Hjemmefødsel?

[Sing]

Er det noen som skal vurdere hjemmefødsel?

Jeg har lest så mange gode opplevelser mht. dette og har sjekket mht. sikkerhet og har kommet frem til at dette skal vi gjøre. Fikk støtte fra mannen med en gang - det er ikke en selvfølge.

 

Dersom noen er interessert anbefaler jeg å sjekke info på Tettinntil.com sin medlemssklubb Hjemmefødsel og naturlig fødsel. Kan hende du må være innlogget men jeg tror ikke det hvis du bare skal lese.

 

(Det er også et veldig ok gravidforum der)

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Dette har jeg vurdert ja. Høres veldig deilig og avslappende ut å få gjort hjemme. Så lenge det er en komplikasjonsfri fødsel. Er vel det som gjør at de fleste foretrekker fødsel på sykehuset.

 

Ellers så har jordmor såpass godt utstyr og har såpass god rutine på dette, så hun vasker fort det blodige vekk fra senga, og man kan dusje i egen dusj.

Og barna trenger ikke barnevakt, i tillegg til at alle er hjemme og kan være en del av dette. Også må man ikke ha visit tid å forholde seg til. Så lenge pappa også er med, så tror jeg på en hjemmefødsel. Men min samboer er ikke helt ombord på den tanken

 

Lykke til med deres planer. Håper det går som planlagt!

[Anonym bruker]

Etter fødsele nr en der jeg hadde en kraftig blødning som de sleit med å finne ut hvor kom fra, blødde i overkant av 2 liter og fikk blodoverføring. Det som ble sagt til meg, " hadde du født hjemme så hadde du død...." gjør at jeg ikke tenker på hjemmefødsel. Dersom det skjer noe uforutsett så er dere så sårbare hjemme... Tenk hvor mange babyer og mødre som døde i barsel i gamledager. og tenk at jeg kunne vært død dersom jeg ikke hadde fått øyeblikkelig hjelp.. Nei, fød på sykehus!!

[Sing]

I gamledager var det mange som døde pga helt andre ting, som f.eks. at jormødrene ikke hadde utdanning. De anbefalte f.eks. barselkvinnen å ligge i ro i to uker rett etter fødsel, så det var mange som døde av blodpropp. Ved moderne hjemmefødsel i Norge (alle fødsler etter 1985 ifl. undersøkelsene) har det faktsik aldri skjedd noe farlig. Det er nøye selektering av fødende, som betyr at alt må være perfekt for at du skal bli godkjent. Godkjenningen skjer først når fødselen er i gang.

 

Jrdmødrene er også nøye med vurderingene underveis og sender til sykehus med ambulanse lenge før det krise på gang eller blodtap på gang. I undersøkelsen publisert i Det norske legetidsskrift står bla. at dersom fødselen ikke hadde riktig fremgang så ble overføringen til sykehuset betraktet som hasteoverførsel. På sykehuset er ikke dette noen krisesituasjon, men ved enhver indiskasjon på abnormaliteter hjemme så blir det overførsel til sykehus. I samme undersøkelse er konklusjonen at det ikke er grunnlag til å fraråde fødende å føde hjemme.

 

Det er ganske betryggende å vite at det aldri har skjedd noen uhell ved norske hjemmefødsler.

 

Nei, fød der du selv er trygg, er mitt råd.

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Ja, såpass føler jeg at man burde klare. Jeg bor ikke veeeldig langt unna sykehuset. 20min med bil, kanskje 15min med ambulanse. Så er ikke så engstelig. Og jeg har hatt en frisk, normal og hyggelig fødselsopplevelse. (Naturlig fødsel på sykehus uten noe smertestillende og slik).

Mens jeg også har opplevd en smertefull og forferdelig ks fødsel. Og til tross, så er ikke jeg bekymret for å prøve hjemme. Men, som sagt, så syntes jeg mannen bær være ombord med den ideen om det skal gjennomføres. En fødsel skal jo være en flott opplevelse for alle.

 

Blir det sykehuset, så håper jeg på vannfødsel denne gangen. Og at jeg ALDRI mer skal skjæres i på den måten igjen. Hehe...

[Sing]

Huff, kniven håper jeg at jeg skal slippe ja. Men jeg har ei god venninne som hadde en vond førstefødsel og som fikk helt angst. Hun måtte gå mange vonde runder med sykehuset før hun fikk lov til å ha selvvalgt keisersnitt. De fraråder jo det pga mulige komplikasjoner. Det er så forskjellig hva som føles trygt.

 

Mannen min trådte fram med umiddelbar støtte, litt overraskende på meg egentlig. Det hadde vært helt naturlig med en diskusjon rundt dette sammen. Nå er det egentlig mest informsjonssanking. Har lest de undersøkelsene som finnes mht dette, sjekket sikkerheten mht. sykehus (som altså er den samme som på sykehus ved selktering av fødende) og lest fødselshistorier.

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Je har også sett på mulighetene i mitt nærområde. Og så vidt jeg husker, så er det 2 jordmødre her som tar hjemmefødsler.

 

Jeg har også lest noen historier rundt det, og statestikker og slik. For meg virker det veldig "romantisk". Også er det veldig fristende, med tanke på at vi har to andre barn, å føde hjemme og ikke måtte stresse med barnevakter. I tilleg at barna får være med å oppleve babyen fra 1 stund og hele den første tiden uten å tenke på besøkstider og sykehus forbud

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Jeg har også sett på mulighetene i mitt nærområde. Og så vidt jeg husker, så er det 2 jordmødre her som tar hjemmefødsler.

 

Jeg har også lest noen historier rundt det, og statestikker og slik. For meg virker det veldig "romantisk". Også er det veldig fristende, med tanke på at vi har to andre barn, å føde hjemme og ikke måtte stresse med barnevakter. I tilleg at barna får være med å oppleve babyen fra 1 stund og hele den første tiden uten å tenke på besøkstider og sykehus forbud

[Sing]

Ja helt enig. Så lenge sikkerheten er like god som på sykehus så er dette det beste valget for oss. Faktisk leser jeg mange plaser at ved hjemmefødsler sammenlignet med friske fødende på sykehus så er det mange flere inngrep på sykehusene. Altså mindre naturlig. De kan finne på mye rart tror jeg hvis det er mange fødende som venter på rom osv. Da jeg fødte sist måtte jeg først vente en time i et venterom med sterke og hyppige smerter. Derfor trillet de den andre nybakte mammaen og barnet ut med en gang fødselen var over. Det tror jeg ikke er bra. De skal jo være helt i ro minst to timer etter fødselen. Men jeg hadde ne fin fødsel på sykehus også, og følte meg trygg der, men ingen tvil om at jeg helst vil være hjemme.

 

Her i Bergen er det også to hjemmejordmødre som samarbeider. Hvor bor du da?

 

Romantisk ja.... disse barna er jo fruktene av kjærligheten. Jeg vil ikke ha sykehuset involvert med mindre jeg er behov.

 

Har du sett filmen "orgasmic birth"? Har ikke sett den enda men fått den anbefalt.

[Anonym bruker]

Men Sing, uforutsette ting kan skje.. Det er jeg som er anonym tidligere i tråden din.. Jeg fikk en styrtblødning som ble oppdaget da morkaka kom ut, alt forløp som en drøm før det. DA morkaka kom kom også to liter blod. Det kom inn 4 leger, sykepleiere osv og jeg ble i hui og hast skrudd sammen og kjørt til oprasjonsstua. Hadde jeg vært hjemme, noe jeg kunne vært så hadde det ikke gått bra med meg. Og det er klart at uvitenhet var en av årsakene til at man opplevde dødfødsler og døde mødre i gamle dager, men var nok mange ting leger kunne fikset idag. For å si det sånn så hadde ikke en jordmor klart å hjulpet meg i min situasjon. JOrdmora gikk over til å bli den som satt å strøk meg på kinnet og sa at det nok kom til å gå bra..

 

Mener forsatt at det er skummelt å føde hjemme for uforutsett ting kan skje..

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Uforutsetteting kan skje på sykehuset også, som ikke leger klarer å gjøre noe med. Dødfødsler og død i barsel under hjemmefødsler tidligere kom jo av at man ikke hadde tilgang til sykehus og legehjelp i samme grad som vi har i dag. Statestistisk er det jo mindre hyppighet av dette under hjemmefødsler enn på sykehus. Dette er nok mye pga stresset man kan oppleve på et sykehus, og alt det unaturlige som skjer rundt en fødsels på sykehus.

Jeg skjønner du fikk skrekken. Men det er ikke det samme som at man skal skremmes vekk fra å gjøre noe som er så naturlig som å føde under mer kontrollerte og rolige omstendigheter. Jeg tror ikke det finnes en eneste kvinne pr dagsdato som ikke alt har vurdert den risikofaktoren. Så da blir jeg litt lei av å lese om alle de som skal skremme og skrike om alle farene ved å føde slik kvinner har fødet i mange tusen år.

 

Det er slik skrekk som fører til unaturlige fødsler, der mor og barn er fulle av morfin og smertestillende. (Ikke kritikk mot at man gjør dette, men det i realiteten også en risiko).

 

Men noen risikoer er mer akseptert enn andre. Man kan bli lam av epudural, babyen kan dø fordi kroppen mister følelsen og ikke lengere dytter ut barnet selv. Det setter seg fast og mister oksygen. Ks kan føre til astma for babyen og store komplikasjoner i ettertid for mor. Problemer med amming og det er en stooor fare for blodpropp. Ikke minst, så kan mye vaktskifte, trøtte leger og jordmødre som skal ha ansvar for MANGE pasienter i seg selv utgjøre en større fare enn et par jordmødre som følger DEG og ingen andre under hele prossesen.

 

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Jeg bor på Lier. Og så vidt jeg husker, så er det et par jordmødre som tar hjemmefødsler her også. Men vet ikke om de samarbeider. Har hørt at de fleste ønsker å være to, for å ha noen å diskutere med og ta vurderinger underveis. Så får se. Er såpass tidlig enda, så har ikke hatt første jordmortime enda. Og jeg aborterte i mars. Så jeg tørr på EN måte ikke helt å planlegge for mye.

Men har snakket mer med mannen nå da. Og han har satt seg ned og lest litt selv og er nå mer positiv til det.

Så da håper jeg også at jeg får klar signal fra legen om at jeg er frisk nok til det, så jeg kan ha mitt 3 barn hjemme her under myyye hyggeligere omstendigheter.

 

Blir fint om samboern kan sove med oss om natta. Og at barna ikke må ha barnevakt og bli kjørt frem og tilbake mellom barnevaktene og sykehuset for å se oss. Nei, jeg håper skikkelig på en hjemmefødsel

 

Har ikke sett filmen, men har selv sett den er anbefalt

Kanskje noe man kan leie på biblioteket?

 

[Anonym bruker]

Ja, nettopp.. uforutsette ting kan skje på sykehus også... og heldigvis klarte de å redde meg.. Blir utrolig provosert av at du sier at jeg sier dette for å skremme folk osv.. jeg sier dette fordi det er min historie. Det hører også til min historie at jeg fikk en ny styrtblødning hjemme på badet alene med babyen min på 13 dager. Blødde igjen to liter og ble henta med ambulanse. REster av morkaka.

 

Jeg var nettopp gravid, men oppdaget en MA i uke 11. Måtte ha utskrapning, men da jeg oppdaget at jeg var gravid så bestemte jeg meg for keisersnitt. Du skal også vite at etter to styrtbløndinger og en infeksjon så fikk jeg ptsd som jeg ikke unner noen å oppleve. Det å ha fryktet for sitt eget liv er en tøff greie å komme igjennom.. Og heldigvis var jeg på det tryggeste stede jeg kunne vært da jeg fikk en ukontrollert blødning.''

 

Til info så skulle jeg født på ABC, men de merket ikke at jeg hadde fått starten på svangerskapsforgiftning, det ble oppdaget av en lege på ullevål. Det hadde vært farlig for både babyen og meg dersom jeg feks hadde fått akupunktur under fødselen. Jeg fødte uten epidural, og jeg har ingen tro på at alle smertelindringene de bruker er så sunne for babyen. Men dersom ting ikke går bra så har man det man trenger av medisinsk personale og utstyr. jeg trekker meg nå fra denne debatten, og håper dere får fine fødsler i januar:) enten hjemme eller på sykehus! Lykke til!

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Du har jo dine poeng. Men som sagt i mitt tidligere svar til deg. I gammle dager så hadde man ikke tilgang til legehjelp og sykehus som man har i dag. Og dermed så er en hjemmefødsel ikke noe som lar seg gjennomføres om det er risikofaktorer som DU opplevde. Dine komplikasjoner ble jo opptaget FØR du skulle på ABC. Og du er også i en risikogruppe som gjør det umulig for deg å føde hjemme på en trygg måte. MEN, dette er faktorer som ikke leger før i tiden viste noe om. Min adoptivmors mor døde jo i barsel pga svangerskapsforgiftning. Dette hadde de ikke så mye kunnskap om da. Men pr i dag så hører det til det absolutte sjeldenhet at skulle skjedd i Norge. Dette pga vi gravide her blir så utrolig tett fulgt opp.

Det kan så klart oppstå komplikasjoner som ikke kan forutsees før fødsel, men det er som regel noe som fører til at det er en hardt, vanskelig og laaang fødsel.

Om det skulle skje hjemme, vil jordmor umiddelbart ringe etter ambulanse (her har jordmor en langt kortere terskel enn de har på sykehuset), og man blir fulgt opp igjen av leger.

 

Jeg syntes kjempe synd at du oppleve så mye leit. Men jeg syntes likevel at innlegget ditt virker ment for å skremme. Og beklager at jeg føler det slik.

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Dette er en kosehistorie det:

http://hjemmefodsel.blogspot.com/2011/03/arets-frste-varbarn-langt-ut-pa-prrien.html

[Anonym bruker]

Du trenger da ikke å beklage det du føler... Men min fødsel varte i 2,5 timer og hadde perfekt fremgang.. Igjen så ønsker jeg dere lykke til! Og en ting til, min histore forteller jeg ingen av mine venninner som skal ha barn. nettopp fordi den er skremmende!! Men når man legger ut en tråd om folks synspunkt på hjemmefødsel så får man også de som ikke er positive.. sånn er det bare!

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Det er sant. Også får man jo da også motarrgumenter når noen er uenige. Sånn er slike forum. Vi er jo ikke uenige på akkurat det da

[Sing]

Risiko:

Jeg har nå endt på at det jormødrene og legene fra fagmiljøet som har skrevet i Norsk legetidsskrift som jeg vil forholde meg til mht. risikovurderinger ut i fra nøye selektering av kvinner til disse fødslene.

Jeg skjønner deg svært godt og forstår at du føler deg tryggest på et sykehus. Min søster hadde samme historie. Hun mistet to liter blod veldig raskt. Med henne valgte de å ikke gi blodoverføring. Du trengte det helt sikkert! Hun trengte det ikke. Det er sikkert ulike måter å forholde seg til dette på, akkurat som ved fødsel. Heldigvis gikk det bra for deg med ambulanse også da du var hjemme og fikk blødning. Slik er det med hjemmefødsler også. Dersom noe uforutsett skjer, er det ambulansetransport. De gangene det har skjedd uforutsette ting ved en hjemmefødsel har det altså blitt overførsel til sykehus og det har aldri vært dødsfall eller uhell mht. undersøkelsen som ble publisert 2008:

 

http://tidsskriftet.no/article/1753804

 

Aktualitet mht. tråd:

Tråden var formulert som en henvendelse til dem som har vurdert hjemmefødsel, ikke de som er skremt av det. Men jeg har likevel kunnet utnytte dine innlegg og din historie til å bli enda tryggere på kunnskapen om hjemmefødsel. Ting står bare stille dersom det ikke er noen motstand. Det vet alle som har holdt på med f.eks. forskning.

 

Inspirasjon:

Jeg synes likevel det har vært interessant og lese dine innlegg, som til tross for dein mening virker unødvendig skremmende. Det er en enkelthistorie som ikke har noe med hjemmefødsel å gjøre, men med sykehusfødsel, mener jeg. Men på grunn av dine innlegg er blitt enda sikrere i min sak. Jeg har sjekket kilder og undersøkelser ekstra nøye og funnet ut, på grunnlag av denn objektive informasjonen, at en naturlig fødsel hjemme, dersom en blir godkjent av de strenge kravene, kanskje er mer sikker enn en fødsel ved sykhuset. Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente? har allerede nevnt tryggheten og forholdet til jordmor, som igjen fører til mindre risiko for behov for kunstig inngripen. Jeg har hatt føttene mine godt plantet i åkerjorda på vestlandet og alle som har vært på en gård vet at du aldri flytter ei ku som har fått veer. Da kan fødselen stoppe opp og det innebærer stor risiko. Slik er det med kvinner i fødsel også. Gro Nylander skriver i sin bok "På vei" om kvinner som har rier som kommer inn til sykehuset og så stopper alt opp. Da blir det plutselig aktuelt med medisiner som får ting i gang kunstig, som igjen gjør det høyaktuelt med epidural - og sånn kan det balle på seg.

 

Du skriver også at du hadde en normal fødsel med normal fremgang. Men en fødsel som bare varer i 2,5 timer tror jeg regnes som styrtfødsel. I tilfellet styrtfødsel så får den fødende åpning alt for raskt og jeg tipper at jordmor i et sånt tilfelle nok hadde sørget for en overføring til sykehus. Nå vet jeg ikke om dette er tilfellet likevel i ditt tilfelle, men det virker som du uansett er fornøyd med ditt valg om sykehusfødsel. Din trygghet er det viktigste.

 

Konklusjon:

Det er fint med innspill og motargumenter som gjør at vi kan reflektere over dette. Nå tenker jeg at videre i tråden kan vi kanskje møte andre som har vurdert hjemmefødsel. Dele tanker og erfaringer sammen. Alt mulg av spørsmål og tanker!

 

Anonym - lykke til med neste graviditet og fødsel og takk dine innspill.

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Veldig godt og demokratisk skrevet Sing

 

Elsker å lese innleggene dine. Du virker så harmonisk og rolig. Kjenner det "smitter" over mens jeg leser God at det finnes slike som deg i slike sider, som beholder fattningen og bare er kjempe sakelig

 

Blir litt for hormonell og engasjert til tider jeg da

[Sing]

Det er godt med levende mennesker Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?! Jeg regnes ikke som den mest saklige og rolige i mitt fagmiljø, som er ved en undervisnings- og forskningsinstitusjon i Oslo, og har bla. av den grunn lært noen veldig effektive meditasjonsteknikker - det har kommet godt med i prøverørssituasjon, som vi må gjennom. Og det kommer godt med i debatter også.

 

Je, hormonene regjerer her også. Kvalm og sulten, og greier ikke spise så mye. Har gått til akupunktur for kvalmen, det har hjulpet en del.

 

Det virker som du også har bestemt deg nå for å gå for hjemmefødsel? Jeg blir bare mer og mer fornøyd med valget mitt/vårt.

 

Det er et hjemmefødsel-forum her på BIM også. Har du vært inne der?

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Det har jeg. Har sett dine innlegg, så fant ut jeg ikke behøvde å tipse deg om det. Hehe.

 

Ja, om jeg får lov, så vil jeg ha hjemmefødsel. Jeg kommer til å gråte om det ikke lar seg gjøre. Samboern var jo først ikke helt komfortabel med det. Men etter en del info søk og noen linker fra meg med pappablogg og lommelegen, så har han også begynt å glede seg over tanken og valget. Men han er veldig opptatt av at legene gir oss en go. Har et par usikkre elementer i svangerskapet som må utredes før vi kan få noe endelig svar.

 

Men jeg er så forelsket i ideen, at jeg vil gjøre alt jeg kan for det. Ser ikke for meg en mer behagelig fødselopplevelse og barseltid enn å føde her i trygge og kjente omgivelser.

 

*drømme, drømme*

 

Men du bor i oslo altså? Trodde du var i fra Bergen jeg. Kanskje vi kunne møttes en gang over en "kaffe". (drikker ikke kaffe jeg, men du kan gjerne ta en kopp). Hadde været gøy å ha en skikkelig samtale en dag

[Sing]

Ja det hadde vært hyggelig. Men jeg bor altså i Bergen dessverre. Fillen! Vi får ha våre samtaler her inne enn så lenge.

 

Vi er veldig komfortable med tanken på hjemmefødsel vi også nå og har bestemt oss for det dersom vi blir godkjent.

 

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Huff. Nå kan det se ut som drømmen om hjemmefødsel kan bli spolert. De har funnet mye proteiner og blod i urinen. Og nå ser det ut som de mistenker autoimun sykdommer (men vet ikke helt hvilke). Skulle jeg ha noe som gjør at denne graviditeten blir en høyrisikograviditet, så lurer jeg på om jeg får lov å føde hjemme Jeg vet ærligtalt ikke nok om dette enda. Men må bare dele dette. For det gir meg mange tanker, og nå bekymrer jeg meg mye for babyen. Jeg vil ikke få beskjed om at jeg kanskje vil ha større risiko for å miste babyen igjen

[Sing]

Kjære deg.

Det viktigste nå er å tenke på helsen din og på hva som er det tryggeste valget fro fødselen. Det er fremdeles mulighet for at du kan føde hjemme, så ikke bekymre deg i tilfellet det ikke går. Den sorgen tar du DERSOM den kommer. (Det sies at 80 % av alle bekymringene våre er grunnløse....) Du får uansett et trygt fødevalg for babyen og deg selv. Du kommer til å føle deg tryggest der du blir anbefalt å føde av jordmor.

 

Jeg føler med deg og håper alt skal gå bra. Jeg håper de tar feil og at det ikke er noen autoimmun sykdom. Men det er mange autoimmune sykdommer som er vanlige og som er greie å leve med. Men jeg vet hvilke tanker du slikter med. Jeg har en søster som har en autoimmun sykdom, og hun har født to friske, fine barn helt til termin.

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Herlige ord som vanlig Sing. Ja, jeg har jo fødet to friske barn selv før. Og som du sier, noen av disse sykdommene er jo relativt lite merkbare. Så håper det er en slik en. Ja, jeg må bare tenke positive tanker og ikke ta sorgen på forskudd.

 

Sitter og ser på fødeavdelingen på TvNorge. Og må si at jeg bare får mer og mer lyst til å slippe sykehuset denne gangen. Krysser fingre og tær