Er pappaer like gode omsorgspersoner som mammaer?

[Anonym bruker]

Broren min har akkurat fått vite at eksen hans (nylig slutt) er gravid med hans barn, 6 måneder på vei. Hun har selv bare visst det et par uker. Hun er ikke veldig begeistret, og ønsker egentlig å adoptere bort barnet. Han derimot, er inne på tanken om å ta det fulle ansvaret for barnet. Bli alenepappa rett og slett. Han er en utrolig snill person, ser viktigheten av å ordne litt opp i livet sitt (økonomi ol.) for å gi barnet best mulig oppvekst, og virker som om han forstår alvoret i situasjonen. Jeg er så stolt av han for at han ikke bare tar den "letteste utveien", og sier fra seg ansvaret og adopterer bort barnet. Han må virkelig være unik! Måtte bare få sagt det..

 

Så, tror dere pappaer kan være like gode omsorgspersoner som mammaer?

[Anonym bruker]

ja her i huset er pappa like bra som mamma. jeg syns min mann er utrolig flink. tar seg av begge unga og trår til når det er noe ekstra med dem. vi deler på alt av syke barn, og mye annet. nå er han hjemme i permisjon.. han skal ha 16 uker og han stor trives selv.

 

 

[Anonym bruker]

Selvfølgelig.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig. Det å være en god omsorgsperson er i kraft av person og ikke av kjønn

[Anonym bruker]

ja, det mener jeg helt bestemt. Her i huset hadde det nok blitt forskjell på om jeg eller pappaen skulle sittet alene med ansvaret dersom noe skjedde med en av oss, men tror ikke det ene ville vært bedre enn det andre. Kommer mer an på person enn kjønn tror jeg, og de aller fleste har evne og kjærlighet til å ta seg av barna sine på en god måte. Noen har nok mer bruk for hjelp og støtte fra omgivelsene enn andre (gjelder både kvinner og menn)...og har inntrykk av at alenefedre automatisk mottar mye mer støtte enn alenemødre. Samfunnet ser altså annerledes på det, men i bunn og grunn er vi foreldre som elsker barna våre, menn som kvinner.

[Anonym bruker]

Mor og far er lik viktig for et barn og begge kan være like gode omsorgspersoner. Eneste fordelen mor har er at hun har puppen. Men det er jo bare å gi erstatning:) Blir folk av flaskebarn også

 

 

[Anonym bruker]

Er enige med dere. I denne situasjonen vil jo ikke mor beholde barnet en gang, og da stiller det seg jo litt annerledes. En person som vil være forelder, vil jo gjøre en bedre jobb enn en som ikke vil det.

 

Jeg syns situasjonen er så spesiell. Tror aldri jeg har hørt om lignende, der mor fraskriver seg ansvar, og far tar dobbelt opp av ansvaret.

 

Jeg skal ihvertfall støtte broren min så mye jeg kan i tiden fremover Er så stolt av at han manner seg opp og tar ansvar!!

 

HI

[Anonym bruker]

I utgangspunktet ja, men og ja jeg synes det er et men så tror jeg nok de fleste jenter faller det mere naturlig for. Men om en mann ønsker og være det så tror jeg nok han vil kunne være like god som en mor.

[Anonym bruker]

Det er veldig individuelt, men jeg tror at kvinner er bedre omsorgspersoner. Vi er ofte mer omsorgsfulle, har jeg inntrykk av. (Men det er på generell basis).

Jeg har jobbet som mye rart i mitt liv. En jobb var på sykehjem. Jeg vil påstå at 80% av de besøkende var kvinner.

Jeg tror hos de, som sagt på generell basis, har det med å tenke mer på andre, bry oss mer om andre og vise mer omsorg. Vi er flinkere til å snakke om ting også.

Når det er sagt, så er det mange menn som er gode omsorgspersoner, og mange damer som ikke duger.

[Anonym bruker]

Her i huset er det sånn ihvertfall.

[Anonym bruker]

Nå er jeg litt slem, men jeg synes det er latterlig at du er så fryktelig imponert over at broren din ikke vil adoptere bort barnet sitt. Du mener til og med at det er unikt. Det er jo barnet hans! Jeg synes det er en selvfølge at han tar ansvar. Det er heller ikke helt umulig at mor kommer på andre tanker etterhvert, så det blir deling av ansvar.

[Anonym bruker]

22;18, jeg er HELT enig! Det er ingenting unikt med å ville ta vare på sitt eget barn. Det er derimot veldig unikt å ikke ville det.

 

Syns ikke nødvendigvis (i mitt tilfelle) at fedrene til mine barn ville vært en bedre omsorgsperson enn meg, jeg ville nok strekke det så langt å si at jeg er bedre, hvertfall enn pappaen til eldste barnet. Mannen min kan være like god, kanskje.

[Anonym bruker]

Ja, det tror jeg, men jeg tror kanskje ikke det kommer så naturlig for dem som for de fleste kvinner. men når de får brukt litt tid med barna så er de jo absolutt like gode omsorgspersoner.

[Anonym bruker]

JA! Menn kan være like gode omsorgspersoner som damer, noen ganger også bedre. Det avhenger ikke av kjønn, men av personens egenskaper.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner mange menn som tar ansvar for barna sine. Hva er unikt med det? Er det ikke en selvfølge?

 

Dette er jo det som som regel skjer når mor ikke vil eller kan........

 

MEN jeg mener bestemt at de første årene at et barns liv, så er mor den beste omsorgspersonen.

[Anonym bruker]

Spm ditt er vel heller om DU(HI) tror fedre kan være like god omsorgsperson som mor?

Siden du opphøyer din bror så til de grader og mener han er unik siden han ønsker ta vare på sitt eget barn må du jo selv ha et ganske dårlig syn på fedre?

 

Det er vel heller normalt det din bror gjør. De fleste menn ville nok gjort det samme. I så måte er det langt fra unikt.

[Anonym bruker]

Måtte jo komme noe slikt. Kan jeg ikke få være stolt av broren min da? Jeg mente ikke at det er unikt at en mann tar ansvar, jeg mener bare at situasjonen er ganske uvanlig. Det er uvanlig at en mor IKKE vil ha barnet sitt, men faren vil. Man hører jo ofte at det skjer andre veien. Var det jeg mente, ikke at det at han vil beholde barnet var så unikt. Men jeg er likevel stolt av at han, og den må jeg få lov til å ha

[Anonym bruker]

Pappaer er anderledes enn mammaer..det er oftest ikke de som skaper de små koselige stunder i ett hjem.. men når det er sagt så er det oftest ikke mammaene som blir til klatrestativ i ett hjem heller..

 

Så når vi ser bort ifra at menn og kvinner er forskjellige.. så tror jeg at de kan være like flinke til å ta vare på, og oppdra barn på en god og omsorgsfull måte..

[Mamma`n til Will& Ailo]

Pappaen min var alenefar for meg fra jeg var 4 år og søsteren min som da var tenåringen . Det var ikke vanlig på 80 tallet . Han var en veldig god omsorgsperson for oss , mye bedre enn mamma var.

 

Er veldig stolt av pappaen min

[Anonym bruker]

Ja, det tror jeg.

En omsorgsperson er ikke avhengig av kjønn, men av interesse for barnet og vilje til å gi barnet en god oppvekts.

 

Cred til broren din, det skulle vært flere som ham

[Anonym bruker]

Men hva slags oppfølging har eksen hans fått? Jeg oppdaget selv at jeg var gravid i uke 16, men trodde da at jeg var maks i uke 5. Uka senere viste det seg altså at jeg var i uke 17, og fikk da bare noen dager på meg å vurdere å beholde eller ta senabort. Jeg følte jeg var altfor langt på vei til å kunne ta abort, så måtte jo bare beholde. Legger ikke skjul på at jeg egentlig ville ta abort, hadde jo blitt slutt mellom meg og barnefar måneden før alt dette skjedde. Så kan jo virkelig sette meg inni det eksen til broren din har gjennomgått.

 

Men jeg fikk masse oppfølging og får det fremdeles selv om jeg er i tredje trimester og vendt meg med tanken på baby. Om jeg ikke hadde fått denne hjelpen aner jeg ikke hva jeg hadde gjort. Beskjeden om at du må ha et barn er jo ikke den de fleste av oss får nå til dags, og det er kanskje vanskelig for mange å sette seg inni den.

 

Om mor ikke greier eller vil ta vare på babyen så er det jo supert at barnet har en far som vil det (akkurat som det omvendte). Men tror ikke broren din er unik, er bare situasjonen rundt dette barnet som er litt annerledes enn vanlig. Husk at i Norge så kan man ikke adoptere vekk barn slik man ser på tv fra USA. Broren din må altså belage seg på at eksen hans når som helst kan komme med krav om samvær.

[Anonym bruker]

Som alle andre mennesker er mammaer og pappaer forskjellige så ja, noen pappaer kan være like gode og andre ikke

[Anonym bruker]

Hadde pappaer vært like gode omsorgspersoner som mammaer, så hadde de også kunnet bært frem barn. Med andre ord Nei, det er de ikke.

[Anonym bruker]

Tror han må belage seg på at x'n kommer til å ville beholde etter fødsel...

[Anonym bruker]

Jeg er ikke sikker på hva slags oppfølging hun får. Jeg kjenner henne ikke så godt, møtte henne bare en gang, de var bare sammen noen måneder. Men vet hun har vært på en ultralyd og fått bekreftet at alt var bra, og bekreftelse på hvor langt hun er på vei. Så skal hun på ultralyd igjen om en uke, og da skal broren min være med.

 

Skjønner at noen reagerer på at jeg "opphøyer" broren min, men jeg syns bare situasjonen er så merkelig, og syns det er flott at han gjør slik han burde, og ikke slik noen ville gjort. Det er jo dessverre et lite ønsket barn, da de ikke var sammen så lenge, og moren ikke har lyst på barnet...

 

Noen mener også at jeg må ha et dårlig syn på fedre, og jeg har kanskje det. Litt skadet av å ha vært her inne og hørt om udugelige fedre i noen år.. Når det er sagt, har jeg troen på fedre som omsorgspersoner. Jeg har selv et mye bedre forhold til min egen far, og hadde det vært opp til meg når jeg var liten, ville jeg heller vokst opp hos faren min, enn hos moren min som har drevet med mye psykisk mishandling over mange år....

 

Jeg håper og tror jo egentlig at hun eksen vil ombestemme seg, og at de kan dele på ansvaret