Samboer og jeg blir ikke enige om framtiden!

[Anonym bruker]

Når dere snart har tre barn sammen stusser jeg på deler av innstillingen din. Som du sier så var du alene den gangen du studerte....du kan jo ikke bruke dette mot han nå! Selv om du var alene den gangen - så betyr jo ikke det at ikke du kan støtte ham i hans utdannelse nå...

Også bruker du en grunn om at hva hvis du støtter han nå - så velger han deg bort etter studiene. Altså har du lagt ned jobb og alenetid for "ingenting"...

Aller først så ville jeg gått inn i meg selv om jeg var deg. Hva ønsker du å få ut av forholdet deres - og så ville jeg spurt han om det samme. Har du ikke tro på en fremtid sammen med faren til dine tre barn?

Det er jammen ikke rart at forhold ryker om man skulle hatt den instillingen!

Man må da ha tro på fremtiden ;-) Er det noe i forholdet deres som tilsier at det ikke kommer til å fungere så lenge?

Jeg synes det er både rett og rimelig at du støtter han i utdannelsen. Ja, det vil bli noen tøffe år - men dere vil tjene på det på sikt. Gjør som de lenger oppe heller med å kreve sæereie om de pengene er så viktig for deg.

Jeg for min del hadde faktisk tatt det som en fornærmelse om mannen min hadde krevd særeie....da hadde ikke jeg hatt tro på at han ønsket en fremtid sammen med meg. Men du kjenner deres forhold best - og gjør det som føles riktig for deg ;-)

[Anonym bruker]

Hvem av dere som harrett synes jeg avhenger mye av om dere faktisk trengeren større bil og om det er nødvendig med den oppussingen du har lyst på. Om rommene er ubebolige og det ikke finnes andre soverom hlder jeg med deg i at dere bør bruke litt på å få det brukbart, om det bare er gammeldags og ikke så pent som du ønsker ville jeg utsatt det til begge er i jobb igjen.

Jeg synes også manne din bør ta opp studielån. Så lenge han studerer er jo det rentefritt. Om dere betaler ned på huslånet med dem eller bare har dem på konto og nyter godt av rentene så er det uansett en lur måte å gjøredet på. Når rentene begynner å løpe kan dere vurdere om det lønner seg å ha mer i huslån og betale ned studielånet eller omvendt.

 

Å ha 300.000,- i reserve hvis han skal studere i flere år kan nok i hvertfal være lurt.

[Anonym bruker]

Vel, med tre barn og tre barneseter, så må vi ha større bil. Soverommene er beboelige, men fra 1973. Resten av huset ser alright ut.

 

Studielånet er jo bare på noen skarve tusen pr måned og de får nok bein å gå på. Han må nok ta studielån samt deltidsjobb, ellers går det bare ikke. Jeg tviler på at jeg kan klare jobbe mere enn 80% med tre barn under fire år.

 

Sånn går det når man utsetter utdannelsen til et tidspunkt det egentlig overhodet ikke passer. Problemet er at han har vært lite motivert og ikke visst hvilket studie han skulle begynne på før nå. Han er skikkelig gira, og jeg vil ikke ta ifra han motivasjonen, men det er søren meg ikke lett når man er tigermamma.

 

Jeg kommer til å bruke alt jeg har i min makt for at ungene skaffer seg en utdannelse mens de enda er unge og ikke har for mange andre forpliktelser. Foreldrene til min samboer har aldri forventet noe som helst av sine unger. De fnyser av at han nå skal begynne, og sier at han heller bare skal ta seg en jobb, at han ikke kommer til å klare det. Han ringte sin mor og spurte henne om hun kunne sende den avanserte kalkulatoren han hadde på videregående, og da spurte hun han om han hadde tatt helt av. Er det mulig? Vel en avsporing dette. Nå håper vi at vi i første omgang får solgt til den prisen vi vil ha, så får vi ta resten senere.

[Anonym bruker]

Forresten... Hvis han har mulighet til å ta en Bachelor først vil jeg absolutt råde ham til dette!! Da har han muligheten til å ta seg en jobb etter 4 år (forkurs + 3 år) dersom dere trenger det. Velger han å gå rett på et fem-årig studie vil han ikke få noen grad etter 3 år, og MÅ derfor fullføre for å få noe som helst utbytte av alle årene han har studert.

 

Jeg regner med at han har søkt seg inn på NTNU siden du skriver siv.ing Selv om han er helt gira akkurat nå, kan det jo hende at det blir tøft etter noen år. Er det ikke mulig å bygge på til en master innenfor det temaet han ønsker (at det kun går som 5-års studie) må dere jo selvfølgelig bare holde ut uansett=)

 

Vil forresten også si at jeg skjønner frustrasjonen din;) Vi skal forresten se etter en Ford S-max nå som vi venter nr 3. Den trenger ikke å være så ALTFOR dyr.

[Anonym bruker]

Eng med deg der.. En vet aldri hva som kommer, og dersom dere bruker opp "dine" penger på HANS utdannelse og han om noe år bare stikker....?? Så får du nok ingen tak for hjelpen der....

Studielån burde han iallefall ta opp, er vel litt stipend å få også..

[Anonym bruker]

Han må ta opp studielån, slik som alle andre studenter om han ikke har penger stående på bok... (eller har en annen inntekt selv som dekker studiene)

 

Han forlanger alt for mye!!!

[Anonym bruker]

Forstår som mange andre her ikke innstillingen din.

Han skal jo ta opp studielån og jobbe, men ikke så mye i eksamensperiodene...det er jo strengt tatt nødvendig for at han skal bestå!

Når det gjelder oppussingen, kan ikke dette ærlig talt vente litt?? Slik at dere har en buffer?

Synes det er veldig rart at du er så opptatt av å ikke "tape" penger på han i tilfelle det skjer et brudd i framtiden... Virker nesten som om du dømmer forholdet nedenom allerede nå.

 

Lykke til med alt, dere finner nok ut av det

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg synes du er helt på jordet! Men det er min MENING. Det btyr ikke at du bør være enig med meg. Vi er i samme situasjon her hjemme nå, men her er det jeg som er studenten. Og hvis samboeren min hadde forlangt at jeg skulle ha jobbet rævva av meg i hele studietia min hadde jeg blitt rimelig frustrert.

 

Hvis jeg skulle jobbet like mye som du forlanger av mannen din, hadde jeg ikke sett noe til barnet vårt. Nå er det forskjell på studier, men studiet mitt er 100%, og jeg bruker mer tid på det enn når jeg jobbet 100%. Så det du forlanger av mannen din da er at han "jobber" 160% eller noe? Vil du ikke heller ha han litt hjemme med barna og husarbeidet?

 

Jeg er utrolig glad for at mannen min ser på mine studier som en invistering i VÅR fremtid! :-) Nå skal det sies at jeg har studielån, men det er jo bare 1/4 av utgiftene vi har per mnd, så han "sponser" jo mine studier på en måte. Jeg jobber også som vikar når jeg kan, men det utgjør toppen 30000 i året. Og det er ikke mange vaktene. Min samboer setter pris på å ha meg hjemme istede så vi kan være en familie selv om økonomien er litt knappere i tre år.

 

Vi skal gifte oss til sommeren og har aldri hatt den diskusjonen dere har nå. Det eneste vi diskuterte før jeg startet studiene var om vi orket å ha så trang økonomi i tre år:-) Vi diskuterer aldri økonomi egentlig. Den som har må bruke, og slik er det! Vi er OSS! Alt vi har er VÅRT!

[Anonym bruker]

Tipper du har ingen barn.... 14:13

[Anonym bruker]

Jeg syns dere skal skrive en kontrakt at om forholdet blir slutt skal han betale tilbake de pengene som er din del av overskuddet fra salget. Å be han jobbe ræva av seg vil jo straffe seg for deg også. Er ikke alle studier som er forenlige med å ha en deltisjobb for folk flest heller, men nå kan jeg lite om hvordan hans studie er lagt opp.

[Anonym bruker]

Kjære vene, er det virkelig ingen som tenker over det åpenbare her? Spørsmålet er ikke om han eller hun har rett, men hva det lønner seg å bruke 300 000 oppsparte/tjente kroner på.

 

1.

Studielån er det billigste lånet man får. Hvis man noengang skal ta opp lån senere i livet, men ikke trenger studielån akkurat nå, lønner det seg allikevel å ta opp studielån nå, og heller spare dem, for så å kunne ta opp mindre av de dyre lånene etterpå.

 

2.

Dere har penger nå, og dere har noe av fast og varig verdi (huset) som trenger oppussing. Hvis dere bruker opp pengene deres på hans skolegang uten å ta studielån, må dere senere allikevel ta opp et mye dyrere lån for å fikse huset. Da kommer punkt 1 inn.

 

Altså: Fiks huset, unngå dyre lån senere. Ta opp studielån og lev på det. Mannen må jobbe i tillegg til studiene, det har alle andre studenter gjort, og det bør også han gjøre, men selvfølgelig kan man regne inn at han ikke skal jobbe i mai hvert år.

 

Drit i hvem som har rett. Lær dere økonomi isteden.

[Anonym bruker]

Jeg er selvfølgelig med på den at man skal jobbe sammen om et mål, og at samboeren min trenger støtte i disse årene er vel udiskutabelt. Det skal han få i form av at vi skal leve på et minimum av inntekt samt at mye av oppdragelsen av ungene faller på meg. Og selvfølgelig skal man ikke tenke at "enn hvis det blir slutt".

 

Jeg synes bare at han tar litt vel lett på denne utdannelsen, og kommer med veldig lite konstruktivt i forhold til hvordan vi som familie skal overleve disse årene. Han har et ønske om å utdanne seg, og jeg heier på ham. Vi kommer til å få et godt liv dersom han klarer det til syvende og sist. Men savner en plan fra hans side, og det engster meg. Når jeg tar opp det eksistensielle problemet som hvordan skal vi klare oss økonomisk, så svarer han at vi har sparepengene etter hussalget. Det synes jeg blir altfor enkelt. 75% av disse pengene er faktisk mine, da 150 000 stammer fra den forrige leiligheten jeg solgte. Det kommer til å gå herrens mange år før vi klarer opparbeide samme summen, fordi herifra og ut kommer vi til å bare få mere gjeld.

 

Jeg kommer ikke ifra at jeg vil bruke noe av pengene på å gjøre loftsetasjen triveligere enn den oransje strietapeten som er der nå. Og bil, ja, det er bare noe vi er nødt til å ha.

 

Takker dere alle for gode innspill og mange gode økonomiske tips, og takk for at dere alle har vært saklige (ikke akkurat vanlig her på DIB).

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg syns tvert imot DU tar litt lett på det med utdannelsen! Det er ikke alle studier som går an å ha som "hobby" - jeg tror det fort kan bli unødig dyrt hvis du legger mye ansvar på han for familieøkonomien - hvis han stryker på en viktig eksamen pga for lite lesetid og må gå om igjen, blir det mye dårligere butikk for dere begge!

[Anonym bruker]

Da må dere finne en mellomløsning! Kanskje det hjelper å ta dette opp med en tredjeperson?

 

For det første, da du studerte hadde ikke du barn, han skal studere nå som han har barn. Så deres situasjon kan faktisk ikke sammenlignes helt. Du har jo ikke sagt noe om dette, men ser at andre her skriver at alle studenter må jo jobbe ved siden av studiene, men jeg har både studert før og etter at jeg fikk barn, og ting kan jo ikke sammenlignes. Jeg har forrsten aldri behøvd å jobbe ved siden av studiene, så det er ikke slik at alle studenter må jobbe (og nei, jeg har hverken formue eller rike foreldre)

 

Synes godt han kan ta studielån, om han består eksamen vil jo 40% bli til stipend og avhengig av din inntekt vil han evt få forsørgerstipend i tillegg. Han vil jo mest sannsynlig få en bedre jobb etter utdanningen og kan da betale tilbake på dette lånet, så det er jo ikke noe stort tap å ta lån.

 

Men hvorfor må han ha deltidsjobb? Du vil heller at han er vekk fra deg og barna for å jobbe for å ha råd til oppussing (av rom som er beboelige) enn at han er hjemme hos familien sin? Og hvorfor skal han studere 100% og jobbe i tillegg når du planlegger å jobbe 80%? Da kan du i alle fall ikke klage på at du får mye alenetid med ungene mens han er vekk.

 

Om du er usikker på forholdet og vil sikre dine penger så må du jo fikse det nå med særeie og skriftlige kontrakter osv.

 

Ang bil må dere jo ha en som greier alle dere. Dere har jo bil nå, så den selger dere og så kjøper dere en nyere bruktbil. Der blir det jo litt utgifter, men i motsetning til oppussing så er dette jo noe dere trenger.

[Anonym bruker]

Detta burde han tenkt før han pulte deg på tjukken. Snakk om nesevis gubbe. Barnehagen er jo gratis, skolen er jo gratis, er han sikra jobb etter detta ?

[Anonym bruker]

Når ble barnehagen gratis?