Blir så lei meg!!

[Anonym bruker]

Har ei god barndomsvenninne, som jeg er veldig glad i. Vi bor et stykke fra hverandre, så det må planlegges hvis vi skal treffes. Vi er begge gift, og har 2 barn hver. Jobber begge to, hun fullt og jeg 80%.

 

Det er alltid meg som ringer til henne, aldri omvendt...Og når jeg ringer, er det ikke lenge vi får pratet, før hun må legge på. Enten er det ungene hennes som maser, eller så er det noe annet hun skal. Hun har aldri tid til å prate, og sier at hun heller skal ringe en annen dag. Men det skjer ALDRI......Jeg føler meg så dum som "maser", selv om jeg ikke ringer mer enn et par ganger i måneden - maks! Synes det er veldig snodig at hun aldri har tid, og har fått følelsen av at hun ikke gidder å prioritere meg lenger.

 

Hun har vel stort sett ikke så mye ekstra å styre med på fritida, enn jeg har. Og jeg tenker at når ungene har lagt seg, så må det jo gå an å ta en telefon? Men nei......

 

Når vi treffes, er det alltid koselig, men sliter litt med følelsen av å "blir dissa" stadig vekk. Har hatt litt følelse av at hun har likt mannen min litt, hun har ofte prøvd å flørte med han, men det kan også bare være på spøk.

 

Uff, kjenner jeg blir lei meg. Er ei venninne jeg har kjent hele livet.

 

Hva hadde dere gjort, og hvordan synes dere dette virker? Er det kanskje bare meg som "overreagerer"??

[Anonym bruker]

Har en venninne som er akkurat likedan. Ble ikke lei meg, men litt irritert til slutt og skrev på veggen hennes på FB: "Hei du damen som aldri har tid til å snakke i telefonen. Hvordan står det til?"

Hihi;) Hun ringte ikke lenge etterpå og hun lo godt. Hun hadde faktisk ikke tenkt over at hun var slik og at jeg ble irritert for vi har jo alltid vært venninner og alltid vært der for hverandre. Hun hadde ikke tenkt seg om rett og slett;)

[Anonym bruker]

For noen går dagene fortere enn andre, så tror ikke du skal henge deg for mye opp i det:)

 

Venninnene mine har alltid irritert seg over at jeg ikke fikk ringt og sendt sms hele tiden, men nå etter de har fått barn er jeg den flinkeste;) hehehe.. (De har fått barn det siste året mens jeg har ei på 7 + en på 3)

 

Jeg er fulltidsstudent, har en mann som jobber fullt og reiser en del med jobben, vi bygger hus (= jobber mye med det om kvelden), har et skolebarn + et barnehagebarn, jeg er gravid, har en svigerfamilie som krever mye "oppmerksomhet", har selvfølgelig også andre venner enn de som var i den "gamle gjengen" min, og tiden strekker rett og slett ikke alltid til.

 

Det er nok bare slik for venninnen din også. Fortsett å ringe henne, det tror jeg hun setter pris på!

 

Og forresten så har ikke jeg heller tid til å prate når noen ringer før barna er lagt Hvem har vel tid til det??

[Anonym bruker]

Kan jo godt hende det er noe sånt ja. Men synes det likevel er rart at hun ALLTID avbryter meg med at hun står opptatt med et eller annet. Virker som om hun ikke gidder å snakke i telefonen, rett og slett.

Til og med da jeg ringte og fortalte at et nært familiemedlem var falt bort, presterte hun å si at hun måtte legge på for hun var opptatt. Jeg mener, det går an å ringe tilbake senere for en prat??

Blir både lei meg OG irritert.

 

Den du skrev til venninna di var faktisk ganske god:-)

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du ikke klarer å strekke til 11:37 med alt du har i gjære nå;-)

 

Men som sagt, så har hun ikke så mye mer å styre med utover jobben og barna. Har det omtrent like hektisk som andre i samme situasjon. Så derfor tenker jeg at hun må da få tid til en telefonsamtale èn kveld èn sjelden gang??

Og da snakker vi om kanskje 1 gang i måneden, ikke mer!

Hun ringer ALDRI......

 

HI

[Anonym bruker]

Har flere slike venninner. Og det jeg har lært meg her i livet så er det st enkelte damer får ekstremt lite sosialt behov etter st de får mann og spesielt barn.

De synes det er kjekt å ha venner å ringe til en vakker solskinnsdag når DE har tid.

Men de glemmer fullstendig den gjensidige pleien et vennskap trenger.

 

Hun gjorde en test med ei som påsto jeg var hennes aller nærmeste venninne. Jeg kastet ballen over til henne og la meg "død".

Det gikk 7 måneder!! Hehe..

Og hun var tett nok til å ikke fange opp at jeg var fraværende.

 

Jeg bryr meg ikke om slikt lenger. Jeg blir ikke sur på de og kutter de heller ikke ut.

Men jeg skrur min innsats og deltagelse ned på deres nivå og har de som fjerne venner.

Så bruker jeg hovedtiden til å pleie vennskap med mennesker som gir litt mer av seg selv og vil ha relasjoner utenfor husets fire vegger.

[Anonym bruker]

Har flere slike venninner. Og det jeg har lært meg her i livet så er det st enkelte damer får ekstremt lite sosialt behov etter st de får mann og spesielt barn.

De synes det er kjekt å ha venner å ringe til en vakker solskinnsdag når DE har tid.

Men de glemmer fullstendig den gjensidige pleien et vennskap trenger.

 

Hun gjorde en test med ei som påsto jeg var hennes aller nærmeste venninne. Jeg kastet ballen over til henne og la meg "død".

Det gikk 7 måneder!! Hehe..

Og hun var tett nok til å ikke fange opp at jeg var fraværende.

 

Jeg bryr meg ikke om slikt lenger. Jeg blir ikke sur på de og kutter de heller ikke ut.

Men jeg skrur min innsats og deltagelse ned på deres nivå og har de som fjerne venner.

Så bruker jeg hovedtiden til å pleie vennskap med mennesker som gir litt mer av seg selv og vil ha relasjoner utenfor husets fire vegger.

[Anonym bruker]

Jeg må bare si en ting først;

Du kan ikke forvente at en to barnsmor skal prioritere deg når hun endelig har litt tid for seg selv.. Hun har nok mer å drive med enn det du selv vet.

 

Jeg skjønner godt at du synes det er leit at dere ikke har like bra kontakt, men da må du nesten bare si ifra til henne og si du ønsker dere har mer kontakt.

Du kan ikke bare sitte å vente på at det ringer heller:)

[Anonym bruker]

12:51

 

Jo, jeg forventer faktisk at hun også kan ta en telefon til meg en gang i blant. Som ei anna her over skrev, så hadde hun ikke hørt noe fra venninna si på 7 måneder da hun selv hadde kuttet ut å ringe! Jeg ringer ikke ofte. Kanskje en eller to ganger i måneden, så jeg ringer henne ikke ned heller. Hun har aldri gitt signaler om at hun ikke ønsker å ha kontakt, så da forventer jeg at hun kan prioritere toppen en halvtime på telefonen en sjeeeelden gang imellom!

 

Jeg er også tobarnsmor, og har også mye å drive med. Men jeg er av den oppfatning at vennskap man vil bevare, må pleies. Det innebærer faktisk et minimum av kontakt.

[Anonym bruker]

Jeg leser at hun ikke er så veldig interessert. Hvorfor ikke bare trekke deg unna mer? Jeg hadde i alle fall tatt hintet om det kun var jeg som tok initiativ og i tillegg ble avstumpet hver gang jeg gjorde det.

[Anonym bruker]

Jo, du har et godt poeng der 13:09. Kanskje på tide å stikke fingeren i jorda og gjøre nettopp det....;-)

 

HI

[Anonym bruker]

Sånne venninner er ikke veldig gode venninner egentlig......

 

Ser at det ikke blir mye tid til venner ol. når hverdagen med jobb, mann, barn hus osv er over. Men det er viktig å prioritere venner også. For plutselig en dag er de borte..........

[Anonym bruker]

Jepp enig med 13:58!

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Tja, jeg synes det er dritkjedelig å prate i telefonen..men har gode venninner likevel gitt. Kanskje hun ikke orker å prate så mye da, er ikke verre enn det.

[Anonym bruker]

Men så les da! Vi treffes ikke eller prates ikke ofte i det hele tatt. Er snakk om en gang i måneden, og til og med DET blir for mye altså??

 

Går måneder mellom hver gang vi treffes, og da er det med menn og barn tilstede. Aldri prioriteres "alene-tid", noe jeg fortsatt verdsetter høyt, selv om jeg er en utearbeidende mor og kone.

Synes det er viktig å bruke litt tid som venninner også, men innser at man selvfølgelig kan prioritere forskjellig.

Uansett, vennskap MÅ jo vedlikeholdes til en viss grad. Ellers dør det jo helt hen....

[Anonym bruker]

18:51 = HI foressten;-)

 

Blir forbauset av at flere herinne ikke synes vennskap betyr noe særlig. Er det virkelig greit at mann og barn er nok? Jeg mener, har dere ikke behov for kontakten med venninner også??

Selvfølgelig blir det ikke som før man fikk barn, men NOE må dere jo ha behov for.....? Eller??

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne fra barndommen som har sagt rett ut at hun synes det er kjempe fint at jeg ringer, men hun prioriterer ikke å bruke penger på telefonene derfor ringer hun ikke selv (bor på en annen kant av landet). Hun har sendt sms til meg å sagt at det passer at jeg ringer henne nå, da vil hun prate litt. Hun er kjempe hyggelig og er en fin samtalepartner, men jeg sluttet plutselig å ha lysten til å være den som ringer. Økonomien min er verken bedre eller verre enn hennes, forstår ikke prioriteringen hennes fordi vi ringer sjelden likevel. ble såret over det. Hun reiste nylig på ferie til utlandet, er ofte ute med venner, på konserter osv, noe jeg ikke prioriterer. Jeg innså at jeg ikke var prioritert og nå er det litt stille, føler hun kuttet meg ut.

 

Har hørt henne si at hun ikke er på samme frekvens noen ganger feks når jeg var ny forelsket var det plagsomt å høre på meg, når jeg var deppa eller hadde et problem ble det for mye. Mulig at vi da kommuniserer ulikt og blir lei av den andres plass:-o

[Anonym bruker]

Spesielt......

Kjip venninne da:-( Men det er kanskje det som skal til. Altså å slutte å være den som ringer, og se hvor mye kontakten egentlig betyr..

Vet da innerst inne, at det vil bli temmelig dødt, og det er veldig leit:-(

 

Venner skal kunne tåle å høre om venners medgang og motgang, uten å syte over "klaging". Klager aldri hun? Eller forteller deg noe DU kanskje ikke interesserer deg så veldig for? Man skal glede seg over at vennene har det bra, og være der i motganger uten å åkke og oie seg. Da skal man iallefall holde seg for god til å beklage seg tilbake.....

[Anonym bruker]

Vet du hva Hi, min pappa sier alltid til meg at man ikke skal forvente noe av andre. ikke fordi man kan bli skuffet, men fordi man ikke kan det. jeg er 2 barnsmor og heltidsstudent og mye alene med barna, pluss at jeg er gravid og får ikke timene til å rekke til om dagene med alt som skal gjøres og henger over meg. det er mange som ringer til meg, og jeg gidder ikke ta telefonen alltid, fordi når barna har lagt seg og det endelig er stille, så orker jeg ikke prate.. jeg vil bare slappe av.. har så mye å holde på med hele tiden, flere dager i uka. men, en gang i blandt så må man jo ha kontakt med andre venner, og jeg tar en telefon til dem, eller svarer på deres samtaler, men ikke alltid. for tiden nå er det ekstremt, og jeg gidder bare ikke prate i telefonen, fordi jeg ikke liker det. jeg liker at de kommer på besøk, men skjønner at ikke det går her, fordi dere bor så langt unna.. men med slike venninner så liker jeg bedre å chatte på facebook. kanskje hun bare ikke liker å prate på telefon. eller har mye å tenke på. kanskje er det mange som ringer og hun blir lei av det.,

[Anonym bruker]

Ja, kanskje. Men hvorfor kan hun ikke si det da, dersom det er grunnen? Har kjent henne siden jeg var bitteliten, og nå nærmer vi oss 40!

 

Så man skal egentlig ikke forvente noe av andre? Trist innstilling, synes jeg......Jeg forventer at mine venner iallefall viser et minimum av interesse for meg, dersom de er glad i meg. Like fullt forventer jeg at mine nærmeste er der for meg, slik jeg er der for dem.

Er grenser for hva man skal forvente seg, og det er vel også individuelt. Men et minimum av interesse for hverandre er uansett å forvente, hvis forholdet er verdt å opprettholde!

[Anonym bruker]

Jeg for min del kan ikke fordra folk som ringer når barna endelig er lagt.

Det er jo DA jeg har tid til klesvask, oppvask, dra over gulvet, smårydde, lage litt kveldsmat, gjøre istand til neste dag, se på tv og kose meg med et blad eller lignende..

 

Skjønner ikke hva man skal prate om hele tiden jeg da, holder vel med at man treffes i helgene/feriene?

 

Mulig jeg er en dårlig venninne, men det får så være, min familie er 1. prioritet, men finner gjerne på noe med barna i helgene, evt noen ettermiddager som det passer.

[Anonym bruker]

Om hun er så god venninne av deg, hvorfor har du ikke snakka om dette med henne???

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd, 04:38. Har sagt det på en litt forsiktig måte, at vi sjelden får noe "prate-tid" alene, og at jeg savner det....Men altså uten at det blir noen forandringer av den grunn.

 

Hun sier ofte at vi skulle ha treffes på en kafe eller noe, bare oss to, sånn at vi kunne få treffes uten unger. Men hun tar ALDRI initiativ til å gjøre noe med det.

 

Men tror uansett ikke noe ville blitt forandret om jeg hadde blitt irritert og sagt at jeg forventer litt gjensidighet. Vil ikke miste henne heller......Derfor er det blitt sånn at JEG ringer. Men nå skal jeg jammen teste henne.....Jeg kutter ut og ringe jeg også, så skal jeg se hvor lang tid det går..Som ei anna her over skrev;-)

Da får jeg sett hvor mye vennskapet egentlig blir prioritert.

[Anonym bruker]

Prate om hele tiden 20:06?? Forstår irritasjonen dersom det omtrent er daglig eller flere ganger i uka, men 1 stakkars gang i måneden?? Hvis det også blir for mye, så har man vel i utgangspunktet ikke særlig å prate om i det hele tatt....:-(