Noen andre enn meg som har prøvd i over 1 år?

[Frk Hansen]

Så bra at det ordnet seg! Det høres jo ut som det fort tar to måneder å ta de prøvene da? Og så må du vel regne med at fellesferien forsinker ting litt. Så jeg skjønner at det tar litt tid - men det høres jo litt rart ut om det bare er resultatene du må vente på i to nye måneder etter det... Får du ingen resultater før det?

 

Vi håper å få levert sædprøve denne uka. Men det krever litt planlegging på grunn av nettopp det med at den må leveres i løpet av en time og at det er et stykke til klinikken. Håper å få resultater fra den prøven ganske kjapt i hvertfall?! Tenkte jeg skulle ringe å høre hvordan det går med min innkalling etter det. Har i grunn ikke regnet med å høre noe på noen uker ihvertfall. Regner med det tar tid...

 

Jeg tror jeg avventer monitoren noen måneder. Neste måned håper jeg å kunne få til et "ordentlig forsøk" og forhåpentligvis kan det øke sjansene... Måneden etter ser det allerede nå ut som ryker og da er vi brått i august Da er jeg nok klar for monitoren!

[RTL]

Regner med mange her har tatt blodprøver hos fastlege som et steg i utredningen. Står på min rekvisisjon at blodprøvene skal tas "dag 2 til 6 etter mens", hva vil det si? dag 2-6 i syklus eller ETTER mens er over?? Fastlegen min som har skrevet det...

[Lisse_01]

RTL: Jeg tok en vanlig blodprøve hos legen.

Men er på utredning hos Gyn nå. Da må jeg ta blodprøve dag 21 i syklusen, og dag 2,3 eller 4 etter det igjen.

Det som står på din rekvisisjon vil si at mellom dag 2-6 i syklusen. Altså når du har mensen.

 

FRK Hansen: Er utrolig stress med den sædprøven. Vi bor et godt stykke unna sykehuset vi også, så pes.

Forstod det som at vi ikke får NOEN resultater før timen i oktober. Men kanskje dere er mer heldige enn oss. De ville ikke gi informasjon over telefon. De ville ha et personlig møte.

Skal spør når jeg skal dit på tirsdag om jeg kan få en time tidligere.

Har du forsatt ikke fått innkalling? Tok utrolig lang tid da, men var pga fellesferien ja. Du må bare ringe og purre Man vil jo få det overstått.

Man klarer seg jo uten monitoren, men jeg syntes den er utrolig grei. Vet akkurat når jeg har EL, og når jeg er mest fruktbar.

[Frk Hansen]

Ja, den prøven er pes. Nå ble det ikke denne uken pga flere ting, og da tror jeg det kan se ut som det blir noen uker til vi får det til. Er egentlig ikke så stressa med det ettersom jeg uansett ikke har fått time selv enda. Men lurer på om jeg burde stresset det litt mer - for å få det gjort. En annen ting er at jeg er begynt å bli litt nervøs for om de skulle oppdage noe "feil" der.. Jeg er liksom så innstilt på at det er med meg det er noe galt med, er liksom lettere å takle at det er hos meg det ligger. Er redd for at sambo skal bli skuffet om det er hos ham, på en måte. Skjønner du? Tenker samtidig at det kanskje er lettere å gjøre noe med om feilen ligger hos meg? Vel. Det er noen tanker som surrer fortsatt.

 

Jeg burde nok purret, men jeg liker jo ikke leger, fordrar ikke å gå til dem, liker ikke å ringe til legekontoret osvosv.. Så foreløpig har jeg utsatt det Nå er det vel snart to uker siden jeg var hos legen, har vel egentlig ikke regnet med å høre noe enda jeg. Men du mener at jeg burde ha gjort det?

 

Synes på mange måter at det er fint at de helst vil fortelle dere om ting personlig og ikke på tlf, men når det blir så lenge å vente så blir det jo uutholdelig! Og tenk om det ikke er noe galt, at dere bare har vært uheldige og så går dere og gruer dere lenge uten at det er noe?

 

Det siste minner meg på et annet spørsmål jeg har: hvor lenge må en vente på prøverørsbehandling dersom de ikke finner noe galt på utredning og mener at en bare har hatt uflaks? Jeg har hørt om et par som ble gravide ved prøverørsbehandling etter å ha prøvd to år, uten at det var noe feil med dem. Det er jo noen de rett og slett ikke finner noe feil med, men som likevel ikke får det til... Men vet ikke om dette paret fikk det dekket eller måtte betale selv da, det er vel noe med det også

[Lisse_01]

Vi stresser heller ikke så veldig med den sædprøven. Ettersom det er sykt lenge til timen, så stresser vi ikke.

Jeg har ikke helt den følelsen av at det er noe galt med noen av oss. Jeg tror egentlig bare vi har vært uheldige. Jeg vet ikke om vi har truffet på EL. Vi er begge veldig opptatte med mye jobb og trening, så vi rekker ikke å ha sex hele tiden liksom. Men denne mnd la vi inn akskjer på EL dag, så HÅPER det går i boks.

Ei veninne av meg og typen hadde litt "problemer". Typen hennes leverte inn sædprøve, og grunnen til at det tok tid var at han hadde litt trege svømmere. Men han ble anbefalt å ta SINK, og noen mnd senere var de gravide. Det var jo ingenting galt med de, bare at det tok tid.

Man må ikke tenke det verste. Håper ingenting er galt

 

Skjønner godt at du ikke fordrar leger. Er jo ikke kjempe morro å ta turen. Jeg fikk jo time 1 uke etter legebesøket, men det varierer sikkert fra by til by.Vi kan jo vente litt med å purre hvis du vil. 2 uker er jo ikke kjempe lenge. Men personlig hadde jeg purra, men jeg er VELDIG utålmodig.

 

Håper selfølgelig å slippe prøverørsbehandling. Du jeg vet om noen som fikk beskjed av legen at de ikke kunne få barn. De ventet 2 år, og de fikk endelig klarsignal om adopsjon. Ikke lenge før de skulle hente barnet de skulle adobtere så blir hun gravid helt naturlig Så alt går ann. Man skal ikke stole 100% på leger.

 

Hvor gammel er det du er? Du har kanskje sagt det før, men jeg har litt gullfisk hukommelse Jeg er selv 24 år, så har heldigvis god tid hvis det tar tid. Det er verre hvis man er 35 år, og prøver og få sitt første barn. Da har man litt dårligere tid.

[Frk Hansen]

Jeg har også hørt at sink kan hjelpe på sædkvaliteten. Frykten er bare at det skal være helt tomt - og at de dermed ikke kan gjøre noe. Samtidig så har vi blitt gravide en gang tidligere (sa) så fornuften sier at det fortsatt er håp

 

Jeg er 31 og føler veldig på at alderen jobber i mot meg. Ikke bare for å få et barn nå, men kanskje aller mest fordi vi jo gjerne ønsker flere barn også. Om det tar veldig lang tid å bli gravid denne gangen så blir jeg jo bare enda gamlere til neste gang... Men - disse tingene er jo det jeg prøver å ikke tenke på Legen jeg var til var dessuten veldig søt og veldig opptatt av at det var bra at jeg kom så tidlig og at jeg fortsatt var så ung. Hehe - måtte protestere litt mot akkurat det, men det er jo litt beroligende å høre ihvertfall!

 

Men til poenget: i dag kom innkallingen. Innkalt i november gitt... Jeg var forberedt på at det kom til å være et stykke utpå høsten men hadde nok trodd det kom til å være litt tidligere! Menmen, jeg prøver å fokusere på at nå er vi i gang med utredningen og at noe av det viktigste for meg har vært å løfte "ansvaret" for prøvingen over på noen andre. Forhåpentligvis klarer jeg å roe meg litt ned nå og tenke at snart er det noen som skal finne utav det, og at frem til det får vi bare nyte livet.

[Apple80]

Det ser ut som TR er på vei nå, og da går vi inn i 12 pp. Jeg "juksa" litt og gikk til legen etter 6 mnd (hadde en følelse av at noe var galt pga en operasjon for noen år siden) og sa vi hadde prøvd et år. Resultatet er time for utredning på sykehuset i september. Da har vi prøvd i 1 år og 2 mnd, så jeg er glad jeg ikke ventet med å gå til legen til det hadde gått et helt år, da ville jeg vel ikke fått time før 2012! Men jeg tenker også som deg Frk Hansen, at nå skal det blir ordnet, så får jeg heller slappe av ,drikke vin,kaffe og kose meg frem til september..

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Heihei, damer!

 

Har lest tråden deres, og tenkte å komme med vår historie. Jeg er 34 år (mannen 36), og vi har en gutt på 1,5 år. Det tok oss 5 år å bli gravide med ham, men plutselig ordnet det seg helt av seg selv.

 

Var under utredning etter et par år med prøving (begge hadde noe nedsatt fruktbarhet, men bra nok til å kunne få barn). Prøvde et par pergo-kurer, men de fikk jeg så syke humørsvigninger av. Nektet plent å ha sex, haha. Aldri prøvd et bedre prevensjonsmiddel :-b Så vi bestemte oss for å droppe det og bare la det gå sin gang. Etter hvert innfant vi oss med at vi ikke kom til å få barn. Tenkte bl.a. på adopsjon. Så ble jo fullstendig satt ut da mensen uteble og jeg tok en test som var POSITIV! Hadde hatt sex kun én gang også den mnd...

 

Nå prøver vi på nr. 2. Er i 5. pp så langt. Ettersom klokka tikker og vi ønsker en ikke altfor stor aldersforskjell har vi sendt inn papirene våre til Medicus (privat gyn). Der får man rask oppfølging, så blir spennende å se hva om skjer... Håper selvfølgelig at spiren skal sitte av seg selv, men er innstilt på "alt" denne gangen, også prøverør. Skal begynne å ta blodprøver så snart TR er i gang igjen (eller aller helst ikke, da, hehe). Mannen må ta nye spermprøver, noe han nok gruer seg til. Har litt traumer etter forrige gang da han fikk utlevert et glass og måtte gjøre det på do. Og like før det var "i boks" var det en liten gutt som stod og rev i dørklinka og ropte "mammaaaaa". Stakkars gubben, ikke lett å få ut skvetten da, gitt. Men har hatt mye moro av historien i etterkant :-)

 

Krysser fingrene for dere alle her inne, det er jammen ikke lett å være langtidsprøver. Merker jeg er mye mer avslappet denne gangen, er lettere nå som vi allerede har en liten tass. Forblir i hvert fall ikke barnløse selv om vi ikke klarer å få til flere. Prøv å nyt livet mens dere er prøvere, fokuser på det som er bra. Så ordner det seg nok til slutt :-)