Kan jeg sende denne meldingen til mannen min??

[Anonym bruker]

Hva tjener man med å spørre "hvorfor i h.... løy du om hvem du var ute med?" - når mannen min gjør noe helt på jordet synes jeg det er helt OK å spørre ham på en grei måte "hvorfor gjorde du det?". HI vet jo allerede at han har vært ute med denne nyskilte dama, mens han hele veie hevdet at det var to mannlige kolleger han skulle ut med, men det kan jo være det er en uskyldig forklaring på det hele. Meningen er vel ikke å presse noen opp i et hjørne med å angripe dem face-to-face, men å få igang en diskusjon om det som kan fortsette face-to-face (forhåpentligvis uten at noen blir sinte, slamrer med dører og går).

 

Hvordan går det med deg, HI? Fikk du noen svar fra mannen din?

[Anonym bruker]

Hehe, må le av alle de som synes det er en fillesak at en mann juger kona rett opp i ansiktet.....

 

Det hadde IKKE vært en fillesak i vårt ekteskap iallefall, ikke verdens undergang heller, men det burde ikke være greit å være uærlig.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er en fillesak, men å legge opp til en krangel er jo bare dumt! Man må kunne snakke sammen uten at det skal være beskyldninger og bannskap fra man åpner munnen.

[Sa-Nata-Ana *med bestemorpupp*]

Hvis han er vekkreist og ikke kommer tilbake iløpet av et par dager ville jeg heller ventet til han var tilgjengelig for å PRATE på telefonen enn å sende en SMS.

[Anonym bruker]

Jada fredsmedalje til deg som greier å være rolig og saklig i situasjoner som dette.

Jeg derimot er ikke slik. Hvis mannen min lyger meg opp i ansiktet blir jeg forbannet, så enkelt er det. Vanligvis så er jeg en rolig og sindig person, men dukker det opp situasjoner som dette, som er helt uakseptabel i mine øyne, så tenner jeg, så enkelt er det.

 

Ikke noe mikkmakk, sannheten på bordet. For meg ville det vært helt uakseptabelt at manne sa han skulle ut med to menn fra jobben, men så viser det seg at han i stedet drar ut med en nyskilt kvinnelig kollega.

 

Ano over

[Anonym bruker]

Enig i anno over her. De fleste uoverenskomster løses med en saklig diskusjon mellom meg og mannen.

 

Men når det kommer til løgn, da smeller det! Det er ikke en sak hvor jeg rolig og sindig sier at jeg er skuffa over at han med overlegg løy meg midt oppi fjeset når han skulle ut med en kvinnelig, nyskilt kollega! Blir det krangel, så får det bli krangel, blir det tårer så får det heller bli det. Løgn er etter min meninge synd nr 1, og jeg synes det er helt greit at reaksjonen min gjenspeiler min holdning til løgn sånn at mannen virkelig forstår!

 

Det får da være måte på avbalanserte, snusfornuftige kvinnfolk her inne...

[Anonym bruker]

Hvor er barna deres når du lar din reaksjon gjenspeile din holdning og lar det smelle?

[Anonym bruker]

Har pratet med mannen min nå. Sendte aldri noen melding.

Han kom hjem i formiddag. Spurte hvorfor han ikke fortalt hvem han skulle ut med.

Vi snakket lenge... han innrømmte at han hadde løyet og at han hadde driti seg ut som han sa.

 

Ble en ganske stor diskusjon fordi han ville ikke fortelle meg hvorfor han løy. Det som er så rart er at han har mange jentevenner og han vet at det ikke plager meg. Uansett om de er single eller ikke. Derfor synes jeg det er rart at han løy akkurat denne gangen.

 

Føler meg iallefall ikke noe bedre etter samtalen vår.

 

Gud så godt er det å kunne fortelle dette til noen som ikke kjenner meg Jeg har ingen venninner jeg er så nære med at jeg føler for å sitte og diskutere forholdet mitt med dem. Jeg synes faktisk dette er direkte flaut.

 

Filleting?? Absolutt ikke for meg. Kanskje for andre. Dette har vært et forhold basert på full åpenhet og det har vært en av de tingene vi har vært enige om at er nødvendig for at et forhold skal kunne fungere.

[Anonym bruker]

Enig!!! Tipper alle som sier de hadde vært så forståelsesfulle enten ikke er i firhold, eller er i dårlige forhold der en løgn er en bagatell