jordmoren som bar vekk et vaskefat fullt av blod. Var en rimelig hektisk stemning rundt meg der et øyeblikk..

[Anonym bruker]

Jeg trodde ikke man var kvalm hele dagen under graviditet. Jeg trodde det skulle være koselig å være gravid, men det stemte overhodet ikke! De som sier de nyter å være gravide - de lyver! ;-)

 

Jeg var ikke forberedt på etterrier, i hvert fall ikke SÅ jævlig vonde etterrier. Jeg spurte også jm når gutten var ute: "Hva skjer egentlig med morkaken?", så ba hun meg om å hoste, og så kom den ut med et lite "plopp". Hehe, det overrasket meg. Jeg var heller ikke klar over at jeg kom til å kjenne armer og ben gli ut av meg når ungen kom ut - heller ikke at det verste med hele fødselen var når hodet til ungen stod i skjedeåpningen. Inn i satan, det var vondt! Jeg trodde også at ALLE revnet fra himmelen og ned, men jeg trengte ikke ett eneste sting :-)

 

Jeg var ikke forberedt på å svette som en gris de første ukene, og jeg trodde ikke at amming kunne være så grusomt vondt.

 

Men det som overrasket meg ALLER MEST, var at jm plutselig stakk en finger opp i rumpehullet mitt rett etter fødselen. Jeg holdte på å sparke henne midt i nesa - hva i helvete var det fornoe????

[Anonym bruker]

jeg trodde at morgenkvalme var på morgenen, mens det i virkeligheten er hele døgnet.

Jeg ante ikke at man ble så trøtt!

Og da jeg ventet den første trodde jeg ikke at jeg skulle klare å gå gjennom en graviditet til med et barn i tillegg. For ikke å snakke om kan man bli like glad i enda en unge?

[Anonym bruker]

at etterriene blir vondere og vondere for hver fødsel... på fjerdemann trodde jeg at jeg skulle dø!!!