Vi har aldri tid til hverandre

[Anonym bruker]

Vi er et par i slutten av 30-årene, med et barn på seks år. Problemet vårt er jeg og mannen min så og si aldri har tid til hverandre. Det går naturligvis ut over forholdet, og jeg opplever det nesten ikke som vi er et par i det hele tatt lenger. Vi har begge flyttet fra andre deler av landet, og har ikke familie i nærheten. De vennene vi hadde før, har vi mistet kontakten med etter at vi ble foreldre, eller de har flyttet vekk fra byen. Vi har rett og slett nesten ikke noen vi kjenner i nærheten, og dermed heller ikke noen som kan sitte barnevakt. På grunn av dette har vi for eksempel ikke kunne gjøre en enkel ting som å gå på kino sammen siden barnet ble født.

 

Jeg har en søster i byen som ikke har egne barn. Det har hendt at hun har sittet barnevakt for oss, slik at vi har kunnet gått ut på restaurant noen ganger, når en av oss har bursdag. Men dette er ikke noe hun er særlig villig til å gjøre, og hun sier derfor helst nei. Hun går dessuten ikke med på å sitte mer enn to-tre timer, så det er veldig begrenset hva vi kan få tid til.

 

Vi vekkes av barnet hver morgen, og så dreier alt seg om henne til vi kommer oss på jobb. Etter jobb er det det samme, fram til hun sovner, i nitida. Etter at hun har sovnet, må vi vanligvis bruke noe tid på rydding og annet husarbeid, så har vi begge to behov for å koble av hver for oss eller å sove. Resultatet blir at vi ikke snakker sammen, at vi ikke gjør ting sammen, at vi ikke fungerer som et par. Mannen min etterlyser sex og blir frustrert over at denne delen mangler. For min del, er dette noe jeg bare ikke har overskudd til å fokusere på. Det virker bare bare fjernt når all den kontakten, kosen og nærheten som burde være i et parforhold, også mangler.

 

Jeg er redd forholdet vårt ikke tåler belastningen. Samtidig ser jeg andre småbarnsforeldre som greier å få tid til hverandre. Som har plass til både kinobesøk, kvelder på byen sammen, hele dager og kvelder alene hjemme, eller til å dra på tur sammen, bare de to. En nabo klaget over at de ikke har barnefri mer enn en til to dager i måneden etter at de flyttet til byen, vekk fra besteforeldrene. Hæ??? Vi har hatt kanskje tjue timer barnefri TIL SAMMEN siden barnet ble født, i 2005! Er dette luksus som er forbeholdt par som har holdt seg boende i nærheten av familie og gamle venner, eller har noen andre råd om hvordan vi kan få til dette? Kommersielle barnevakttjenester er ikke et alternativ. Jeg ville aldri greid å slappe av mens en totalt fremmed paset barnet.

[Anonym bruker]

Enten får dere holde ut, eller så får dere flytte i nærheten av familie.

Vi har 3 barn, ikke så ofte vi har barnfri, men vi greier oss fint og er flinke til å bruke tid på hverandre når barna har lagt seg. Ikke noe problem å ha sex om morgenen heller for oss, ordner litt mat til barna, setter på tv`n og rekker en kjappis før noen begynner å mase.

Mulig det er lettere siden vi har 3 barn og ikke enebarn som er vant til å være midtpunkt.

 

 

[Anonym bruker]

Er det en spesiel grunn til at alt dreier seg om barnet, bortsett fra når det sover? Viss ikke tror jeg det er der dere bør begynne å ordne opp.

Man må ikke ha barnevakt for å ha tid til hverandre, man kan ha et godt forhold selv om man kun er hjemme.

 

Når det gjelder barnevakt finnes det byråer i enkelte byer, i tillegg er det gjerne mulig å finne en flink student eller noe som vil ha litt ekstrainntekter. Hva med å henge opp en lapp på høyskole/universitet? Tar jo litt tid å finne ut om man føler seg trygg på personen, men det er en mulighet.

[Anonym bruker]

Enig med 10.04! Gjør dere selv en tjeneste og ikke skjem bort dattera deres mer enn hun allerede er. Hun er bare seks år og kommer til å kreve MYE mer av dere senere. Barn har ikke godt av å tro at hele verden dreier seg om dem hvert minutt de er våkne. De tar ikke skade av at mor støvsuger huset eller far vasker badet, tvert i mot lærer de at dette er sysler som må gjøres. Og jeg håper inderlig dere ikke rydder opp etter henne når hun har lagt seg, det er hun stor nok til å gjøre selv, før hun tar kveld.

 

Gjør noe aktivt for å skaffe større nettverk, det vil dere ha godt av alle tre! Hva med skole/sfo, ingen lekekamerater der? Inviter dem hjem til dere, gjør det koselig, så blir det kanskje dere som får barnefri neste gang.

[Anonym bruker]

Vi bor i en ikke alt for stor treromsleilighet, så sex mens barnet er våkent om morgenen er utelukket.

 

Stemmer forresten sikkert at det er annerledes med enebarn. Selv når hun ser på TV, går det aldri mange minutter mellom hvert "Mamma! Pappa! Vet dere hva?"

[Anonym bruker]

Det er ikke sånn at vi gjør alt av husarbeid etter at barnet har lagt seg. Vi støvsuger og vasker når hun er våken, og hun er med og hjelper til. Men det er alltids noe som må ryddes eller ordnes hver kveld, før vi synes vi kan sette oss ned.

 

HI

[Anonym bruker]

vel...vet du hva...da får dere gjøre som oss da...dere får finne en fast barnevakt som dere stoler på og BETALE henne da..... for det må andre faktisk...vi har heller ikke familie rundt oss....og må løse det sånn.

 

Når dere er hjemme sammen på ettermiddag kan vel en av dere være med barnet mens den andre rydder ogg gjør det som gjøres må? Eller går ut og trener eller har "slappe av og alenetid".....Og så er huset i orden når barnet har sovnet....og man er klar for hverandre....Og dessuten synes jeg å legge et barn på 6 år kl 21 er for seint..mine barn er i seng kl 1930 og de er 6 og 7 år gamle.... Da får du plutselig litt ekstra tid...

 

Det samme må da kunne gjelde om morgenen... at en er med barnet mens den andre får " alenetid"...

 

Det er ingen andre enn dere som må se løsninger for deres forhold..men dere må satse på det..og ikke sitte passive og vente på at ting skal skje...for dere kan ikke vente på at andre tar grep...dere må gjøre noe selv....

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Tror nok det er rimelig vanlig at man ikke har barnevakt i hytt og pine selvom man bor i nærheten av familie og venner.

 

Vi har 2 barn, de hoier på morra'n, og hoier når vi kommer hjem. De legger seg dog kl 19, og da har vi så mye lenger tid sammen på kvelden. Jeg syns også at kl 21 er altfor sent for en 6åring. Har selv en på 6, og hun er senest i seng 19.30.

 

Etter det har vi kjærstetid. Tenner litt lys, lager noe godt (gjerne i helgene) ser en film, spiller kort, osv osv...

 

Det blir hva man gjør det til

[Anonym bruker]

Vi har ingen ting imot å betale for barnevakt. Problemet er som sagt at vi ikke har noen å spørre.

 

Ellers så er det ikke sånn at barnet vårt legger seg klokka ni. Vi prøver å legge henne rundt åtte, men hun sovner aldri før klokka ni. Ofte kan hun sovne enda senere enn dette også. Vi har prøvd med tidligere legging, men det fungerer bare ikke. Det er ikke alle barn som har like stort søvnbehov. Hun sovner ni og våkner sju, uansett om det er helg eller hverdag. Og når hun er i seng: Da er det bare én ting som teller for meg i hvert fall, og det er å koble helt ut med en bok eller en film. Jeg har rett og slett ikke noe igjen å gi på denne tiden.

 

Hun har lekekamerater i barnehagen (begynner ikke på skole før til høsten), og det hender at hun har med seg venner hjem og at hun er med andre, til etter barne-TV. Men det blir rett og slett for lite tid til at vi rekker særlig mer annet enn å lage middag og spise før vi drar ut og henter. Det sliter meg ut å ha det sånn; jeg skjønner ikke hvordan andre greier å ha så mye bedre tid.

[Anonym bruker]

12:33 var altså HI, glemte å signere

 

HI

[Anonym bruker]

Vi har ikke så mye tid til hverandre. Det er perioder i livet det vil gå opp og ned. Kan en redusert stilling hjelpe?

[Anonym bruker]

Vi har en treåring, han sovner som regel et sted mellom kl. 19 og 20. Jeg forstår at det kan være vrient å få henne i seng før kl. 21, men jeg må innrømme at jeg synes det høres vel seint ut for en seksåring.

 

Vi har ganske mye fritid faktisk, ser en del på tv sammen, slapper av sammen osv på kveldene. Ikke hver kveld vi gidder å rydde, og jeg synes faktisk det er viktigere for oss alle at vi har det bra sammen, enn at huset er strøkent til enhver tid. Såfremt det er hygienisk forsvarlig sevsagt.

 

Nå er vi så heldige at vi har noe familie i nærheten som kan sitte barnevakt. Men vi spør dem sjelden, for vi vil spare dem til vi virkelig trenger pass. Som hun over sier; så går det an å ha en date hjemme også Ta på seg noen fine klær, lage en god middag, snakke sammen, tenne lys, osv..

 

Jeg er også enig i det at barnet trenger å vite at dere også er to individer som faktisk har deres egne behov, også mens hun er våken. Sørg for å få snakket litt sammen mens dere spiser middag. Når hun ser barne TV, ta frem boken og si: "nå trenger mamma og slappe av litt også", og du trenger jo ikke å svare på alle henvendelsene hun kommer med...?

 

Og et barnevaktbyrå som du får anbefalt av noen, må vel kunne funke? Sjekk referanser og sånne ting. Jenta er jo seks år, så hun kan vel orientere dere om hvordan det har gått, sånn noenlunde? Bare en tanke.

 

Dere har ikke snudd alle steinene her! Lykke til

[Anonym bruker]

Er også enige med de andre her som mener dere kan endre leggetider.. Begynn leggerutinene tidligere. Slå av TVen etter BarneTV og ikke la henne få annen stimuli enn feks lese en bok eller lignende. Data,TV osv "girer" barnet opp før leggetida.

 

Hadde også en vond periode hvor gutten på 7 ikke sovnet før 21.00 og kveldene var usigelig korte! Vi gikk til verks og brukte "oppskriften" over - nå sovner han klokken 20.00 senest og vi har "et hav av tid" på oss.

 

Vi slår av TVen, lager mat, spiller spill, eller bare skravler. Vi har heller ikke så mye barnevakter, men benytter anledningen når feks barna er på besøk hos klassevenner etter skolen osv.

 

Kanskje dere kan lage en avtale med søsteren din? Nå vet jeg ikke hvor gammel hun er, student eller ikke, men kanskje dere kan avtale at en gang pr mnd sitter hun barnevakt hos dere og får betalt for det. (eller annen gjentjeneste) Bruk søster-kortet, si du og mannen virkelig trenger litt tid med hverandre. :-) Skulle tro hun like godt kan sitte hos dere og slappe av enn hjemme hos seg selv?

 

Om ikke barnevakt løser seg får dere lage det til hjemme da. Middag, dekket bord, en god film eller annet. Etter leggetid til barnet er alt mulig. Man kan droppe husarbeid for å være sammen med kjæresten vel?

En dag i ny og ned kan ikke skade iallefall....

Om man begge føler man holder på å skli fra hverandre, møter man hverandre på midten med ønske om å løse det. Om dere begge tar en prat om hva dere kan gjøre, finner dere nok ut av noe.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Å legge en seksåring kl 21 er jo galskap...

Min 7 åring legger seg fortsatt litt etter sju..

 

For å snu det så må hun vekkes tidligere om morgene, hun er seks år og klarer faktisk mange ting selv. Kle på seg, smøre mat, rydde opp etter seg. Hun trenger kanskje litt mer tid i begynnelsen, men hvis hun står opp 730-8 nå så vil dagen plutselig bli 1,5-2 timer lengre hvis hun vekkes og står opp kl 06... Hun vil da også være trøtt før og legge seg før.

 

Møter mange med enebarn som skjemmer bort barnet og aldri stiller noe krav, følgelig så derier selvfølgelig HELE dagen seg om barnet... Ka henne ta del i husarbeid, barn klarer å leke selvstendig og det er ikke nødvendig å hoppe hver gang barnet sier maaammmma! Av og til må man si, nå må du vente fordi mamme og pappa snakker om noe viktig.

 

 

[Anonym bruker]

Som sagt flere ganger, så legger vi IKKE jenta klokka ni. Vi legger henne klokka åtte, men hun sovner vanligvis ikke før ni. Vi står opp klokka 6.30 på hverdagene og sju i helgene, så det er ikke slik at hun ligger og sover til langt på dag og ikke får sove på grunn av det, heller. Hun har tydeligvis bare ikke et veldig sterkt søvnbehov.

 

Når det gjelder søsteren min, så er hun godt voksen. Over 40 og gift, men barnløs. De har svært god økonomi, så det har nok ingen hensikt om vi betaler henne for å sitte barnevakt.

[Anonym bruker]

18:32 var også HI

 

HI

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg tror dere må gjøre to ting her:

 

1. Senke forventningene til hva en skal få tid til.

2. Bruke den tiden dere faktisk har.

 

Vi har selv 4 barn, hvorav minst et av dem våkner senest klokken 6.30 uansett, og hvor ene våkner hver eneste natt. Barnevakt? Ja, det kan vi stort sett se langt etter. Kun når det er noe helt spesielt. De eldste legger seg i 20-tiden, men er likevel mye kjærester.

 

Vi har vært nødt til å være beinharde på leggingen. Ikke drikke, gå på do ørten-tusen ganger etter leggetid, ikke spørre om alt mulig osv. Når de er i seng er det natt. Ferdig arbeid. Du skriver at dere legger henne kl 20, men at hun ikke sovner før kl 21. Ok, men den timen er jo likevel deres, ikke dikkeder med henne den timen. Ikke snakk til henne (annet enn å minne på at det er natt og evt leie henne inn i sengen igjen uten å se på henne), ikke gi henne noe oppmerksomhet. Da lærer hun at det ikke er vits i strekke ut tiden heller. Hun kan heller "lese" litt på sengen eller noe sånt en stund slik at dere to kan få fred.

 

Med bare ett barn har dere jo eoner av tid til å få unna husarbeid, trening osv før hun legger seg. En kan være med henne, den andre gjøre noe fornuftig. Hva med å ordne med venninner? Hun har med venninner hjem av og til (det er veldig avlastende for dere), og så kan hun være med venninner hjem av og til (så har dere huset for dere selv i noen timer). Her ligger også en gyllen mulighet for litt barnevakt etterhvert med å bytte på å overnatte hos venninner. Plutselig har dere en kveld og natt fri i ny og ne.

 

Så er det kveldene. Når kl er 20 og jenta er i seng så har dere jo flere timer sammen før sengetid. Ta en kveld i uken og lag en god middag. Tenn telys/stearinglys, lei en god film, eller bare prat sammen. Ta en annen kveld og spill spill sammen, eller kort, eller massere hverandre. Hva som helst. Dere har jo masse, masse muligheter! Og ellers. Når han lager mat, smyg deg opp bak ham og legg armene rundt ham. Send ham en mld der du inviterer ham på "date" samme kveld med middag og vin. Vær litt romantiker. Ingenting skjer dersom dere ikke slutter å se på hva som er et problem, og heller fokuserer på alle mulighetene dere har. For de er der, men de må kanskje gjennomfører hjemme i større grad enn når man ikke har barn.

[Anonym bruker]

For det første: La meg si at jeg er sterkt uenig i at det å gi barnet mye oppmerksomhet har noe som helst med bortskjemming å gjøre. På en vanlig hverdag har barnet mye mer kontakt med personalet i barnehagen enn hun har med sine egne foreldre; jeg synes ikke det er riktig sted å kutte hjørnene.

 

For det andre får jeg ikke regnestykkene deres til å gå opp. Hvor i løpet av dagen gjøres ting som husarbeid og trening unna? Dere må ha mye mer tid til rådighet enn vi har. Hvor mye jobber dere? Eller så er det et eller annet som er fullstendig feil i disponeringene våre.

 

En vanlig hverdag hos oss er omtrent sånn:

 

06:30: Vi står opp. Ordner oss, kler på oss, lager frokost, smører nistemat, spiser.

 

07:45: Vi drar hjemmefra. Leverer i barnehagen. De voksne drar på jobb.

 

16:15: De voksne drar fra jobb. Jeg henter i barnehagen. Mannen min handler og lager middag.

 

17:15: Middag

 

18:00: Barne-TV. De voksne tar en kaffekopp.

 

18:30: Barne-TV slutt. Vi er sammen med barnet. Leser, leker. Om sommeren er vi kanskje ute en tur sammen med naboungene.

 

19:30: Kveldsmat. Kveldsstell. Pusse tenner

 

20:15 Leggetid. Synger litt på sengekanten. Sier god natt

 

20:30 Rydder litt i stua og på kjøkkenet. Setter på en klesvask. Tar kanskje en dusj.

 

21:30 Synker ned i en stol. Ser på TV. Leser.

 

23:00 De voksne legger seg

 

HI

[Anonym bruker]

Her hos oss er det omtrent slik...

 

06.30: Står opp og ordner oss

 

07:30. Mannen leverer i bhg, skolebarnet går selv. Begge drar på jobb

 

14:00: Jeg slutter på jobb, handler det vi evnt trenger på vei hjem, skolebarnet går hjem selv

 

15:00 Henter i bhg. Drar hjem, gjør det vi selv ønsker. Jeg rydder litt mens ungene leker

 

17:00 Mannen hjemme fra jobb

 

17:15 Spiser middag

 

18:00 Ungene ser barnetv, mens vi rydder av etter maten, eller snakker sammen ved middagsbordet imens.

 

19:00 Kveldsstell, lese bok, natta

 

19:30 Cæsar for mor!

 

20:00 Rydder det som ryddes må. Som regel ikke så mye da vi smårydder hele tiden

 

20:30-23:00 KJÆRESTETID!!!

[Anonym bruker]

Hva om dere setter av en kveld i uka, hvor dere har date etter barnet har lagt seg? Rydd vekk de andre dagene og la denne kvelden bli ryddefri. Ikke se på film, men lag litt god mat sammen, ta et par glass vin og sett dere på kjøkkenet for å skarvle. Det kan være ganske så hyggelig, noe vi gjør, i tillegg til å sitte å drømme om alt vi skal få til på søndags morgen over kaffe, mens de små ser litt på barnetv før vi setter i gang med dagen.

[Anonym bruker]

Du slutter på jobb klokka to? Hva slags jobb er det? Kan umulig være full stilling.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er helt korrekt.

 

Men poenget var jo når man fikk tid sammen, mann og kone. Og det er på kvelden.

 

Det blir hva man gjør det til. Forstår godt at du er sliten, det er jeg og. Men, hvis jeg er altfor sliten så legger jeg meg i 20 minutter på senga, og vips. Mer energi

 

Man må aldri glemme å være kjærester

[Anonym bruker]

jeg skjønner ikke hva dere suller med!eller har dere for høye forventinger til hva dere faktisk skal få til i en hverdag?

 

vi har to barn og har barnevakt veldig sjeldent.jeg kjente heller ikke barnevakten,men søstra mi kjente mora hennes, så da visste jeg iallefall hvor hun "kom fra". barna mine ble mer og mer kjent med henne jo mer hun var her.

hva me då spørre rundt? dere må da vel ha noen naboer/kjenninger/kjenninger av søstra di osv som har tenåringsbarn osm vil tjene noen kroner på barnevakt? så får dere invitere denne barnevakta da,slik at datteren din får treffe henne og bli litt kjent med henne før dere drar bort.

 

så til hverdagen deres. Når hun skal ha nattstell, MÅ begge to være med på det da?hun er da vel gammel nok til faktisk å gjøre det meste selv? så kan en holde oppsyn med henn mens den andre rydder kjøkkenet,stua,barnehagesekken,støvsuger eller hva enn må gjøres. Så legges hun 19:45 les en bok eller to til henne og så er det natta. da er det ikke mer oppmerksomhet fra dere.hun kan lese for seg selv til hun sovner, men nå skal det være stille.

Da har dere jo fra 20- 23! det er jo mange timer det! der dere kan snakke sammen, ligge på sofaen sammen og kose, gjøre noe annet lystbetont sammen, ha sex (så vent til hun har sovna da,men forspillet kan jo begynne tidligere!)

 

hva med å innføre en fast kjærestedag i uka? trenger ikke å gjøre så himmla mye, bare være sammen som dere to og ikke som mamma og pappa.

 

jeg tror du har satt deg fast i et tankemønster der du ikke ser muligheter lenger,bare problemer og utfordringer.

 

det er bare DERE som kan gjøre noe med situasjonen dere er i!

[Anonym bruker]

Vet du hva HI, jeg tror ikke dere kommer til å få noe mer tid til hverandre før dere begynner å lete etter løsninger i stedet for å bare se hindringer.

 

Hva er viktigest; at huset er 100% shina opp og mor og far ikke lenger er er kjærester eller at huset ser ut som et bomba horehus (pardon my french) noen kvelder i uka mens mor og far finner på noe kjekt sammen?

[Anonym bruker]

Neida vi deltar ikke begge to på verken morgenstell eller nattstell. Det er uansett ikke snakk om noe særlig mer enn å pusse tenner; hun kler av og på seg selv. Den ene ordner frokost/nistemat eller gjør klart soverommet mens den andre hjelper med stellet.

 

Skjønner at det antakelig har mer med mangel på overskudd enn mangel på tid å gjøre. Det burde være mulig å bruke de siste timene før vi legger oss til å være sammen, men vi er bare aldri der. Jeg trenger å bruke noe tid på å koble av med lesing eller film, og så blir vi sittende med hvert vårt.

 

Idéen på å sette av en kveld i uka til kjærestetid er god. Det skal jeg prøve.