Er dette normalt av en 6åring?

[Anonym bruker]

høres ut som vår sønn. vi skal inn til utredning hos bupa snart.

[Anonym bruker]

Minner litt om min i den alderen. Her er det ADHD-diagnose(blant annet). Her var aldri sutring et problem, men det er også det eneste jeg ikke kjenner igjen.

 

Hvilke type beskjeder gir du? Mange på en gang, eller enkeltvis og kort og konsist?

 

I hans søken etter oppmerksomhet - krever han det selv om han oppholder seg i et annet rom? Vil han på en måte alltid ha fokus på seg fra dere andre i familien? Får han det?

 

Nå krever evt diagnose en lang utredning, men jeg ville faktisk tenkt tanken var jeg deg.... BUP er da en god plass

[Anonym bruker]

Det er faktisk ganske normalt at en med ADHD ikke har samme adferd i skoletiden. SFO ville sett det samme som dere hjemme. Grunnen er forskjell i frilek og struktur.....

[Anonym bruker]

Hva slags hjelp er det du mener at dere ikke får pga manglende diagnose??

 

Tiltak/hjelp vurderes individuelt og ikke konkret utfra diagnose.....

Hvis de ikke ser dette i skolen, så trenger han kanskje ikke ekstra hjelp der?

[Anonym bruker]

ADHD med konsentrasjonvansker vil helt klart synes i skolehverdagen også!

[Anonym bruker]

Nei, ikke nødvendigvis sånn helt i starten på skolegangen. Grunnen er strukturen i skolen, og hva barnet kan forvente skjer til enhver tid. Forutsigbarhet, styrt hverdag og alt det der. Det blir en ADHD'er rolig av.

 

Frilek og overganger til nye aktiviteter er det som er "farlig" for en med ADHD. Det er som regel da det går galt.

 

Hvordan er friminuttene, HI?

 

JEg har selv en med alvorlig grad av ADHD, og som er mye eldre enn deres barn. Så dette er et tema jeg kan mye om. Jeg vet også at har du møtt en med ADHD, ja... så har du møtt en med ADHD, og ikke alle de andre med ADHD.....

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke, det er så vanskelig. Det er nok JEG som forelder som trenger hjelp. Litt veiledning, hvordan takle ting, osv osv...

 

Ang beskjeder gir jeg en av gangen. Jeg har lært at det å gi flere ikke går.

 

Idag sa jeg at dersom han valgte å være sammen med kameratene, så var det ikke nødvendig å bli sur når kvelden kom fordi han ikke fikk vært med meg. Men alikevel, nå har kvelden blitt avsluttet med sutring og gråt, fordi han fikk jo ikke vært med meg. Så nå har jeg bestemt at han ikke får være lenge ute i morgen. Det var galt det også.

 

Alt er galt, og jeg vet snart ikke hvordan jeg skal forholde meg til det!

 

Han krever gjerne at vi skal gå ut, fordi jeg skal se at han sykler. Selvom vi ofte er på sykkelturer sammen, så må jeg bli med ut for å se at han sykler. Og da må jeg SE, hele tiden!

 

Jeg har jo tenkt tanken, han har jo allerede vært hos BUPA, og de sier at det er noe, men ikke nok til å sette en diagnose. Og i mellomtiden føler jeg meg ganske alene...

 

HI

[Anonym bruker]

Min sønn på 6år blir som din når han får i seg vanillin. Vanillin er et kjemisk fremstilt stoff som gir vaniljesmak. Finnes i mange matvarer. Og det er ikke mye min sønn skal få i seg før han blir helt propell. Han er ukonsentrert, snakker mye, er hissig og noe helt sinnykt aktiv.

 

Min sønn kan ikke spise yoghurt, is (basert på melk), kjeks, sjokolade ++.

 

Det står som oftes ikke vanillin på matvarene, men aroma. Det er det samme. Jeg kjenner flere som ikke tåler vanillin mht at de blir svært aktive.

 

Min sønn er blitt en helt ny gutt etter at vi kuttet ut stoffet. Spesielt merker vi forskjell på han etter at yoghurt er kuttet ut av kosten.

 

Verdt å prøve!

[Anonym bruker]

Høres helt normalt ut.

 

Derimot tror jeg du som forelder trenger noe hjelp. Høres nesten ut som gutten er i veien.

[Anonym bruker]

Tusen takk for tips! Joghurt kuttet vi ut pga magesmerter (uten at det ga seg) så kanskje vi skal bli harde på det igjen.

 

Finnes det en "erstatningsjoghurt"? F.eks soyajoghurt? Lillesøster spiser jo joghurt (noget vanskelig å få i mat, og legger lite på seg så alt må inn) og da er det jo vanskelig at hun skal få og ikke han. Men, må vi så må vi.

 

HI

[Anonym bruker]

har ikke lest svarene du har fått, så mulig dette har kommet opp før. men: jeg er pedagog og sånn som du beskriver gutten din vil jeg oppfordre at dere som familie får hjelp. bup har et opplegg som går på veiledning gjennom leikterapi, det er nok det første jeg ville prøvd ettersom det høres ut som dere er oppegående foreldre som ser problemet han har og vil hjelpe ham og dere til å få en bedre hverdag. trenger ikke å være at han skulle hatt en diagnose, det kan være så enkelt at han har blitt vant til å være på denne måten. da er det i såfall rimelig overkommelig å få snudd det med bup sitt opplegg. lykke til

[Aktivegutter]

Jeg kjenner ikke til om andre yoghurt-alternativer....men godt mulig at det finnes. Kan tipse om at den eneste sjokoladen uten vanillin er "Bergene melk". Min gutt får en kald pølse når "andre barn" får f.eks. kjeks. Det høres ut som vi behandler han som en hund:) , men han elsker kalde pølser:)

 

Når jeg leser innleggene din så ser jeg min sønn -så vil virkelig anbefale deg å prøve. Bare en liten twist får min gutt til å gå bananas.

 

Ser at mange skriver at dette er en helt normal gutt - klart han er normal. Men jeg forstår godt hvordan du har det. Barnet selv har godt av å ikke være så "høy" hele tiden. Vi snakket med barnelege om dette og hun sa "go for it". Vi kutter jo ikke noe vitaminer.

Det var en lang artikkel om vanillin og hyperaktivitet i barnehagebladet man får i barnehagen i begynnelsen av bhg-året (august). Så jeg vil virkelig få meg at dette er vitenskaplig bevist - og at jeg ikke er en sær husmor som er redd alle e-stoffer.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

20:55

 

Neinei, absolutt ikke i veien. Jeg bare føler at jeg ikke strekker til. Uansett hva jeg gjør og har prøvd nå i så mange år, det hjelper ikke. Den håpløsheten jeg føler viser jeg ikke ovenfor han. Vi er en lykkelig familie på 4, og vi koser oss virkelig.

Men, det er dette med at uansett hvor glad han er iløpet av dagen avsluttes det alltid med misnøye.

Det er vanskelig å forklare, men på en "god" dag hvor han er blid og fornøyd så girer jeg meg så opp og tenker at nå, NÅ løsner det. Nå har vi det så flott. Også kommer det et eller annet i veien som han bare må klage på, eller sutre for. Og da føler jeg at min innsats har vært til ingen nytte.

 

Det var en periode etter vårt opphold på bupa som var så god. Det var så flott, og vi hadde det helt suverent. Men på et eller annet tidspunkt ramlet vi tilbake igjen.

Grunnen til at det ble så bra var nok fordi jeg slo meg til ro med at sånn skulle det bare være. Han er bare sånn, det er ikke min feil. (Sa de på bupa...i tilfelle noen skulle tro at jeg opphøyde meg selv til noe jeg ikke er)

Men etter noen mnd'r ramla det inn i gamle vaner, og nå klarer jeg ikke å bryte mønsteret...

 

Tusen takk 21:05. Vi har hatt noen timer med det, både jeg, og pedagogen vi gikk hos. Tilogmed pedagogen hadde vanskeligheter med å nå frem med sine "planer" i leken. Det gikk rett og slett ikke inn hos han.

 

Når det er sagt har pappaen (ikke min mann) adhd, og han er helt lik. Jeg vet ikke om det er miljø eller arv, eller en blanding av begge deler, men han har nøyaktig samme væremåte som sin far...

 

Takk igjen for tips og råd

 

HI

[Anonym bruker]

Tusen takk igjen Aktivegutter (artig nick, sånn i forbifarten).

 

Jeg skal absolutt gi det en kjangs. Det kan jo ikke skade

 

HI

[Anonym bruker]

Godt mulig det er noe mer enn normal atferd, selv om det er vanskelig å si...

 

Men hvorfor i alle dager får han velge å være oppe eller bli lest for?? Ingen barn skal da måtte ta ansvar for slike valg, her vil ALLE velge feil..! Det høres jo også absolutt ut som han trenger nettopp denne rolige stunden med kvalitetstid sammen med dere foreldre! Får han noe positiv oppmerksomhet og egne stunder med dere i hverdagen?

 

Og sover han nok? Mindre enn 9 timers søvn på barn i den alderen vil kunne gi sutretehet og AHDH- symptomer.

 

 

[Anonym bruker]

Fordi han ønsker ofte å sitte oppe lenger enn søsteren sin, men da har vi hatt en avtale på at lesing utgår fordi det blir for sent. Lesing fører ofte til mas om flere historier, og genererer ofte mas om mye annet. Derfor er det lesing når han legger seg tidlig, slik at vi har tid til å ta disse kampene før det blir for sent.

 

Dette er noe jeg har rådført meg med bupa om, og de syntes det var en grei måte å gjøre det på. Og for å påpeke det, det funker når han er i godt humør!

 

Legger seg normalt kl 19 (litt senere nå når det er lyst) og sover til 7. Det er et minimum av hva han MÅ ha av søvn for i det hele tatt å fungere. Når vi begynte på bupa la jeg han 19.30, men gikk fort over til 19 og så at det gikk mye bedre.

Men det er vanskelig når sola står på himmelen og gata er full av unger...

 

HI

[Anonym bruker]

Helt enig i denne!!!

 

Når du ser at gutten ikke "klarer" å velge riktig og blir misfornøyd, så bør DU velge for han.

DU bestemmer hvor lenge han skal få være ute (f.eks samme klokkeslett hver dag). DU bestemmer når TV'n slås av (f.eks samme klokkeslett hver dag) osv osv.

 

La han f.eks få lov til å være ute til kl 18, se på barne TV fra 18 til 19, så kveldmat og lesing (eller selvfølgelig en annen ordning som passer dere)

[Anonym bruker]

Jeg er enig selv. Men jeg syns det er vanskelig å si nei når alle de andre ungene er ute...

 

Og heretter skal jeg heller lese en historie for de sammen FØR de går å legger seg. Hver dag.

 

Jeg vet jo at struktur er viktig, jeg bare syns det er så ufattelig vanskelig å få til når jeg er alene med de mesteparten av tiden, og pga arb.tidene til mannen er det vanskelig å få til det samme hver eneste dag. Som f.eks middag til fast tid. Det er av samme grunn vanskelig å få til alenetid med han til faste tider.

 

Tusen takk for alle råd og innspill. Jeg trengte en liten dytt nå, for alt så meget mørkt ut.

 

HI

[Anonym bruker]

Ser en over har nevnt det også, men sier det igjen; PMTO veiledning er jeg sikker på at kunne hjulpet dere!!

 

Helt supert!

 

Foreldre veilendning som er laget primært for "krevende" barn, men vi bruker det idag med alle våre, ikke bare ham med ADHD diagnose.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig selv. Men jeg syns det er vanskelig å si nei når alle de andre ungene er ute...

 

Og heretter skal jeg heller lese en historie for de sammen FØR de går å legger seg. Hver dag.

 

Jeg vet jo at struktur er viktig, jeg bare syns det er så ufattelig vanskelig å få til når jeg er alene med de mesteparten av tiden, og pga arb.tidene til mannen er det vanskelig å få til det samme hver eneste dag. Som f.eks middag til fast tid. Det er av samme grunn vanskelig å få til alenetid med han til faste tider.

 

Tusen takk for alle råd og innspill. Jeg trengte en liten dytt nå, for alt så meget mørkt ut.

 

HI