Anonym bruker Skrevet 6. mai 2011 #26 Skrevet 6. mai 2011 Du kan ikke forvente rasjonell adferd fra en som er i dyp sorg. Gi ham litt tid, og prøv å prate med ham. Minn ham på at du var glad i tanten hans også, og at det hadde vært fint om dere kunne støtte hverandre sammen istedenfor at han skal avvise deg slik. Det kan jo være han rett og slett trengte litt god, gammeldags omsorg fra moren sin? Hun har tross alt kjent ham hele livet, og er kanskje den eneste mannen din følte han kunne støtte seg til der og da? Kanskje han syns følelser er vanskelig, og at det er derfor han ikke klarte å være støttende for deg da du trengte det? Mitt råd er, som sagt, å gi det tid. Prøv å ta det opp med ham om noen dager. Ikke begynn med å spørre om du har gjort noe galt, spør heller hvorfor han ikke ville ha deg der da du prøvde å trøste ham i begravelsen. Og ikke innbill deg selv at du ikke vil ha ham i livet ditt mer, på grunn av noe som skjedde for noen timer siden ... Du følte deg antagelig avfeid, utelukket og såret, og hjernen din reagerte med en forsvarsmekanisme - å sende ut signaler om at "denne mannen vil jeg ikke ha" - fremfor å la det gå innpå deg at mannen du elsker ikke ville ha din støtte. Prøv å se verden med nye øyne når du våkner i morgen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå