Jeg jobber på sosialkontor

[Anonym bruker]

Jeg og familien min bruker mindre penger hver måned enn hva vi hadde mottatt om vi hadde fått sosialhjelp, og sparer overskuddet hver måned.

Vi er ikke så veldig glad i å bruke så vanvittig med penger på rent forbruk, og liker å spare til ting vi skal kjøpe oss, eller ferier vi skal dra på, eller ting vi ønsker å kjøpe til huset.

 

Jeg har vanskelig for å få sympati med klientene mine som klager over å ha så dårlig råd, som over tid lever på minstesatser. Jeg ser ingen problemer med å klare seg på lite.

 

Det begynte egentlig som et lite forsøk. Skal vi greie å klare oss på det som klientene mine får, om jeg skal forvente det av dem, så må jeg kunne greie å gjøre det selv også. Så gikk det litt sport i det, og så fant vi ut at vi skulle fortsette sånn, rett og slett fordi det er greit å ha god råd.

[Anonym bruker]

Du burde snarest skifte jobb. Når du er så lite intelligent og proff at du bruker deg selv som sammenligningsgrunnlag for klientene dine, da har du mistet gangsynet.

[Anonym bruker]

Jeg fikk i fjor sosialstønad i 3 måneder. Fikk 5200,- Det skulle dekke husleie, strøm, mat, telefon og alt annet.

Du må gjerne prøve deg på den og se om du klarer det. Jeg klarte det så vidt, gikk ned 10 kilo, frøs konstant og gråt hver kveld. O`Happy day!

[Anonym bruker]

?? Skulle 5200 dekke alt det der!!?

[Anonym bruker]

Hvorfor skal jeg ikke kunne bruke meg selv som sammenligningsgrunnlag i forhold til klinetene mine?

[Anonym bruker]

Seriøst? Du lurer ikke på det? HAr du i det hele tatt noen utdanning? Noen forståelse for det å være profesjonell?

[Anonym bruker]

Jepps.

 

I ettertid har jeg hørt om dette med bostøtte, men det visste jeg ikke om da. Det var mitt første møte med NAV/sosialkontor og jeg hadde null peiling.

 

10:39

[Anonym bruker]

I vår kommune brukes statens satser for sosialhjelp. Etter at boutgifter og strøm er betalt skulle vi ha hatt 8700,- å leve for, 2000,- for hvert av barna. Og hadde vi mottatt sosialstønad utover 3 måneder skulle vi fått beholde barnetrygden også. Det er 14000-15000 å leve for etter nødvendige utgifter er betalt. Det er ikke lite!

Dessuten får sosialhjelpsmotakere dekket alle egenandeler, og alle medisinutgifter, tannlege behandlinger etc.

[Anonym bruker]

Seriøst, du må forklare deg. Jeg har både utdanning og arbeidserfaring, og mange tanker om sosialt arbeid basert på begge. Jeg mener at det ikke er noe som helst problemer med å ha forventninger til klientene, noe annet er faktisk lite hensiktsmessig.

[Anonym bruker]

Ingen snakket om forventninger ti lklientene. Det ble snakket om hva du måler klientene opp mot. Hvis du er så lite profesjonell at du bruker deg selv som sammenligningsgrunnlag håper jeg du har lite beslutningsmyndighet i din stilling.

[Anonym bruker]

Og hvorfor skal man ikke måle sosialklientene og deres behov opp mot andre representative representanter av befolkningen. klart det har med forventninger til klientene å gjøre.

 

[Anonym bruker]

wow. det fikk ikke min familie. vi måtte via fylkesmannen for å i det hele tatt få det vi hadde rett på ofte, og det var ikke så mye engang

 

er det forskjellig fra kommune til kommune, eller skal det være likt over alt?

[Anonym bruker]

Men du sosialdama: Dere regner jo ikke alle utgifter som utgifter....

Feks så kunne jeg ikke få sosialstøtte da jeg gikk helt uten inntekt, fordi mannen min tjente nok til å forsørge hele familien mente dem. Det de ikke brydde seg om var at han hadde store utgifter hver mnd på gamle forbrukslån og diverse som han slet litt med.

 

Dvs at dine klienter som lever på minstesatsen kanskje har andre utgifter som ikke du har???

[Anonym bruker]

Nå får du prøve å forstå hva som blir skrevet. Når du sitter i en maktposisjon i forhold til klientene dine (hvilket du alltid gjørp et sosialkontor) skal du IKKE sammenligne dem (eller måle dem opp mot) deg selv. Da er du ikke profesjonell. Du er faktisk helt uetisk i din yrkesutøvelse.

[Anonym bruker]

Jeg ser hva du sier, men jeg er ikke enig. Og selvsagt er det en kalr link til forventninger til klientene.

Når man jobber med andres økonomi, i noen tilfeller også økonomi styring, så er man nødt til å måle dem opp mot noe.

Man er nødt til å gå inn å rådgi når det kommer til små detaljer. Man er nødt å gå inn å se på hvordan klienten prioriterer. Særlig gjelder det de som får mange utbetalinger hver måned, men som til slutt egentlig har en grei nok inntekt og skal kunne klare seg.

Det å rådgi om å sette til side for månedlige og kvartalvise utgifter. Det er jo ikke noe problem å se at pengene kan fly, kunne det gjort hos oss også det, om vi brukte penger helt ukritisk.

Sosialstønaden er faktisk så høy at det går an å ha et helt ok liv. Det er faktisk ikke vanskelig en gang.

[Anonym bruker]

Ikke som kritikk på deg HI, bra du har testet det ut.

 

men som hver forskning må man ha flere som gjør dette for å få reelle resultater. først da kan man begynne og sammenligne.

 

alle har div. behov, og flere har andre utgifter enn andre som er livsviktige.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal du rådgi, selvfølgelig skal du veilede. Du skal ikke sammenligne dem med deg selv å stille krav utfra hvordan du og dine lever. Dine klienter er ikke deg! Hvis ikke du skjønner dette har du ingenting i sosialtjenesten å gjøre.

[Anonym bruker]

Nei, man regner ikke alle utgifter som akseptable utgifter. Man regner ikke betaling av gjeld, kjøp av rusmidler, overforbruk, etc som nødvendige utgifter. Jeg har heller verken rusproblem, eller andre dyre laster som røyking, jeg har heller ikke et gjeldsproblem som koster meg dyrt.

 

Jeg har jo også en større inspirasjon til å klare meg/oss på lite penger da jeg ser sparekontoen vokse, og jeg ser boligånet krype nedover. Og liker det jeg ser og opplever.

 

Men jeg ser også at det faktisk er fullt mulig å spise godt, leve godt og egentlg ha det helt greit på veldig lite penger. Man kan faktisk ha råd til både det ene og det andre om man velger det.

[Anonym bruker]

du tuller? kan ikke gjeld regnes med?!?!

 

*sjokk*

[Anonym bruker]

Men det er min oppgave å få folk til å forstå sine urealistiske forventninger til levestandard. Og da må man sammenligne med noe eller noen. Klart jeg er klar over mine forutsetninger og klart jeg er klar over de forskjellige sorutsetningene de ulike klientene mine har. Både når det gjelder hvordan man er utstyrt fra naturens side, og i forhold til hvordan man er sosialt trent.

Men jeg vet fra første hånd hvordan man skal kunne klare seg på "lite", og det er fullt mulig å gjennomføre. Føler faktisk jeg har helt andre forutsetninger i min rådgivning nå, enn hva jeg hadde før jeg begynte å leve på livsoppholdsnorm.

[Anonym bruker]

Det er vel ofte gjeld og lignende som gjør at man i utganspunktet blir sosialklient?!

 

Så da har jo din situasjon ingenting å gjøre med en klients situasjon.

å måtte ut med feks 2000 kr ekstra på gammal gjeld har ganske mye å si hvis du skal leve på minstesats.

 

Merkelig at du trekker den konkusjonen synes jeg. At klientene klager over lite penger mens du synes det går fint å leve for så lite!

 

Herregud, hvis ikke du ser at de 2 situasjonene er så forskellige så lurer jeg på hvor egnet du er i jobben din.

 

Du virker veldig lite empatisk.

[Anonym bruker]

Er du ironisk? Eller spør du helt alvorlig om dette med gjeld?

 

[Anonym bruker]

Det finnes ordninger for sletting av gjeld for økonomisk vanskeligstillte. Det er ikke sosialkontoret som skal inn å betale maten din, mens du betaler på sydenturen du betalte med kredittkort.

[Anonym bruker]

det er alvorlig.

[Anonym bruker]

Fordi det da inndirekte blir kommunen som betaler gjelden. Om man bruker lønna si for å betale kredittkortene, eller telefonregninga, og søker kommunen om støtte til mat fordi man harbrukt opp pengene sine, så kunne man jo like gjerne ha søkt kommunen om å betale for den nye sofaen, det nye kjøkkenet, sydenturen, telefonrekninga, datamaskinen man kjøpte på avbetaling eller hva det nå enn skulle være.

 

Når noen gir kreditt, så er det den som gir kreditten sin risiko, om den han låner til ikke kan betale, ikke sosialtjenesten. Det er ikke lov å kreve inn gjeld om det går på bekostning av skydnerens nødvendige utgifter.