Fibromyalgi - tullediagnose?

[Anonym bruker]

Jeg synes at det er viktig at det kommer opp slike diskusjoner som HI her tar opp - riktignok i en form som provoserer mange, men likevel.

 

Selv har jeg opplevd to ganger i mitt liv at leger som har vært frustrert over å ikke finne ut hva som feilte med ønsket å sette diagnosen fibromyalgi på meg. Første gangen måtte jeg selv finne forskning som viste at de plagene jeg hadde var "reelle" og direkte knyttet til en alvorlig ulykke - da først slo legen fibromyalgi fra seg.

Andre gangen var det en reumatolog som ønsket å sette diagnosen, men da hadde jeg i mellomtiden tatt en helseutdannelse som gjorde at jeg kunne argumentere med ham om hvorfor muskelsmerter i "diagnosepunktene" var naturlig, og ikke fibromyalgi. Senere kom de frem til en helt annen diagnose som jeg i dag er så godt som frisk av, etter mange år.

 

Så selv om jeg IKKE mener fibromyalgi er en tullediagnose, så tror jeg dessverre at HI har riktig i sitt inntrykk av at en del leger bruker det som en diagnose for å få slutt på mas - eller at de rett og slett ikke vet hva som feiler pasienten, og dette er det nærmeste de kommer ut fra symptomene.

 

Jeg jobber med pasienter selv og har stadig fibromyalgipasienter til behandling. Det som jeg synes å finne hos de fleste er at de har et tarmsystem som ikke fungerer optimalt. Med tanke på at 70-80 % av immunforsvaret vårt ligger i tarmfloraen så er det absolutt betenkelig. En annen ting er at svært mange av dem også har en ubalanse av inntak av feil fettsyrer - eller at de i hvert fall ikke får i seg nok av de riktige - noe som øker betennelsetendensen i kroppen. Internasjonal forskning har vist at at så godt som alle fibromyalgipasienter har mangler av vitamin D. Dette er et vitamin som virker nesten som et hormon i kroppen og som også påvirker betennelsesreaksjoner og immunforsvaret.

 

Symptomene til fibromyalgipasientene opplever jeg som helt reelle, men jeg tror at det fremdeles er en slags sekkediagnose fordi vi ikke har alle svar. Jeg tror også at ulike pasienter kan ha ulike årsaker til disse plagene, og det er det som gjør det så vanskelig for leger og forskere....

 

 

[Anonym bruker]

OGså er det merkelig at jo friskere vi blir og jo lengre vi lever, jo sykere blir man i yngre alder..

 

Altså,man finner stadig nye plager som gjør folk ute av stand til og jobbe normalt....Og jeg lurer på HVORFOR?? siste halvår av forrige århundre økte helse og velferd og levealder i hele landet..FOlk levde lenger OG var friskere med mindre smerter..SÅ får vi det bedre og bedre i forhold til velferdsordninger, og plutselig blir fler og fler "syke igjen":...Jeg tror faktisk at mange av plagene som gjør folk helt eller delvis ufør kunne vært forhindret med et sunnere kosthold og mer mosjon....Selvsagt er ikke dette løsningen for alle, men når man ser på ting som "biggest looser",- "du er hva du spiser" "skinny vs supersized",- så skal det noen få UKER bare med sunnere mat og mer beveglse, så kvitter man seg med kroniske smerter, hodepine, diabetes, hjerteklapp, svimmelhet, magesmerter, PMS.......I en serie så gikk deltakerne i snitt på 5 tabletter om DAG for ulike plager..Etter noen uker brukte INGEN tabletter....Helt utrolig!!!

 

Jeg tror hjelp til selvhjelp og PLIKT til og spise sundt og trimme bør inn som en form for medisinering heller enn piller og sykmelding.Iallefall der det ikke er akutt fare for død eller alvorlige helseskader..Da kan medisinering og evt sykmelding være tiltak MENS man venter på at endret livsstil gir effekt...

 

Neida, skjønner det ikke er mulig for alle, men mange usunne folk "Kan ikke trene pga ditt og datt",- og de ble overvektige pga dette, men så er sannheten det at FØRST kom inaktivitet og usundt liv,- SÅ kom plagene de bruker som unnskyldnign for ikke å gjøre noe med plagene sine...

[Anonym bruker]

Da kan du like gjerne putte meg i bås som hypokonder som ikke vil slutte å mase også da. Jeg har ikke blitt diagnostisert med fibromyalgi, men jeg gikk i hele 9 år med sterke smerter i korsryggen som aldri gikk bort, og flere ganger i måneden kjente jeg ilinger nedover beina, og oppover mot nakken.

Det ble verre om jeg gikk, om jeg bøyde meg, om jeg løftet mye, og hva som helst annet av anstrengende art.

Jeg var til røntgen, fysioterapeut, revmatismesykehuset, ble testet for Bechtrevssykdom, og alt mulig jeg ikke husker navn på en gang, men alt var negativt.

 

Etter disse 9 årene med smertehelvete var gått fant jeg ut at jeg skulle gå til kiropraktor. Etter en kort undersøkelse fant han ut at et par ryggvirvler var ute av plass, og at det kunne være at nerver var i klem pga det.

Etter 4 behandlinger var jeg helt og holdent smertefri. Er smertefri på fjerde året nå.

 

Hadde jeg fått ta MR av hele skjelettet var det godt mulig at det ville vist der og problemet kunne vært rettet opp i løpet av de 2 første årene.

 

Jeg ble også oversett og ikke tatt seriøst av den aksepterte lege -og medisinvitenskapen, men jammen meg var det de som ikke visste hva de snakka om!

Poenget er at en kan faktisk ha mye smerter uten at det slår ut på røntgen og blodprøver og det ene med det andre.

Du burde prøve det en gang slik at du endelig kan kutte ut med dine bastante og kunnskapsløse uttalelser...

[Anonym bruker]

HI:

 

Forklar da hvordan jeg er en hypokonrier som bare "måtte" få en diagnose.

 

Jeg hadde verkende ledd om morgenen, føltes helt stive og verken ga meg problemer i forhold til at jeg startet å kaste opp, min tanke de første gangene var "dårlig madras", "sovet i galt leie" osv, så ingen grunn til å gå til legen pga at jeg sov meg fordervet. Så startet smerten å komme ved mye værskifte, leddgikt er arverlig i min slekt, så jeg tok det som et tidlig tegn på at det sikkert var det, helt naturlig når de fleste kvinnene i min slekt er utsatt for dette.

Så startet jeg å føle konstant iskulde inne i meg, og hendene mine kune visne bort i tid og utide. Jobbet da i barnehage, men etter at jeg nesten slapp en unge i gulvet mens jeg løftet han opp fra stellebordet, så gikk jeg til legen for å få sykmeldig, for det måtte da være klare tegn på influensa?

Legen sa seg enig (nevnte ikke ledd smerter ol da, kun de to sistnevnte) og sykmeldte meg i en uke først. Men ting ble bare værre, og etter den uka kom jeg tilbake og fortalte at kroppen verket så ekstremt denne uka, at det nesten føltes som spasmer.

 

Legen satte seg ned og ba meg beskrive alle symptomer, jeg ga svar, men samtidig bortforklarte jeg de med latter. Han misstengte fibromyalgi, og jeg fikk utredning. I dag lever jeg et liv med mye smerter, trening hjalp en stund, men det hjalp aldri på vinteren, etter 3 år sluttet virkningen, har gått på akupunktur behandling, det lindrer smerter, men de blir nok aldri borte, nå er jeg midt i prosessen om ufør, og sliter med deprisjoner pga dette.

[Anonym bruker]

Dette var triste å lese. Trodde at man i 2011 var litt mer opplyst enn dette. Har selv en mor med fibromyalgi og har dermed selv sett hvilken innvirkning den har på henne. Hun har gått fra å være et arbeidsjern som jobbet og tok tunge løft på lik linje med mannfolk til å i perioder omentrendt ikke klare å komme seg ut av senga. Medisiner må hun også ha tilgjengelig hele tiden også i tilfelle dem trengs (smertestillende). MEN på gode dager kan hun klare mye, men etter en sånn dag kommer det gjerne en eller flere dårlige dager.

Det er visse tester man må gjennom for å få diagnosen. Diagnosen blir ikke gitt av fastlegen.

Når det gjelder leddgikt så er det slettes ikke alltid at den gir utslag på CRP eller andre blodprøver. Har nemlig leddgikt selv.

Desverre er det mange fastleger som har alt for lite kunnskap om både fibromyalgi og leddgikt/revmatisme.

 

Synes det er fælt at folk med null kompetanse sitter her og uttaler seg om noe dem har NULL peil på.

[Anonym bruker]

Dette var triste å lese. Trodde at man i 2011 var litt mer opplyst enn dette. Har selv en mor med fibromyalgi og har dermed selv sett hvilken innvirkning den har på henne. Hun har gått fra å være et arbeidsjern som jobbet og tok tunge løft på lik linje med mannfolk til å i perioder omentrendt ikke klare å komme seg ut av senga. Medisiner må hun også ha tilgjengelig hele tiden også i tilfelle dem trengs (smertestillende). MEN på gode dager kan hun klare mye, men etter en sånn dag kommer det gjerne en eller flere dårlige dager.

Det er visse tester man må gjennom for å få diagnosen. Diagnosen blir ikke gitt av fastlegen.

Når det gjelder leddgikt så er det slettes ikke alltid at den gir utslag på CRP eller andre blodprøver. Har nemlig leddgikt selv.

Desverre er det mange fastleger som har alt for lite kunnskap om både fibromyalgi og leddgikt/revmatisme.

 

Synes det er fælt at folk med null kompetanse sitter her og uttaler seg om noe dem har NULL peil på

[Anonym bruker]

Jeg er så enig med 13:51 at det burde stilles krav til hva den enkelte gjør for egen helse! Og dette er ikke et angrep på folk med fibromyalgi, men ment generelt for de som sliter med helsen - og alle som ikke plages med noe i dag, men risikerer det i fremtiden.

Jeg tror 13:51 stiller et veldig viktig spørsmål: Hvorfor blir vi mer syke nå når vi egentlig aldri har hatt bedre muligheter for å holde oss friske?

 

Jeg tror noe av svaret ligger i det at samfunnet har blitt mer "lettvint". Vondt i hodet - ta en pille. Vondt i magen - ta en pille. Vondt et annet sted - det er LEGENS ansvar å fikse. Til og med helsevesenet og nav er lagt opp til at vi nærmes umyndiggjøres og tas fra ansvar for og kontroll over egen helse når vi først er kommet innenfor veggene der.

Det meste av det folk sliter med i dag (de største utgiftene innen helsevesenet og trygdesystemet) finnes det kunnskap om hvordan både forebygge og reparere. Det ER mulig å forebygge mange, mange sykdommer og plager med riktig kosthold og trening! Men det krever ofte individuell tilpasning for å fungere. Og det krever at den enkelte person følger opp selv i tillegg. Jeg mener det er hver av oss sitt ansvar å forebygge sykdom hos oss selv!!!

 

Og nei, jeg mener absolutt ikke å si at alt er selvforskyldt hvis man er blitt syk - så ikke skyt meg alle dere som blir provosert

Men det er et viktig tema - som samfunn har vi ikke råd til at bare flere og flere faller utenfor arbeidslivet! Og jeg tror de fleste som sliter med sykdom er enige med meg at det er mye bedre å være frisk og kunne jobbe enn å være syk og ikke kunne jobbe. (Jeg har vært der selv, så jeg vet hva jeg snakker om.) Det er ikke viljen det er snakk om for de fleste. Men det er et stort problem at ulike faggrupper innen helsevesenet, både vestligmedisinsk og alternativ medisin, ikke greier å samarbeide - da tror jeg vi hadde kunnet hjelpe så mange flere.

Hun som skrev at hun hadde gått i 9 år (NI ÅR) med ryggsmerter og vært til alle såkalte eksperter... og så var det fire justeringer hos kiropraktor som skulle til. Hvor er åpenheten og ydmykheten hos alle de legene som BURDE ha sendt henne videre til kiropraktor for lenge siden???

 

De som sliter med fibromyalgi vet at det er reelle plager, det er ikke bare "nerver" eller "giddaløshet". Likedan med ME, har man kjent det på kroppen er man ikke i tvil at det er reellt og fysisk. At det etter hvert som smerter vedvarer og funksjon og arbeidsevne reduseres kommer det som regel en psykisk reaksjon i tillegg, men det er en normalrespons på og følge av situasjonen, ikke årsaken til plagene.

 

Tilbake til egen plikt og ansvar for egen helse... Jeg synes det burde kunne stilles krav til personer om f.eks. slutte å drikke to liter kaffe om dagen, røyke og spise masse sukker - dersom personen har plager som dette kan relateres til (og ja, det er mye!! - men dette var bare et enkelt eksempel). Om man ikke vil betyr det faktisk at man bygger opp under sine egne plager og kan ikke regne med at noen andre skal gjøre deg frisk - mener jeg. Likedan med trening og kosthold - hvis det er dette som skal til for å gjøre deg frisk eller bedre eller forebygge - hvorfor skal ikke stilles krav om dette for f.eks. få fortsette å få stønader? Og da mener jeg der det er mulig. Man kan ikke forvente at en pille eller lege eller terapeut skal fikse deg hvis du selv saboterer det de prøver å fikse med måten du velger å leve livet ditt!

 

Og når man etter hvert lærer mer om årsakene bak diagnoser som f.eks. fibromyalgi, da kan man også skreddersy et opplegg for den enkelte - men da må denne følge opp selv også. Mye kunnskap finnes også pr i dag, men dessverre er det altfor mange som ikke får denne kunnskapen.

 

[rosene]

Hm,tulle diagnose?? Da ska jeg fortelle deg hvordan min hverdag er..

 

1) Verker i ledda,hver dag har jeg smerter under beina når jeg går., Jeg har kronisk senefeste betenelse i skulder,og rundt ryggen osv..

2) Er konstant trøtt,sliten ,uansett om j sover 10 eller 15 timer.

3) Må sove 1 time på dagen,for å klarer å fungerere.

4) Sliter med hodepine hver dag,migrene av og til

5)Verker i henda,skulder,rygg,osv..

6) Går fast på morfin tabletter,og andre sterke medisiner, for at jeg ska få en normal dag-

 

Jeg har slitt med ryggen fra jeg var 16 år gammel.. Har Saurmans syndrom (krum rygg) og feil på ryggen,sabel bein,Mangler bindevev og støtt demping under beina, slik at j får fort vondt når jeg går/står osv..

Jeg tror at man utvikler Fybromyalgi,igjennom mange mange år med kroniske smerter. F eks det starter med senebetenelse,i kanskje 10-15 år,så fortsetter det med ryggprob,osv ..Dette er derfor man utvikler fybro,tror jeg da.. Det var det overlegen på smerte senteret sa til meg.. Jeg tror neppe du har lyst å bytte en dag i min kropp.... Men du kan gjerne prøve,for du hadde neppe holdt ut.. Så får du uttaler deg om noe så dumt,så sjekk fakta......

 

 

Jeg kan fortelle deg hva fybro er ;;

 

Limer dette som j fant :

Fibromyalgi er en mer eller mindre kronisk tilstand som er preget av vandrende smerter. Det begynner gjerne med smerter på et bestemt sted. I begynnelsen er det ofte slik at disse smertene kommer og går, før de etter hvert blir mer vanlige og sprer seg til andre områder på kroppen.

 

 

 

Forekomsten av fibromyalgi i befolkningen er betydelig, på rundt fem prosent totalt. De fleste som får fibromyalgi er kvinner. Andelen menn varierer mellom fem og 35 prosent i ulike studier. Sykdommen forekommer også blant barn. Andelen med fibromyalgi øker jevnt i befolkningen med økende alder inntil 60 til 70-års alder. Etter det avtar forekomsten noe med stigende alder.

 

Symptomer

Hos 80 prosent av de som har fibromyalgi begynner tilstanden snikende, med lokaliserte smerter som kommer og går. Etter hvert øker de i utbredelse, styrke og varighet til de blir mer eller mindre kroniske. Smerte kan sitte både i muskulatur, ledd og i selve skjelettet. De beskrives ofte som brennende, stikkende og som tannpine. Typisk er at de flytter på seg, og at de ikke følger et bestemt mønster. Fibromyalgi kalles et syndrom fordi det vanligvis følger med en rekke ledsagende og uspesifikke symptomer

 

Typisk for fibromyalgi er at man kjenner seg stiv i kroppen og er lite uthvilt om morgenen. Ca. 40 prosent av de som har fibromyalgi, har en forstyrret søvnrytme med den konsekvensen at søvnen ikke blir tilstrekkelig dyp. Tretthet og lite energi er derfor også vanlige s

 

 

 

 

 

 

 

Symptomene på fibromyalgi kan være mange.

 

Har du vanligvis vært et overskuddsmenneske, for så å oppleve at du klarer mindre og har vondt flere steder i kroppen? Da kan det hende du har fibromyalgi uten å vite det.

 

Noen av de vanligste symptomene:

 

- Smerte: dyp, intens, verkende, sviende og/eller brennende

- Stivhet: ofte verst om morgenen

- Barometri: forverring ved værskifte

- Indre frost

- Hodepine

- Nummenhet og hovenhetsfølelse: gjerne hender og føtter

- Synsforstyrrelser

- Fordøyelsesproblemer og irritabel tykktarm

- Forverring ved uvant fysisk aktivitet

- Forverring ved fysisk og psykisk stress

- Tretthet, utmattelse og overfølsomhet

- Søvnproblemer, oppstykket søvn

- Depresjon, angst, opplevelse av å ha "klump" i halsen

- Glemsomhet, konsentrasjonsvansker, finner ikke ord

- Øresus, munntørrhet

- Svimmelhet, kvalme

- Hyppig vannlating

 

 

 

Jeg har akkurat kommet hjem fra rehab.. Der 80 åringer var mer spreke ,enn det jeg ,ei på 31 år som ikke engang klarte å gå opp trappa..Så pass deg for hva du sier..Kjenner jeg blir provosert

 

Da håper jeg du har fått nok innfo...

 

.

 

 

 

[Anonym bruker]

Blir jo rene Sovjet,at myndighetene ska bestemme hvor mye mat,kaffe du ska drikke osv..Noe så latterlig. Alle veit at riktig trening og riktig kosthold er viktig,men å bestemme at maks 2 liter kaffe kan en drikke er jo helt koko....... Folk med fybro har ikke like plager,noen sliter ekstramt mens andre kanskje kun er plaga 3-5 ganger i året.. Blir vansklig å være fybro pasient når man møter en slik holding. Det siste vi trenger er sånne som deg,som ikke tror at dette er en kronisk sykdom,som tapper en for krefter....

 

 

Fybrodame

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg nok også er delvis enig med HI. Mye av grunne er denne norske studien av wiphlash:

 

http://www.uh.edu/engines/epi1123.htm

 

Er nok ikke bare denne lidelsen folk tror de lider av. Jeg tror nemlig at vi har det så utrolig godt her i Norge (Vesten) at vi har tid og råd til å kjenne på alle våre små og store plager. Spør du noen som bor i land mindre heldige enn oss, så finner du vel knapt noen av disse diagnosene...

 

Ikke misforstå meg: Jeg tror pasienten føler smerte og utmattethet, men jeg tror like fullt at det sitter i hodet og ikke i kroppen.

 

... og til deg som har fått diagnosen etter påkjørsel i 65 km/t: Det er noe ganske annet! Det er ingen som tviler på at det er mulig å ha hodepine livet ut etter at skallen er knust! Hva det kalles er jo faktisk helt irrelevant!

[Anonym bruker]

Det er ikke snakk om at myndighetene skal bestemme alt. Det jeg mente var at det må tilpasses hver enkelt! Finner man sammenhenger mellom plager og livsstil, så mener jeg at den enkelte har ansvar for å gjøre noe med det om de kan - ja!

 

La meg ta eksemplet med kaffe, det er nemlig mer relevant enn du tror...

Jeg jobber stadig med denne pasientgruppen, så jeg vet i høyeste grad at dette er en kronisk sykdom! Ved klinikken har vi til dels svært gode resultater med denne pasientgruppen også! Tror jeg har til gode å ha en fibromyalgipasient som ikke er for sur i kroppen! Ved klinikken måles pH-balansen til pasienten, og hos denne pasientgruppen så ser vi hos så godt som alle at de er for sur. Når man vet at f.eks. kaffe, brus og svinekjøtt er ekstremt surt, så sier det seg selv at dette blir svært uheldig for disse personene å ha i seg - når man vet at for lav pH i kroppen kan gi akkurat slike plager som denne pasientgruppen har. Det vi ser er at når pasientene endrer en del på kosten sin på dette området så får de det mye bedre! Og nei, det er ikke placebo, vi ser det hos så godt som alle! Tør nesten påstå at alle blir bedre... (da mener jeg ikke bare kaffe, men omlegging av hele kosten og livsstil).

 

Når man vet at kaffe også kan være med på å gjøre at en del kjenner mer smerte enn om de ikke drikker det, er det ikke da naturlig at de kutter ned på kaffe eller slutter helt med det? Eller er kaffen så viktig at det forsvarer å fortsette å leve med smertene? (Kaffe virker stimulerende på nervesystemet slik at hjernen oppfatter flere av de smertesignalene som kommer fra kroppen til hjernen, kjent gjennom nevrologisk forskning - ikke synsing!).

 

Siden jeg nevnte røyking også - denne pasientgruppen sliter bl.a. med mye muskelsmerter. Røyking gjør at blodsirkulasjonen i kroppen, inkludert blodsirkulasjon til musklene, blir dårligere. Er det ikke da logisk at mange da faktisk (foruten alle andre helsegevinster ved å slutte) kan ha god effekt av å slutte å røyke? Røyk gjør forresten som regel også kroppen enda surere...

 

Mange med denne fibromyalgi sliter med betennelser i kroppen. Likevel fortsetter en del å spise mye sukker - som virker veldig betennelsesfremmende! Er det likevel greit at personer med denne diagnosen (eller andre plager relatert til betennelser) fortsetter å spise mye sukker - når det de spiser skaper betennelser i kroppen deres?

Sukker påvirker også syre-basebalansen i kroppen uheldig.

 

Jeg sier IKKE dette for å overlate alt ansvar til pasienten, eller for å påstå at pasienten selv er skyld i sine problemer. Jeg sier det fordi jeg vet at den enkelte faktisk kan gjøre svært mye for sin egen helse - hvis de får vite hva de bør gjøre... og gidder å gjøre det. Disse pasientene har som regel behov for behandling for å myke opp stiv muskulatur og få tilpasset trening i de periodene hvor formen varierer. De må ofte følges opp med blodprøver også slik at man ser at de ikke mangler viktige stoffer i kroppen eller har andre ubalanser som kan spille inn.

De er ofte mer utsatt for f.eks. forkjølelser o.l. og bør da også følges opp ift å bygge opp immunforsvaret, spesielt i perioder hvor det er mye sykdom rundt dem.

 

Hvorfor blir du, 19:27, så provosert når det eneste jeg egentlig sier er at jeg mener at du har plikt til ikke å gjøre deg selv sykere, eller plikt til å gjøre det kun du kan gjøre for at du skal bli bedre?

 

Det som er viktig er som sagt individuell tilpasning (og dette gjelder alle som sliter med sykdom eller plager), og det er viktig at den enkelte får forklart sammenhengene i kroppen slik at de forstår hvorfor de bør gjøre ulike ting. Hvis man ikke forstår hvorfor man skal gjøre noe har man sjeldent motivasjon til å gjøre det heller. Jeg forstår frustrasjonen hos de som har vært mange plasser uten at de føler de har fått hjelp. Det jeg sier er at HVIS man har kunnskap om sammenhenger i den enkeltes kropp eller livsstil som man vet man kan gjøres bedre eller bra gjennom f.eks. kosthold eller trening - ja, da mener jeg helt klart at den enkelte har plikt og ansvar for å gjøre noe med det!! Om ikke for samfunnets del så i hvert fall for sin egen og sine barns del...

[Anonym bruker]

Jeg er 20:48 (+ noen andre innlegg over som tydeligvis har provosert enkelte litt, selv om jeg forsøker å være saklig).

 

Ang. whiplash er dette også en diagnose som mange se på som en "tullediagnose". Og studier som den du viser til bygger jo opp under dette. Dessverre er også dette en "diagnose" (symptomer) som legene ofte ikke forstår.

Veldig mange av dem som får diagnosen nakkesleng har problemer som kiropraktor, manuell terapeut, fysioterapeut eller akupunktør ofte kan kurere. Fordi de ikke får RIKTIG hjelp, ender de dessverre opp som kronikere. Det er bare å se på hun over som gikk i ni år med ryggen før hun fikk hjelp av kiropraktor... Sånn er det altfor ofte med nakkepasienter også.

 

Når det er sagt, er de som har en reell skade i nakken etter nakkesleng en pasientgruppe som sliter mye, og ofte får de symptomer som blir sett på som psykiske. Men når man vet at alle nervene til hele kroppen (inkl. alle indre organer) går gjennom nakken så er det ganske opplagt at problemer her kan gi problemer i hele kroppen, ikke bare lokalt i nakken, hodet eller armene. Mange sliter med hjertebank f.eks. fordi det nivået i nakken hvor en nerve til hjertet går ut fra er i ubalanse - bare et eksempel, og det kan ofte behandling rette på, bedre om ikke alltid kurere, om man ser sammenhengen.

 

Les slike studier med forbehold... det er ikke alltid de viser det man tror de viser...

 

Men helt klart en viktig studie, som åpner for diskusjon. En litauer som sliter med magevondter, hjertebank, høyt blodtrykk eller annet vil kanskje ikke komme på at plagene startet etter påkjørselen bakfra f.eks. og at han ser på sin litt stive nakke som "normalt" fordi alle fra tid til annen har litt stiv nakke. Men jeg tror også det er noe i det at man i en del andre land er vant med å ikke fokusere så mye på smerte...

 

Og siden jeg nå har stukket hodet så langt frem som jeg har i denne debatten --- nei, jeg tror ikke jeg sitter på alle svar, det er derfor man alltid skal forholde seg til hver enkelt individuelt og også være åpen for andre muligheter enn de såkalt åpenbare!

[Anonym bruker]

Glemte å føye på at jeg er veldig enig i en ting, 19:41:

 

Det er ikke viktig hva man kaller en plage eller sykdom!

 

- det viktige er at man kommer frem til årsaken til sykdommen eller plagene og at man i fellesskap pasient-helsevesen kan hjelpe den som sliter.

[Anonym bruker]

jeg tenker som så jeg : Her i Norge får man penger hvis man ikke orker eller kan jobbe på et eller annet vis, NAV er fint sånn. Så hvis kvinner som ikke vil jobbe men heller poppe ut unger støtt og gå fra ene mannen til den andre for å få OS, og faktisk får det, så kan de som har diffuse kroppslige plager også få penger.

 

Når det først er sånn at folk kan få penger hvis de føler sterkt nok at de trenger det, så må det være likt for alle.

 

Jeg har diffuse smerter i magen, ledd, nakke og hode titt og ofte, men jeg hiver i meg en pinex 1 grams og presser meg på jobb fordet, men om det er mer lurt enn å ta plagene på alvor og sykmelde meg i en periode er uvisst. Jeg vet at jeg KAN sykemelde meg hvis jeg føler jeg trenger det, emn akkurat nå vil jeg heller jobbe.

[Tieen]

ME er en bullshitdiagnose mener jeg. Vi er alle slitne, leie og utslitte i perioder. Når man nærer det negative, omfavner hvor vanskelig alt er, at det er «bare sånn du er, du utslitt MED diagnose», så BLIR man faktisk dårlig. Sånn er den menneskelige psyken. Kan man være så snill å bruke ressursene i medisinsk forskning til ekte sykdommer? Altså, fysiske sykdommer. Disse psykiske sykdommene var aldri et fenomen i tidligere år, når livet var litt tøffere, og når man MÅTTE

stå på for å klare seg. Enten jobber du, ellers så sulter barna.. merkelig at ingen la seg ned «for å dø» tidligere...? Må jo bety at det enten har «plutselig» dukket opp en ny psykisk sykdom etter år 2000, ELLER at sytingen har blitt løftet, forherliget og ubetinget akseptert i en tidsalder hvor vi har for lite å bekymre oss for. 

Provoserende og navlebeskuende. TA DERE SAMMEN!

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Tieen skrev:

ME er en bullshitdiagnose mener jeg. Vi er alle slitne, leie og utslitte i perioder. Når man nærer det negative, omfavner hvor vanskelig alt er, at det er «bare sånn du er, du utslitt MED diagnose», så BLIR man faktisk dårlig. Sånn er den menneskelige psyken. Kan man være så snill å bruke ressursene i medisinsk forskning til ekte sykdommer? Altså, fysiske sykdommer. Disse psykiske sykdommene var aldri et fenomen i tidligere år, når livet var litt tøffere, og når man MÅTTE

stå på for å klare seg. Enten jobber du, ellers så sulter barna.. merkelig at ingen la seg ned «for å dø» tidligere...? Må jo bety at det enten har «plutselig» dukket opp en ny psykisk sykdom etter år 2000, ELLER at sytingen har blitt løftet, forherliget og ubetinget akseptert i en tidsalder hvor vi har for lite å bekymre oss for. 

Provoserende og navlebeskuende. TA DERE SAMMEN!

Hvorfor du velger å dra opp en tråd fra 2011 for å blottstille deg som er komplett ignorant individ i ditt aller første innlegg forstår jeg ikke. Du er ikke provoserende engang, til det oser det for mye troll og for lite kunnskap. 

Anonymkode: c204e...ed9

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Tieen skrev:

ME er en bullshitdiagnose mener jeg. Vi er alle slitne, leie og utslitte i perioder. Når man nærer det negative, omfavner hvor vanskelig alt er, at det er «bare sånn du er, du utslitt MED diagnose», så BLIR man faktisk dårlig. Sånn er den menneskelige psyken. Kan man være så snill å bruke ressursene i medisinsk forskning til ekte sykdommer? Altså, fysiske sykdommer. Disse psykiske sykdommene var aldri et fenomen i tidligere år, når livet var litt tøffere, og når man MÅTTE

stå på for å klare seg. Enten jobber du, ellers så sulter barna.. merkelig at ingen la seg ned «for å dø» tidligere...? Må jo bety at det enten har «plutselig» dukket opp en ny psykisk sykdom etter år 2000, ELLER at sytingen har blitt løftet, forherliget og ubetinget akseptert i en tidsalder hvor vi har for lite å bekymre oss for. 

Provoserende og navlebeskuende. TA DERE SAMMEN!

Hva faen interesserer det noen hva du "mener" om dette er en "ordentlig" sykdom? Du bør se dokumentaren om ME på tv2 nå. 

Anonymkode: 91013...4e1

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Tieen skrev:

ME er en bullshitdiagnose mener jeg. Vi er alle slitne, leie og utslitte i perioder. Når man nærer det negative, omfavner hvor vanskelig alt er, at det er «bare sånn du er, du utslitt MED diagnose», så BLIR man faktisk dårlig. Sånn er den menneskelige psyken. Kan man være så snill å bruke ressursene i medisinsk forskning til ekte sykdommer? Altså, fysiske sykdommer. Disse psykiske sykdommene var aldri et fenomen i tidligere år, når livet var litt tøffere, og når man MÅTTE

stå på for å klare seg. Enten jobber du, ellers så sulter barna.. merkelig at ingen la seg ned «for å dø» tidligere...? Må jo bety at det enten har «plutselig» dukket opp en ny psykisk sykdom etter år 2000, ELLER at sytingen har blitt løftet, forherliget og ubetinget akseptert i en tidsalder hvor vi har for lite å bekymre oss for. 

Provoserende og navlebeskuende. TA DERE SAMMEN!

Du dro frem et 7 år gammelt innlegg for å lire av deg noe pjatt og vas i et forsøk på å provosere lit, men så vet du ikke engang at ME og fibromyalgi er to forskjellige sykdommerr.....pinlig..... Du regner ikke med lang levetid her på forumet skjønner jeg.

Anonymkode: 63daa...132

[Syngensang]

17 minutter siden, Tieen skrev:

ME er en bullshitdiagnose mener jeg. Vi er alle slitne, leie og utslitte i perioder. Når man nærer det negative, omfavner hvor vanskelig alt er, at det er «bare sånn du er, du utslitt MED diagnose», så BLIR man faktisk dårlig. Sånn er den menneskelige psyken. Kan man være så snill å bruke ressursene i medisinsk forskning til ekte sykdommer? Altså, fysiske sykdommer. Disse psykiske sykdommene var aldri et fenomen i tidligere år, når livet var litt tøffere, og når man MÅTTE

stå på for å klare seg. Enten jobber du, ellers så sulter barna.. merkelig at ingen la seg ned «for å dø» tidligere...? Må jo bety at det enten har «plutselig» dukket opp en ny psykisk sykdom etter år 2000, ELLER at sytingen har blitt løftet, forherliget og ubetinget akseptert i en tidsalder hvor vi har for lite å bekymre oss for. 

Provoserende og navlebeskuende. TA DERE SAMMEN!

Ta deg saman sjølv du.

Det fanst folk som låg i årevis før i tida og, du berre høyrer ikkje om dei, for det vart ikkje snakka om.

Trur du verkeleg at nokon ligg på eit mørkt rom med hørselsvern i årevis viss dei har noko anna val? Eg kjenner folk med ME, og det er ikkje tull, det er alvor. ME er forresten ein fysisk sjukdom. 

Dessutan tok folk livet av seg, "vart gåande heime (som av og til var ei omskriving av psykiske problem), vart sende på sinnsjukehus osb før i tida og. 

 

[Anonym bruker]

Skulle ønske du hadde rett!  

Anonymkode: 2b202...97e

[Anonym bruker]

På 20.7.2011 den 0.27, Anonym bruker skrev:

http://no.wikipedia.org/wiki/Fibromyalgi

 

Her står det at fibromyalgi ikke kan diagnostiseres på en håndfast måte, og derfor ser mange den som et syndrom.

 

Hva med leddgiktpasienter da, kan det tas prøver av dem som viser leddgikt?

Ja både blodprøver samt at røntgen viser skjellettforandringer over tid. 

 

Jeg har bechterew og går på MYE medisiner. Jeg er hos revmatolog hver 3.mnd for kontroll. I fjor hadde jeg mye vondt og på kontrollene så så de ikke en økt aktivitet av sykdommen min. De sa dermed at jeg sikkert hadde «kronisk smerte syndrom». Legen sa deretter at det er den såkalte fibromyalgi diagnosen. Altså sa revmatologen at det «nok var det» siden bechterewen ikke var aktiv og ingen andre grunner for smerter. Fikk en følelse ja at dette er en «diagnose» de gir for å gi noe. 

Anonymkode: dff87...efb

[Anonym bruker]

Fibromyalgi er jo i utgangspunktet en utelukkelsesdiagnose. Hvis man har utelukket alle andre grunner til at pasienten har vondt, men smertene fortsatt er der, setter man gjerne en fibromyalgi-diagnose. Men det er også gjerne legene som ikke vet hva de skal sjekke. 

Jeg har SLE med sekundær Sjøgren. Altså en «ordentlig» autoimmun, revmatologisk diagnose, blir fulgt opp av flinke leger, medisinert med blant annet malariamedisin, har likevel en del plager i hverdagen, men klarer heldigvis å jobbe, trene, være en god mamma og holde sykdommen i sjakk for det meste. Med min sykdom (SLE) vet jeg aldri hva det neste angrepet på kroppen min vil være. 

Fastlegen min kalte sykdommen min for fibromyalgi og kronisk smerte, før han fant ut at han skulle ta noen blodprøver. Blodprøvene gav utslag på ANA (revmatisme), Lupus og sjøgrens, og jeg ble henvist til revmatolog. Derfra og utover er jeg blitt mye friskere og bedre fungerende, fordi jeg får riktig behandling og medisiner. Hadde jeg fremdeles «bare hatt fibromyalgi» tror jeg ikke jeg hadde vært i jobb i dag. 

Anonymkode: 45148...23d

[Anonym bruker]

Som en med flere års erfaring med kroniske smertelidelser (såkalt fibromyalgi, smertetilstander i underlivet og irritabel tarmsyndrom), men som har blitt helt frisk igjen, har jeg noen betraktninger: Jeg skjønner ikke denne tankegangen om at det enten må være en fysisk sykdom, som ikke henger sammen med det psykiske, eller så er det ikke en "reell" sykdom. Vi vet hvor sterk sammenhengen mellom det fysiske og det psykiske er. F.eks risikoen for å få selv en utpreget fysisk tilstand som hjerteinfarkt øker f.eks. ved depresjon. Det er klart at denne sammenhengen er enda sterkere ved diagnoser som er basert på egenrapporterte diffuse symptomer, som fibromyalgi og ME. Muskelspenninger oppstår for eksempel ofte ved stress og angst, men etter hvert blir smertene i seg selv en faktor som fører til ytterligere spenninger og generell forverring.) Mye dreier seg om et samspill mellom fysiske og psykiske årsaker. Og at det kan være sammenheng med det psykiske, gjør ikke muskelsmertene ved fibromyalgi noe bedre, eller at en med ME ikke er reelt utmattet og kraftløs. En slik tankegang er dessuten både uempatisk og kontraproduktiv. Det dreier seg om reelle plager og smerter, enten årsaken er fysisk eller psykisk. Den uempatiske "det er ikke reell sykdom"-tankegangen som flere her gir uttrykk for, bidrar til at folk låser seg i uheldige posisjoner. De som er syke har et behov for at deres smerte og symptomer (som jo ofte er utpreget fysiske, selv om årsaken dels kan være psykisk) tas på alvor. De har da lett for å tviholde på at det psykiske ikke har noe med saken å gjøre. Den holdningen kan stå i veien for å bli frisk. I mitt tilfelle satte overgrep i tidlig barndom, stress og angst seg i kroppen. Det førte til kroniske smerter og kraftige mageproblemer. Smertene ledet igjen til generell utmattelse. Symptomene var veldig tydelig fysiske, og det tok meg flere år i terapi å avdekke de underliggende psykiske årsakene. Jeg er nå helt symptomfri og i full jobb. Nøkkelen var å bli bedre kjent med seg selv, og lære å ta vare på både kroppen og psyken, og å gi det tid. Jeg kan anbefale yoga, selv om jeg ikke vil presentere en enkelt ting som quick fix.

Anonymkode: 0eff8...24a

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som en med flere års erfaring med kroniske smertelidelser (såkalt fibromyalgi, smertetilstander i underlivet og irritabel tarmsyndrom), men som har blitt helt frisk igjen, har jeg noen betraktninger: Jeg skjønner ikke denne tankegangen om at det enten må være en fysisk sykdom, som ikke henger sammen med det psykiske, eller så er det ikke en "reell" sykdom. Vi vet hvor sterk sammenhengen mellom det fysiske og det psykiske er. F.eks risikoen for å få selv en utpreget fysisk tilstand som hjerteinfarkt øker f.eks. ved depresjon. Det er klart at denne sammenhengen er enda sterkere ved diagnoser som er basert på egenrapporterte diffuse symptomer, som fibromyalgi og ME. Muskelspenninger oppstår for eksempel ofte ved stress og angst, men etter hvert blir smertene i seg selv en faktor som fører til ytterligere spenninger og generell forverring.) Mye dreier seg om et samspill mellom fysiske og psykiske årsaker. Og at det kan være sammenheng med det psykiske, gjør ikke muskelsmertene ved fibromyalgi noe bedre, eller at en med ME ikke er reelt utmattet og kraftløs. En slik tankegang er dessuten både uempatisk og kontraproduktiv. Det dreier seg om reelle plager og smerter, enten årsaken er fysisk eller psykisk. Den uempatiske "det er ikke reell sykdom"-tankegangen som flere her gir uttrykk for, bidrar til at folk låser seg i uheldige posisjoner. De som er syke har et behov for at deres smerte og symptomer (som jo ofte er utpreget fysiske, selv om årsaken dels kan være psykisk) tas på alvor. De har da lett for å tviholde på at det psykiske ikke har noe med saken å gjøre. Den holdningen kan stå i veien for å bli frisk. I mitt tilfelle satte overgrep i tidlig barndom, stress og angst seg i kroppen. Det førte til kroniske smerter og kraftige mageproblemer. Smertene ledet igjen til generell utmattelse. Symptomene var veldig tydelig fysiske, og det tok meg flere år i terapi å avdekke de underliggende psykiske årsakene. Jeg er nå helt symptomfri og i full jobb. Nøkkelen var å bli bedre kjent med seg selv, og lære å ta vare på både kroppen og psyken, og å gi det tid. Jeg kan anbefale yoga, selv om jeg ikke vil presentere en enkelt ting som quick fix.

Anonymkode: 0eff8...24a

Problemet er jo at mange av oss som har en ME-diagnose har hatt et ønske om at det er psykisk. Psykiske ting har man jo et håp om å bli frisk fra, det finnes medisiner og behandling, og selvfølgelig er det prøvd.

Selv ble jeg syk etter en infeksjon, jeg var friskt både mentalt og fysisk før denne sykdommen, men ble aldri frisk etterpå.

Selvfølgelig ønsket jeg å finne løsningen, og at jeg hadde "gått på veggen" eller var deprimert var jo en fin og "enkel" løsning. Da kunne jeg jobbe for å bli frisk. Så selvfølgelig har jeg prøvd både terapi, antidepressiva og å gå turer osv, med dårlige resulteter. Jeg ble bare sykere. Og terapeuten kunne ikke hjelpe meg på annet vis enn å si at du er mentalt frisk og må rett og slett bare lære deg å akseptere at du er fysisk syk.

Så det som hjalp for deg hjelper ikke alle.....

Anonymkode: 91d74...615

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er jo at mange av oss som har en ME-diagnose har hatt et ønske om at det er psykisk. Psykiske ting har man jo et håp om å bli frisk fra, det finnes medisiner og behandling, og selvfølgelig er det prøvd.

Selv ble jeg syk etter en infeksjon, jeg var friskt både mentalt og fysisk før denne sykdommen, men ble aldri frisk etterpå.

Selvfølgelig ønsket jeg å finne løsningen, og at jeg hadde "gått på veggen" eller var deprimert var jo en fin og "enkel" løsning. Da kunne jeg jobbe for å bli frisk. Så selvfølgelig har jeg prøvd både terapi, antidepressiva og å gå turer osv, med dårlige resulteter. Jeg ble bare sykere. Og terapeuten kunne ikke hjelpe meg på annet vis enn å si at du er mentalt frisk og må rett og slett bare lære deg å akseptere at du er fysisk syk.

Så det som hjalp for deg hjelper ikke alle.....

Anonymkode: 91d74...615

Vi er alle forskjellige. Og jeg utelukker ikke at det i noen tilfeller kan være fysiske forklaringer, eller at den utløsende årsaken til ME kan være fysisk. Din og min historie er dessuten ganske forskjellige, så jeg prøver ikke å late som det jeg sier nødvendigvis har gyldighet for deg. Likevel: Også der årsaken er fysisk, spiller det psykiske en rolle, som det gjør for alle mennesker, også for de som er friske, eller som er kreftsyke eller får hjerteinfarkt. Psyken spiller en viktig rolle, og særlig i tilfriskningsprosesser. Folk som har ME (også der årsaken er/var fysisk) tilbringer ofte så lang tid i inaktivitet at det selv for friske mennesker ville ført til stort tap av muskelmasse, utmattelse og vansker med å takle vanlige påkjenninger. Man skal derfor ikke være så skeptiske til folk som blir friske ved hjelp av diverse metoder basert på kognitiv terapi og gradvis eksponering. Også for mange av dem kan det være at sykdommen opprinnelig hadde en fysisk årsak, men at tilstanden etter hvert er blitt selvforsterkende.

Anonymkode: 0eff8...24a