Akk... Stemor? Såå ung...?

[Anonym bruker]

Jeg er så nervøs.. Han har ei datter fra før, jeg har en gutt fra før.. Vi flyttet sammen om en mnds tid... Han har vanlig samvær ala annahver helg og en dag i uka.. Jeg er så nervøs for jeg har aldri truffet mamman til fattes hans.. Vi er unge, 22 vi begge mødrene... Håper bare hu er vennlig innstilt, så skal hvertfall jeg gjøre det jeg kan for å a en god tone! Hva gjorde dere når dere ble stemødre?)

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke deler av teksten!

[Anonym bruker]

Skriveleif ja.. Dattera og flytter skulle det stå..

 

Hi

[Anonym bruker]

jeg er ikke stemor selv men jeg er en mamma.

 

har ingen stemødre til mine egne barn. men jeg tenker meg at om jeg og mannen skulle gå fra hverandre håper jeg at han finner seg en som er glad i barn og som liker våre barn og har lyst til å være en del av livene deres og som vil bidra til at barna får en god oppvekst og oppdragelse.

 

så hvordan vidre formidler man det?

 

vær nyskjerrig på barnet og henne forsøk og sammarbeid med henne fra første stund. lag gode avtaler med henne om hvordan ting skal gjøres og følg avtaler. fortell morsomme ting som dere har gjort og ting du har oppdaget at barnet kan eller liker å gjøre. og spør om tips til ting dere kan gjøre med barnet.

 

det å vise positiv interesse er aldri galt. men vis tydelig at du er klar over hvem som er mor til barnet og respekter henne,

 

uansett hvor vanskelig det kan være å sammarbeide snakk aldri dritt om barnets foreldre. det gjorde min stemor altid og det var utrolig sårende for meg ikke turte jeg fortelle det til mamma heller. jeg var redd for bråk.

 

når dette er sakt så mener jeg ojo også at en som mamma med en ny stemor til eget barn og forholde seg til skal være like åpen og positivt nyskjerrig i forhold til stemoren til sitt barn. det er slutt med eksen og han ahr ny dame og det må man forholde seg til på en skikkelig måte. man har barn sammen og må sammareide om barna og det vil bare gangne barne og en selv om man sammareider godt med eksen og hans kjæreste.

[Anonym bruker]

Dytter

[Anonym bruker]

Dytter

[Anonym bruker]

Dytter

[Anonym bruker]

Takk for flott svar! Jeg skal gjøre alt jeg makter for at dette skal gå bra! Litt nervøs for det første møtet men det går vel fint.. Håper jeg:) jeg skal være rettferdig og klar på at jeg på ingen måte vil "ta over" som mor på noe sett å vis.. Håper bare hu er like positiv innstillt på dette.. Jenta de har sammen er ei flott og kjempesøt jente, så det blir ikke vanskelig å ha noe å snakke om når vi en gang treffes. Skryte litt av jenta og bare være blid og positiv tenker jeg:).

 

Hi

[Anonym bruker]

tenk litt på hvordan du kunne tenkt deg hvis far til ditt barn fikk seg kjæreste og skulle bli en del av deres liv. hvordan ville du taklet det og hvordan burde hun forholdt seg til deg og sønnen din?

 

positivitet og sammarbeidsvilje når langt tror jeg.

[Anonym bruker]

Ja det er sant.. Jeg ville nok vært klar på hvem er mamma og hvem som ikke er, men jeg ville nok stillt med et åpent sinn og vært blid og hyggelig tenker jeg.. Vanskelig for meg å forestille meg da min sønn ikke har noe far desverre..

 

Hi

[Anonym bruker]

ja det er jo litt vanskelig da ja.

 

lykke til tror nok det ordner seg fint for deg du vikrker jo til å være en som liker datteren hennes og og virker som du ønsker å ha en god kjemi og da skal det vel godt gjøres å ikke få det til tror jeg.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for det! jeg ønsker meg selv lykke til også håper det går fint:) takk for svar:)))

[Anonym bruker]

alle har en far... må to til for å lage en baby...

[Anonym bruker]

13:43 det var ett smart inlägg.... FAKTA: inte alla har en FAR!

[Anonym bruker]

Alle har en biologisk far, men såklart kan denne ha rømt eller gått bort.

[Anonym bruker]

Enhver idiot kan bli far, men det kreves en MANN for å være pappa!

 

 

[Anonym bruker]

Om dere er så seriøse at dere skal bli samboere om en måned, hvorfor har du da aldri møtt moren til jenta?

 

 

[Anonym bruker]

Vel, jeg vet ikke.. Mamman hennes bor et stykke unna, og det har liksom ikke hendt seg sånn at jeg har vær med på levering eller henting! Så sånn er det... Alle har en far, biologisk. Men ikke alle har en i det virkelige livet.. Sånn er nå den saken.

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Rømt eller gått bort? Er dette de to eneste alternativene som finnes for å ikke ha en far....????

[Anonym bruker]

Men hvor lenge har dere vært sammen da? Hvorfor har ikke hun lyst til å møte personen som ser barnet hennes like mye som dets egen far? Om dere skal flytte sammen om bare en måned så er det bare å møte denne dama nå.

[Anonym bruker]

Mente så klart "skal se", men mindre du faktisk er mye hos kjærsten din nå og er med jenta når hun er på samvær.

 

[Anonym bruker]

Ja jeg får se til å treffe henne snart:) vi har vært sammen siden oktober ifjor.. Vel, hakk gjerne.. Men jeg har ikke truffet foreldrene hans heller enda.. Vi har for det meste vært hos meg, og han har truffet hele familien min.. Vært med på dåp osv.. Han snakker veldig lite om mamman hennes så det er nok noe jeg da evt må ta opp..

 

 

Hi

[Anonym bruker]

17:17... Jeg henger ikke med...?

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Ærlig talt så synes jeg dere kan vente litt med å flytte sammen. Dere har vært sammen i 7 mnd og har begge barn fra før av som det må taes hensyn til.

[Anonym bruker]

Vel, barna kjenner hverandre godt og storkoser seg sammen... Vi er jo sammen 24/7 uansett... Så hvorfor ikke...?

 

Hi