Untergang

[Anonym bruker]

Vel, jeg har lest maange bøker om krigen. Og hvis tyskerne hadde reagert slik de norske lærerne gjorde, ville det ikke ha vært noe Hitlerjugend.

 

Visst visste tyskerne;

http://www.bt.no/bergenpuls/litteratur/article445090.ece

 

 

Peter Longerich har skrevet boka: Dette visste vi ikke noe om!

[Anonym bruker]

Flott, da er jo terrorbombing, drap og voldtekter helt greit!

[Anonym bruker]

Krig er selvsagt ikke greit. Bombene over Hiroshima og Nagasaki rammet jo også enormt mange sivile, med usigelige lidelser både like etterpå og i mange år senere.

Ingen kan si at disse bombingene var OK!

Men det var beklageligvis konsekvensene av at hverken Hitler eller den japanske keiseren NOENSINNE kunne ha overgitt seg.

 

Beklageligvis lyktes ikke attentatet mot Hitler, som noen forsøkte seg på.

[Anonym bruker]

Takk! Denne tråden var akkurat det jeg trengte! Gubben og jeg var fornuftige og la oss før filmen var slutt, ved frokosten i går morges var vi begge i munnen på hverandre enige om at vi angret, for begge tenkte vi på hva som hadde skjedd.. Så takker og bukker for oppdateringen;-)

[Gjest Antarctica]

Voldtekter er en av de mest ufyselige utslag av krigens brutalitet. Men å frikjenne familien Goebbels for drap på sine egne barn fordi man mistenkte at russiske soldater kunne voldta dem, er en merklig avsporing av diskusjonen.For det sørste ville det i så fall bare gjelde de to eldste døtrene, de øvrige var en sønn og tre småjenter under den alderen som er nevnt.

 

For det andre finnes det uansett ikke noen åpning for å utvise skjønn mht "barmhjertighetsdrap" av friske barn! Fatter ikke at det går an å mene noe sånt! Hadde de alles eks vært uhelbredelig syke 90-åringer med store smerter, finnes det kanskje en lege her og der som ville ha vurdert å øke morfindosene til litt over det tilrådelige, men å kverke dem i kaldt blod, som om de var foreldrenes eiendel, er uansett handlinger styrt av et sykt sinn.

 

Hun over her som forteller om sin familiehistorie har interessante innspill - men den logiske konsekvensen a(om "vanlige" folk også skulle ha brukt Magda Goebbels' tankegang) ville jo ha vært at hun drepte sin 10-årige datter allerede før russernes innmarsj. Dermed ville innleggeren aldri ha blitt født, etter som hennes bestemor kunne ha vært tatt av dage av sin egen mor.

 

Jeg syns det blir helt rart å forsvare "forebyggende" barmhjertighetsdrap på denne måten. Titusener av barn uten identitet, papirer og tilknytning virret rundt i Europa i det kaoset som oppsto da det tredje riket kollapset. Mange av dem kunne ikke gjøre rede for seg, men er voksne i dag og har levd opp i et Europa i fred. Deres krigstraumer har de nok båret med seg, og tapet av familiene, men de fikk allikevel en sjans, de levde videre og fikk familier selv. Hadde noen bestemt på deres vegne at de skulle dø i 6-årsalderen, ville de ikke ha fått den sjansen.

 

http://www.dailymail.co.uk/news/article-1369208/Who-I-remember-campaign-U-S-holocaust-memorial-museum-locate-1-100-children-displaced-World-War-two.html

 

[Anonym bruker]

Hva som gikk for seg i denne ene kvinnens hode vet jeg ikke (og ingen andre heller). Jeg vet ikke om det var en mulighet for dem å komme seg vekk. Jeg tror ikke det, ikke så sent. De som kom seg unna var ikke i bunkeren da fienden inntok Berlin. Men som sagt, jeg vet ikke.

 

Men dersom vi snakker om hvorvidt en mor kan drepe barna sine av barmhjertighet og kjærlighet, så er jeg sikker på at svaret er ja. Dersom det står mellom å selv sørge for at de dør raskt og uten smerte, fremfor å måtte oppleve grusomme ting før de antakelig allikevel vil bli drept, så synes jeg ikke det er så rart at en mor velger å gjøre det selv. Jeg vet ikek om jeg kunne ha gjort det, har ikke lyst til å tenke for mye på det, det blir for grusomt. Men at det finnes verre skjebner enn døden er jeg sikker på.

 

Pashla har rett i at mange av de som opplevde grusomme ting tross alt overlevde og fikk egne liv og egne familier. Sånn sett kan man jo si at det å drepe av barmhjertighet vil være galt. Men i situasjonen der man må ta et valg, da vet man jo ikke hvilke sjanser barna vil få. Dersom du er fanget og bevæpnet fiende sprenger døren din, da tror jeg nok frykten for det verste er det som dominerer, ikke tanken på hva som i beste fall kan skje.

 

Ingen har rett til å ta livet av andre mennesker, men jeg forstår at det er mulig å gjøre det av kjærlighet. men som jeg skrev innledningsvis, hva som drev fru Goebbels aner jeg ikke.

[Anonym bruker]

I henhold til dette intervjuet med Erna Flegel, sa Magda Goebbels:

 

 

"Where shall my children go?" Magda Goebbels asked her. "The shame of being Goebbels's children will always rest upon them."

 

http://www.guardian.co.uk/world/2001/jul/28/humanities.highereducation1

 

Her er det altså barnas rykte hun legger vekt på, og ikke frykt for at de skal bli drept eller mishandlet.

[Anonym bruker]

I etterpåklokskapen hadde vi alle vært med "gutta i skauen" eller hjulpet jøder over grensa om vi levde under 2. verdenskrig....Men hadde vi levd på den tiden ville de aller, aller fleste tenkt mest på seg selv og sin tryghhet enn andres. Man hadde valgt side mer ut fra HVEM man antok vant enn av egen overbevisning. I Norge var vi likevel skånet for det verste av nazistenes herjinger, og gjorde at flere var "stille motstandsfolk" enn andre steder....

 

Det er gjort "forsøk" på grupper av mennserk, for å se hvor langt man kan strekke seg under gruppepress, for å oppnår egen goder eller for bare og redde seg selv. Selv når man ET man er i en fiktiv situasjon var folk villige til å gjøre mye for å holde seg blant "Massene",- og beholde en trygghet...

 

De aller færreste blir helter, de fleste ønsker bare og leve som før, og være trygge.

 

Jeg tror at selv noen av de rødeste av oss her inne kunne funnet på og velge og bli nazist under krigen om vi trodde det var det som skulle til for å skape en best mulig og TRYGGEST mulig oppvekst for våre barn. FOr mange var kommunsimen og russland alternativet til nazismen og tyskland, og man hadde nylig oppdaget og fått informasjon om nøden som herjet nabolandet i øst og klappjakt på alle som var religiøse, eide jord eller ikke var enig i kommunsimen... Det var en grunn til at Nansen ble nazist. Han hade vært i russland mange gang og sett med egen øyne hvordan kommunismen underkuet folket...

 

Nazismen er en forkastelig ideologi, jeg kan ikke forsvare gårsdagens eller dagens nazister på noen måte, men jeg velger og tro at ikke alle Nazister var nazister, de bare trodde det var den beste løsning der og da.

 

At en mor kan drepe sine barn kan nok være den største kjærlighetserklæring man kan gi. Det finnes MANGE skjebner verre enn døden, og om hun "bare" ville redde barna fra en verden styrt av jøder eller om hun ville redde de fra mulig mishandling og voldtekt, se det får vi nok ikke svar på. Uansett mente hun at og leve ville være verre enn og dø. Og de ble gitt sovemedisin først, så jeg antar at de led ikke så veldig mye....Og som mange andre sier her inne, hadde jeg trodd at barna mine ville bli mishandlet resten av livet om de gikk ut døra hjemme, og jeg i tillegg hadde visst at de ville MÅTTE det før eller senere, så tror jeg at jeg nok kunne tatt de med meg i døden. Ja...Hvor mange jødiske kvinner og menn hadde ikke gjort det samme mot sine barn om de hadde visst hva som ventet de når toget kom frem???

[Anonym bruker]

Det blir da ikke riktig å drepe noen om de ikke merker det? Mange av ofrene i "familietragedier" har da blitt drept uten at de merket noe.

 

Og ja, mange som meldte seg inn i Nasjonal Samling trodde at Tyskland kom til å vinne krigen. Og de visste ikke om konsentrasjonsleirene i begynnelsen. Samtidig må man si at ganske mange nordmenn etter hvert ble sendt til Tyskland, det gjaldt blant annet medisinerstudentene og lærerne (tror jeg). Mange ble sendt til Grini, og de ble angitt av norske medlemmer av NS.

 

Dette med angiveri er virkelig noe av det ekleste med både nazisme og kommunisme. Jeg skjønner ikke hvorfor man må velge en av de to? "Gutta på skauen" var verken nazister eller kommunister, og de unnlot å svike sitt land.

Henry Rinnan var jo et grelt eksempel på en nordmann som utnyttet krigen til å tilfredsstille sine onde lyster, og han hadde et stort nettverk av angivere.