Mannen løftet jenta etter armen..

[Anonym bruker]

etter hun hadde mistet yoghurtkartogen i gulvet, slik at det spurtet utover på veggene..

han løftet henne på en måte så hun har klype merker.. Jeg var ikke her, men fant jenta liggende i senga si å gråte..

 

Er så irritert nå at jeg fikk en sur tone og kjefta til mannen og spurte hva i huleste han ville ha ut av det der.. men han skjønte ikke hva som var galt og nå har han reist til en kompis.....

 

Har nesten lyst til å ta han i armene og løfte han før så å kylpe litt ekstra!! Men vil ikke synke heller...

 

 

 

[Anonym bruker]

det var en unødvendig reaksjon på at hun mistet youghurten.

Uhell kan skje alle.

Hadde blitt dritsur jeg å

[Anonym bruker]

Ja, i følge jenta hadde det vært veldig vondt, det kjentes ut som hun hadde mistet armene, og hun har både klypemerker og blåmerker..

 

Denne yoghurten hadde mannen kjøpt i sverige, og det var av en stor kartong (slik som appelsinjuicekartongen). Så den hadde visstnok dyttet opp korken og han måtte vaske veggen..

 

Ikke ville han gå inn til jenta vår heller.

[Gjest ->>-]

Og fra i morgen av vil du fortsette å oppdra barnet ditt sammen med en far som utøver vold mot det og ikke en gang forstår at det er problematisk?

[Anonym bruker]

Spør han om hva han ville synes dersom han ble løftet etter armen opp i luften av en sinna fet japansk bryter (de er vel litt tyngre enn mannen din men ikke så stor forskjell som mellom barnet deres og faren)..

 

Det er vold når det er blitt merker, iallfall..

 

Alle barn mister yoghurten av og til, og om det så var med vilje så overreagerte han veldig, og på en måte som ødelegger tilliten. Skal hun liksom bli kjemperedd for å gjøre noen ting feil når han er i ærheten eller hva var det han ville oppnå? Lover ikke godt at han bare stakk. Jeg ville bedt han holde seg borte til han hadde tenkt seg om...

[Anonym bruker]

"fikk en sur tone" hihi

[Anonym bruker]

Om det var med vilje eller ikke, aner jeg ikke.. men er ikke rett at han reagerer slikt uansett..

 

Klarte å skrike ut hva han hadde syns om jeg hadde gjort det samme med han, like etter gikk døra igjen og bilen forsvant..

Eneste han klarer å oppnå med dette er vel at jenta vår lett kan bli usikker på han..

 

 

 

[Anonym bruker]

Sånt som skjer fra både barn og forelder sin side når frustrajson og sinne tar overhånd. No big deal. Verden går videre. Skjønner at det ikke er vanlig, så går nok bra. Men han burde snakket med henne etterpå og forklart hvorfor.

[Anonym bruker]

enig med 21:33

[Anonym bruker]

IKKE enig med 21.33. Man bruker ikke fysisk straff mot barna sine og etterpå kommer med unnskyldninger om at "sånt kan skje..." og at så lenge det ikke er "vanlig" så går det bra.

 

Nei, man er ALDRI fysisk mot barna sine. Punktum!

[Anonym bruker]

aldri? :/

[Anonym bruker]

Helt enig!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Man er er IKKE voldlig om man tar barna sine litt hardt i armen en gang i blandt! Hvem er det som ikke har tatt barna sine hardt i armen ?

 

Selvfølgelig er det ikke bra å ta barna sine så hardt i armen at det får blåmerker og mannen din overreagerte, men det skjer de fleste foreldre innimellom .

 

Ungene våres er ikke lagd av porselen og de tåler at vi gjør feil! Det er INGEN foreldre som er feilfrie selv om det kan virke sånn her inne.

 

Jeg skjønner at du reagerer HI, det hadde jeg også gjort. Men er ikke noe å lage en stor sak ut av ...

[Anonym bruker]

Når det kommer både klypemerker og blåmerker så er det faktisk fysisk straff mot barn. Av og til tar man barna i armen fordi de feks løper og gjemmer seg/ ikke kommer når de skal etc. Men det forårsaker ikke blåmerker på et normalt barn.

 

Slik som HI har beskrevet dette så er det fysisk straff og forbudt ved norsk lov.

[Anonym bruker]

Feilfri du eller? Er ikke forbudt etter norsk lov, da hadde du blitt straffet. Har du lest dommer som er avsagt i slike saker, vil du se hva som straffes og ikke. Slikt ville aldri blitt straffet etter dags rettspraksis. Noe som viser at i alle fall dommere har fornuften i behold!!

[Anonym bruker]

Du mener vel at hun skal kaste mannen på dør og nekte ham å se datteren etter dette?

 

 

[Anonym bruker]

Vel, det kan jo hende at han ble sint, og skulle ta jenta ned fra stolen sin f.eks. Dette gjør jeg med jenta vår når hun trasser ved matbordet, kaster mat eller gjør annet som ikke aksepters ved bordet. Er på ingen måte straff i det, men hun prøver gjerne å vri seg unna, og da må jeg faktisk holde litt hardt i henne for å få løfta henne ned for å ta henne ut av situasjonen. Vi bruker en litt mild form for time-out kan du si, men ikke med antall minutter og alt det der, mer en kort pause samt at vi snakker med henne om konsekvensen hvis hun fortsetter. Nok om det... Poenget er at dette muligens ikke var med overlegg fra far. Hva om hun prøvde å vri seg unna, og han tok i litt for hardt? Hvis han ikke ellers er "voldelig", du kjenner han godt og han aldri har gjort noe slik så ville jeg nok ikke sett på han som en voldsmann enda... Gi han en sjanse til å forklare seg! Sier absolutt ikke at det er greit å gi et barn blåmerker eller å miste besinnelsen for at barnet mister en yoghurt. Men finn nå ut om dette faktisk var med vilje ! Han handlet helt klart galt, og iallefall i ettekant når han ikke vil snakke med barnet, eller forklare seg. Men gi han en sjanse til å roe seg ned å forklare seg. Er det virkelig et uhell så forklar at det ALDRI må skje igjen ! Mista han besinnelsen så la nå mannen skaffe hjelp til å mestre sinnet sitt ! Og for all del, skjer dette igjen så KAST HAN UT TVERT !

[Anonym bruker]

Mammaen til Will osv.

 

Du skrev at "Selvfølgelig er det ikke bra å ta barna sine så hardt i armen at det får blåmerker og mannen din overreagerte, men det skjer de fleste foreldre innimellom ."

 

Hvis man tar så hardt i ungene sine at det blir blåmerker av det så er det for hardt. Det kalles vold og er mishandling. Hvis vi ser barn i bhg. det jeg jobber med tydelige blåmerker rundt armene, og det gjentatte ganger, så er vi pliktige til å melde fra.

 

Barn skal ikke være redde for at foreldrene deres er brutale på den måten, og derfor har vi lover som skal hindre nettopp vold mot forsvarsløse barn.

 

Jeg håper ikke lille William har slike blåmerker så ofte.

[Anonym bruker]

"Jeg håper ikke lille WIlliam har slike blåmerker så ofte"

Den var usmakelig.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Herregud 00:41, nå må du gi deg også må du lese hva jeg skriver!

 

Ja, tar man så hardt i barnet sitt at det får blåmerker så er det for hardt! men om det skjer 3 ganger i løpet av 18 år så er IKKE det misshandling.

 

Hvem er det som ikke har tatt ungen sin litt hardt i armen da? Og barn tåler det, de er ikke lagd av porselen og må pakkes inn i bomull.

 

Min sønn får veldig lett blåmerker, han er stort sett blå på beina hele sommeren, men han har aldri fått ett eneste blåmerke etter oss foreldrene, så det skal du ikke bekymre deg over ...

[Mamma`n til Will& Ailo]

Takk 00:45 . Jeg syns også den var ganske kvalm..

[Anonym bruker]

Jeg er IKKE enig med deg mamma`n til Will og nurket!

 

"Hvem er det som ikke har tatt ungen sin litt hardt i armen da? Og barn tåler det, de er ikke lagd av porselen og må pakkes inn i bomull."

 

Det er ikke greit å ta hardt i armene til barn! Jeg har aldri gjordt det! Når mine gjør noe galt snakker jeg med de! Jeg tror man kommer lengere med å snakke med de enn å straffe de fysisk.

 

Barn skal ha trygge rammer rundt seg! De skal ikke gå rundt å være redd for å fortelle om de har gjordt noe galt.For da kan de bli straffet fysisk.

[Anonym bruker]

Noen ganger så gjør vi foreldre gale ting, som f.eks. å reagere voldsomt på en bagatell. Her har mannen din gjort det.

 

I utgangspunktet så kunne han bli tilgitt selv om han reagerte altfor sterkt, men når man i tillegg ser hva han gjorde ETTER at skaden var skjedd så blir jeg veldig skremt av hans oppførsel.

 

En ting er å reagere kraftig, for så å skjerpe seg og roe seg ned, men han ville altså ikke inn på jenta sitt rom for å snakke om dette og be om unnskyldning. Han forstod altså ikke at det han gjorde var galt. Dattera har klypemerker og blåmerker og ligger på rommet sitt og gråter, og han skjønner ikke en gang alvoret. Dét synes jeg er ille!

[Anonym bruker]

Jeg synes det faren gjorde mot datteren sin var veldig galt, og er enig med andre i at oppførselen hans etterpå virkelig var alarmerende. Hadde min partner sagt til meg at jeg tok alt for hardt i armen til barnet vårt så hadde jeg blitt lei meg og fått fryktelig dårlig samvittighet. Denne mannen virker veldig umoden, og ikke som en stabil og trygg far.

 

Datteren til HI må ha oppfattet dette som veldig vondt og trist, og det er ingen tvil om at en slik opplevelse setter vonde spor i et ungt barnesinn. Slikt må barn skjermes for uansett hva som skal til for å få til det. Hvis far ikke viser anger eller later til å forstå rekkevidden av det han gjorde så burde kanskje andre enn mor snakke med ham.

 

Det at enkelte, som "Mamma'en til Will. og nurket", prøver å normalisere slik atferd og hevder at alle foreldre gjør slike ting iblant reagerer jeg kraftig på. Gode, trygge foreldre kan også bli sinte, men vi gir ikke ungene våre blåmerker. Om noen foreldre har dårlig samvittighet for at de er hardhendte med barna sine så la dem ha det. Men ikke påsta at alle gir barna sine blåmerker iblandt, for det stemmer ikke.

 

 

[Anonym bruker]

Har man fri barneoppdragelse, så skjer ikke sånne ting. For da får barna lov til å gjøre alt de vil, da de selv må bestemme og finne ut hva som er rett/galt, lurt/lite lurt osv. Siden jeg gjentatte ganger har sett hva resultatet av en slik oppdragelse kan gi, så er det bedre å gi barna noen blåmerker innimellom. Hvis det blir resultatet av en impulsiv handling fra foreldrenes side.