Er dagens besteforeldre mer selvopptatte?

[Anonym bruker]

Jeg måtte ta en samtale med min mor her om dagen, da jeg syns det er litt ille at hun får nærmest angst hvis jeg nevner noe om å ha mini på overnatting.

Forståelig nok så har livet dreid seg om reiser, fester, venner og hytteturer i ca 10 år nå før de ble besteforeldre - men nå mener jeg at ting forandrer seg når barnebarn kommer til verden.

 

Det GÅR faktisk an å ta med barnebarnet på hytta eller ha fri en helg der en er hjemme og ta med barnebarnet på en liten tur eller lignende. Det er det første og eneste barnebarnet de har. Han er nå 15 mnder og hun har aldri hatt han på overnatting, ikke har de ham alene heller..

 

Før han ble født var hun helt vill etter å kunne ha ham hos seg og kunne ikke få nok, når han faktisk er her så vil hun helst slippe å stå opp tidlig om morningen. Hun er jo vant til å sove til kl 10, så kl 06 blir altfor tidlig....hmrf.

 

Før jeg blir angrepet her så mener jeg ikke at mitt barn er deres ansvar osv osv, vi har aldri barnevakt og greier oss fint selv. For meg er det viktig at de får et godt forhold med sine besteforeldre slik jeg aldri fikk med min egen farmor og farfar pga krangling mellom dem og foreldrene mine.

 

Og ja, ungen er aktiv, men utrolig blid og sosial.

 

Andre som har lignende erfaringer? Hva gjorde dere?

 

Min mor var faktisk enig at hun kunne delta mer.

[Anonym bruker]

Tror det kommer veldig an på alder på besteforeldre. Veldig mange unge mødre her inne....dermed unge besteforeldre som lever sitt liv.

 

Jeg er selv voksen mor (39 år) og har dermed desto eldre besteforeldre til mine barn som begge har gått av med pensjon og de LEVER FOR sine barnebarn om du skjønner. Vil helst ha de hele tiden og bruker masse tid på de.

[Anonym bruker]

Er dagens besteforeldre mer selvopptatte?

Tvilsomt, da det er forskjell på besteforeldre og det blir feil å skjære alle over samme kam.

 

Er din mor litt selvopptatt?

Godt mulig det er dette det dreier seg om

[Anonym bruker]

Besteforeldre burde klart innvolvere seg, men å si "at ting forandrer seg når barnebarn kommer til verden" er litt drøyt.

Dagens besteforeldre jobber gjerne, begge to, de har venner, de reiser mer, de trener og de har ofte aktive liv når barna har flyttet hjemmefra. Det er synd at mange barn, inkl. mine barn, ikke får oppleve de tette bånd til besteforeldrene som vi hadde, men tidene forandrer seg. På godt og vondt.

[Anonym bruker]

Jeg har det også sånn både med min mor og svigermor. De har ikke tid til å være bestemødre rett og slett.

 

Vet ikke om det er så veldig mye å gjøre med, kan jo ikke påtvinge de samvær med barnebarna, men prøver å besøke de så de hvertfall kan bli litt kjent med besteforeldrene sine. For de tar aldri kontakt med oss.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så ekstremt ung heller, jeg er 29 og min mor er ca 57. Hun elsker ham overalt på jord, men jeg syns ikke hun stiller opp nok. At hun kanskje ikke er helt klar for å være bestemor?

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, hun er selvopptatt! Men jeg mener ikke det slik at alle besteforeldre har samme tankegang, men at tidene kanskje har forandret seg. Husker mine besteforeldre på min mor sin side var alltid hjemme og hadde ikke så mye sosialt liv heller ikke aktivt liv slik som mine foreldre har i dag.

 

HI

[Anonym bruker]

Enig! Har selv ikkenoe familie, men svigerforeldrene mine fester mer enn jeg gjorde som ungdom. De er ut på fylla ihverfall en gangi uka, reiser utenlands 5 to 6 ganger i året og har ellers rett og slett alt for mye å gjøre.

 

Vi bor 5 minutter unna og barna ser dem kanskje 2 ganger i måned i en time eller to. Svigermor jobber ikke engang, men er ut og trener og på kafe besøk med vennene sine og på shopping på dagtid.

 

Da jeg var liten var bestemoren min hos oss veldig ofte, hun bodde med oss noen uker av gangen, hjalp med matlaging og vasking og var barnevakt med jevne mellomrom.

 

Besteforeldrene til mannen min hadde han med på hytta 4 uker i året og var barnevakt flere ganger i uka til og med.

[Anonym bruker]

Det syns jeg ikke er drøyt, jeg mener at det er viktig å engasjere seg i barnebarna selv om en har jobb og venner og reiser mer.

De har kun 1 eneste barnebarn, som jeg skulle ønske de kunne få et nærmere forhold til.

En velger selv hvor mye en gidder å engasjere seg og hva man vil prioritere.

 

HI

[Anonym bruker]

ack! beklager skrivefeilene, prøvde å skrive litt fort. Kan legge ved at Svigerforeldrene mine er henholdsvis 63 og 54 år. Barna er 9 måneder og 5 år, så vil ikke si at de ble besteforeldrene altfor tidlig

[Anonym bruker]

Slik som dere beskriver dagens bestemødre, må jeg si at den livstilen ikke høres helt dum ut for min del.. Skulle ønske jeg var en bestemor!

[Anonym bruker]

Et eksempel er og at hun skulle egentlig komme på besøk her etter han mini kom hjem fra bhg. Satt og ventet lenge, men så fikk jeg melding om at hun satt på uteresturant med venner og hadde drukket masse vin.

 

Noe annet er morfaren, de valgte å feire jula i utlandet i stedet for å feire første jula sammen med barnebarnet og oss.

Kjenner jeg blir skuffet over prioriteringen ja.

 

HI

[Anonym bruker]

Kjekk livsstil, men det er jo plass til barnebarn hvis de vil? Jeg vet min mor kommer til å angre om noen år for den tiden hun gikk glipp av sammen med barnebarnet som hun er så glad i.

[Anonym bruker]

Min mor stiller opp når som helst for barnebarna og hun etterlyser de rett som det er, besteforeldrene på farsiden , ser vi på bursdagene til ungene og knapt det. På 12 år har de hatt ungene 1 gang i timer, og det var for en mnd siden ( de er 12, 7 og 5 år)

 

Jeg forventer ikke mer av de, sånn er de, men jeg tenker at det er deres tap, for de kjenner ikke til sine flotte og gode barnebarn, og de kan ikke forvente all verden til kontakt når ungene blir større.

 

Er jo deres valg hvordan de vil leve livet sitt.

[Anonym bruker]

Poenget er at hun har ikke selv valgt å bli bestemor. Det er noe du har valgt for henne og da kan man ikke forvente at livet hennes stopper opp.

Ja, man burde være innvolvert og interessert. Men hun skal også leve sitt eget liv, ha sin jobbn, sine venner, sine interesser osv. Det er en balansegang hun selv må finne ut av.

 

Jeg vet hvordan det er for jeg har selv en mor som ikke er interessert i sitt eneste barnebarn og jeg vet at det er utrolig kjipt. Men etter mange runder så har jeg på en måte godtatt at det er slik hun er. Hun har sitt liv og det vil hun leve på sin måte. Så jeg har sluttet å forvente ting og vet du hva? Livet ble faktisk mye bedre med langt mindre skuffelser og irritasjon;)

 

08:42

[Anonym bruker]

Forskjellen er vel at de fleste besteforeldre er/har vært i jobb. Er vant med et høyere tempo, har bedre økonomi og eldes senere enn genereasjonen før. Mange burde nok legge litt av sine rutiner til side og bruke tiden på barnabarna i stedet. Tror nok de glemmer litt hvordan det var. Mormor har f.eks alltid vært tilgjengelig om mamma trengte henne til noe. Eneste som var minuset var at hun ikke hadde bil eller sertifiktat.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er vår generasjon som er selvoptatt, når man forventer å få hjelp med barna.

 

man velger selv¨å få barn, da må man vite at man klarer å ta seg av dem selv. Hvis man blir tilbutt hjelp tenker jeg at det er et stort pluss.

[Anonym bruker]

Ja, det er det. Jeg syns bare det er veldig synd å vite alt de går glipp av Jeg står ikke og krever noe som helst, men greide ikke å sitte å holde kjeft lenger om at jeg syns de kunne kanskje engasjert seg litt mer for barnebarnet sin skyld og deres skyld.

 

Må vel innse at hun ikke er klar for det, og hun får gi beskjed når hun føler det er riktig.

 

HI

[Anonym bruker]

Je sliter litt med samme problemet, mine foreldre er ganske opptatte av å heller reise på hytten i helgene enn å passe barn. Jeg har spurt et par ganger (ungene er 3 år) men får som regel et "nei, det passer ikke så bra vi skal sånn og sånn...". De stiller endelig opp dersom jeg skal noe som er viktig, feks noe som en sykehusinnleggelse. Men trenger vi pass om vi feks skal i et bryllup, gidder de ikke å passe hvis vi skal ut og kose oss.. Litt kjedelig da vi ikke har så mange rundt oss der vi bor som kan passe. Jeg krever ikke så mye av mine foreldre, men en gang i blant kunne de kanskje ha stillt opp syns jeg. Guttene har jo lyst ¨være med mormoren og morfaren også, det går jo ikke bare på at vi skal ut og ha det gøy, men like mye for at de skal bli kjent med sine barnebarn. Trist at ungene mine skal vokse opp uten minner om besteforeldrene..

[Anonym bruker]

Det vil jeg ikke si. Før bodde man ofte sammen med besteforeldre og alle deltok i oppdragelsen av barna. Nå er det ikke slik og mange liker å holde besteforeldrene litt på avstand slik at de ikke "invaderer" hus og hjem. Vi vil at de skal hjelpe, men bare når det passer oss. Vi er nok mer selvopptatt og opptatt av å verne om vårt, men jeg tror at besteforeldre hjalp til mye mer før fordi de fikk slippe mer til.

 

[Anonym bruker]

Min mor har en meget krevende lederstilling, og reiser mye hver uke gjennom jobben. Faren min jobber også fulltid. I tillegg har de mange venner, hytte, liker å reise etc. MEN de elsker barnebarnet sitt og prioriterer å tilbringe mest mulig tid sammen med henne og oss. Derfor har datteren vår et veldig nært forhold til mommo og moffa selv om de har et mye mer stressende liv enn mine besteforeldre hadde da jeg var liten. Både min farmor og mormor var hjemmeværende og hadde derfor mye mer tid til å være sammen med oss barnebarna. Jeg tror det går mye på egen innstilling, ikke så mye på å "ha tid". For mamma og pappa er det ikke å være barnevakt å være sammen med datteren vår. De har veldig mye glede av det selv også. Skjønner godt at du er skuffet hi. Det hadde jeg også vært. Forholdet mellom barn og besteforeldre kan være noe helt spesielt.

[Anonym bruker]

Hvis hun bare er 57 har hun vel full jobb.Da er det ikke så mye ekstra tid hunhar til å være "bestemor" slik man ser for seg med boller og gyngestol.

 

Om et års tid blir det uansett mye mer aktuelt for barnet å dra på overnatting, besøkol. Da begynner de å ønske det selv.Gi det litt tid og la dem ha det hyggelig sammen når dere er der foreløpig, så utvikler nok forholdet seg som det skal.

[Anonym bruker]

Herregud anonym 08:57, det er jo ikke snakk om at man forventer avlastning, men at besteforeldrene er interessert i å bli kjent med barnebarna og knytte tette bånd til dem! Kan ikke forstå besteforeldrene som tilnærmet aldri vil ha kontakt med barnebarna...

[Anonym bruker]

Jeg synes det er rart. Mamma passer alltid ungen om vi spør, og ber ofte om å få ha han litt. Jeg slipper også alle andre planer om jeg blir bedt om å passe tantebarn..

[Anonym bruker]

Vel, min mor og hennes søsken, og likeså min far og hans søsken, har vel aldri opplevd at de fikk særlig hjelp fra sine foreldre til barnepass. Man måtte passe på barna sine selv, rett og slett. Ja, jeg husker vi var hos besteforeldrene våre, men det var ei helg nå og da, ikke til hverdags, for å si det sånn. Enda de bodde nært.

 

SOm min mamma sier, vi var oppdratt til å ta vare på barna selv, besteforeldre i stand til og passe barnebarn var ikke gitt. Og det samme sa min bestemor. Hun bodde sammen med svigermoren, og ja, hun passet da på barna om hun måtte noen ærend, men barnepss for å få FRI ?? Det mente hun at hun nesten aldri opplevde. Sånn var det. Sikkert fordi at besteforeldre faktisk var mer slitne og "oppbrukt" på den tiden. Så kom en "Mellomfase" , m in generasjon, som har oppelvd eldre, men friske besteforedlre, pensjonert og med god tid til oss barnebarn. Noen har da brukt dette til og "skjemme bort oss", andre, som mine besteforeldre, ikke så mye..Ikke for å være slemme, men som et ledd i "barneoppdragelsen" av mine foreldre.....Og mine foreldre, vel de passer ikke barna kjempemye..Det er alltid sprøsmål hva vi skal, for og vurdere "viktigheten", men kjære vene, helt greit. De jobber jo begge 80 og 100 % og er med i styre og stell og har fritidsaktiviteter og venner de også som de vil bruke tid på. Og det er ikke mer riktig at DE skal kutte ned på dette for at JEG og min mann skal få mer tid til slike ting. De kuttet ned på slike ting når jeg var liten, nå er det MIN tur ti å prioritere de barn JEG har satt til verden....Og når m ine barn får barn, har jeg sikket full jobb fortsatt, og ikke villi gtil å kutte ned på venner og fritidsaktivieter for at DE skal kunne dyrke dette...Det får man "vedlikeholde" under barneperioden, også får man nyte og ta igjen når barna er flyttet ut. Selvsagt, jeg skal være til stede for barnebarn, men jeg skal ikke være noe reservemamma:o) Jeg er for glad i barna mine og evt barnebarn til og vill ta fra de all "Motgang" he ri livet:o)