Jeg vil ha barnet,han vil ikke...(abort)

[Anonym bruker]

Godt plantet samboere med to barn i sammen fra før. Nå har vi blitt gravide med nr 3 (bruker nuvaring)... Jeg sa først da testen ble pos at jeg skal nok takle en abort om det er det det blir.

Han ønsket abort.

Nå sliter jeg veldig. Jeg ble i tvil etter jeg var hos legen og bestillte aborten. Hun spurte om vi var helt sikre. Hun kjenner jo meg. Elsker barn.

 

Så hva gjør jeg nå... Ødelegger livet til min mann ved å ikke ta abort, eller skal han få ødelegge mitt? Han syntes jeg er jævlig som plutselig endrer mening. Jeg vet det er dumt gjort, men jeg må jo få ut hva jeg føler om dette, og jeg kjenner det på kroppen.

 

Er redd for at uansett hva vi gjør så er forholdet øver pga en sårt sjel.

 

Det var jeg som skrev i går. Jeg sa til han i går at jeg ville mest beholde, men ta det bort hvis han ikke ser noooen fremtid med 3barn. Han er usikker på om han vil ha barn nr 3 en gang..

 

Føler jeg blir den stygge ulven uansett hva jeg gjør.....

Noen med erfaringer på hvordan det gikk når dere beholdt barnet seøv om mannen var imot...?

Hege

 

[Anonym bruker]

Tar du abort tror jeg du vil angre resten av livet.

 

 

[Anonym bruker]

ble uplanlagt med den jeg går med nå. X-en trua med å tvinge meg til abort, så jeg kastet han på dør med beskjed om at kom han nær meg igjen ble han anmeldt. oppsøker han meg hjemme vet han at jeg ringer politi.

 

så her gikk det rett og slett til h**** men angrer ikke et sekund, jeg klarer ikke tanken på abort.

 

husk, det er DIN kropp, og dermed er det DITT valg.

[Anonym bruker]

Du vet nok best selv hva du bør gjøre, men ikke la noen "tvinge" deg til abort.

 

Mannen min var temmelig skeptisk den første perioden etter vi fant ut at vi ventet barn nummer tre, vi hadde to tette fra før. Jeg valgte selv å beholde, fordi jeg vet at jeg aldri ville taklet en abort. Nå er han iallefall glad for at vi beholdt barnet:)

 

Det kan være smart å snakke med noen, feks legen din eller Amathea.

[Anonym bruker]

Flere?

 

HI

[Anonym bruker]

Veldig vanskelig det der.. Jeg kjenner ei som beholdt mot mannens vilje og det preger forholdet deres selv nå mange år etterpå. Han er jo såklart glad i den ekstra ungen, men føler seg overkjørt. Han steriliserte seg like etterpå. Jeg kjenner også et par som beholdt men der ting ordnet seg etterhvert med mannen, altså han bare trengte litt tid til å venne seg til tanken. Tror at den som kjenner forholdet best kan uttale seg om hva som ligger til grunn for abortønsket.

Tipper du kjenner i magen hva som er riktig for deg. Kan hende det er riktig med abort, kan hende det er riktig å beholde. I alle tilfeller er det egentlig bare du som kan ta avgjørelsen, kanskje til og med uten å ta hensyn til din mann. Hvis forholdet ryker fordi du beholder kan det like gjerne ryke fordi du tar abort. (Med mindre det er du som ønsker aborten.)

Synes det er en god idé å snakke med Amathea, selv fikk jeg god hjelp der. Trodde egentlig det var flest fortvilte 18-åringer som tok kontakt med dem, men det stemte ikke. Vi er mange..

 

[Anonym bruker]

Jeg er litt i samme situasjon,jeg vil ha flere men ikke min mann,men jeg må jo bare respektere hans valg.

Jeg kommer ikke til å lure han på noen måte,det blir helt feil for meg,og ikke minst mannen min,han kommer jo da til å miste respekten for meg.

Jeg ville respektert hans valg var jeg deg,ville han hatt flere og ikke du,så vet vi jo hva som hadde skjedd,da hadde det jo ikke blitt flere;-) Ta hensyn,og respekter han!!

[Anonym bruker]

Ååååh, du kommer til å angre så sårt, spesielt om du ønsker barnet.

Det vet jeg. Jeg angrer, selv om det er ett nytt mirakel på vei nå, så angrer jeg fortsatt.

 

Noen menn kan faktisk forandre mening underveis.

Det gjorde min stefar ang min lillesøster.

[Anonym bruker]

Huff... Jeg skulle gjerne bare tatt abort og glemt det, men jeg er redd det kommer til å ødelegge meg, og deretter forholdet vårt.

 

Vi har det så bra nå, og jeg tror jo at han etterhvert vil bli glad i og være en kjempefar for dette barnet.

 

Han ser bare det negative:

-koster mer

-mer stress i hverdagen

-mindre tid til hverandre

 

Men ALT det praktiske tar jeg meg av. Han begynner kl 6 på jobb, så jeg gjør det nå og kommer til å kjøre til og fra barnehage, pakke skolesekker, ordne og fikse rene klær osv. Alt dette tenger han ikke tenke på en gang.

 

HATER dette. Vil bare skrike å banne å grave meg ned litt...

 

Hege

[Anonym bruker]

Hei!! Jeg tror du kommer til å angre hvis du tar abort, jeg hadde IKKE gjort det. Ikke for å respektere min samboer i akkurat denne saken her hvis jeg var så i tvil.... Hvorfor skulle du respektere han og ikke han deg?? Jeg ønsker meg også nr 3, men vil aldri prøve å lure min kjære til en nr 3 ettersom han synes det er nok med 2. Men hadde det skjedd hadde jeg garantert beholdt, skulle vi havnet i den " ulykka" tror jeg også men samboer ville ha beholdt. Et barn

Er livets største gave hvis du velger abort kan forholdet få en real knekk av det også, for du vet jo ikke følelser du vil sitte igjen med i etterkant . Dette vil sikkert bli vanskelig uansett hva dere kommer frem til. Men har dere et bra forhold fikser dere dette. Lykke til!!! Klem

[Anonym bruker]

Du må ikke ta abort, og du må heller ikke ta på deg alt ansvaret det fører med seg å få et barn til. Dere vil aldri holde sammen lenge om du gjør noen av delene. Eneste som kan redde forholdet er at han gradvis endrer mening. Å be noen som ikke vil ta abort om å gjøre det er umenneskelig. Å be noen som ikke ønsker et barn om å være pappaen er et mye mindre krav. Det mener jeg, men det er mange synspunkter her.

 

Min mening er at forholdet ikke kommer til fungere uansett hvilken løsning dere går for, bortsett fra om mannen ønsker barnet velkomment.

[Anonym bruker]

Det er du som skal gjenom heile prosessen og får dei verste følelsane.

Gubben slipper unna alt og det blir ikkje det samme for dei.

 

Vist han sier abort så hadde jeg forlangt sterilisering på han.

 

Det er mine ord og jeg er ingen fasit. Det er dokkes valg og det har jeg ingen ting med.

[Anonym bruker]

Uansett hva han mener så var dere to om å lage barnet, alle vet at prevensjon ikke er 100%, så har man samleie så er det alltid en liten risiko så lenge man ikke er sterilisert, helst begge parter for sikkerhets skyld.

Det er deres barn og familie, men det er din kropp og derfor du som må ta valget og bære den avgjørelsen med deg resten av livet.

Menn kommer seg ofte over det etterhvert som de venner seg til tanken, men det er også mange forhold som ryker.

[Anonym bruker]

SIGNERER 12:24

[Anonym bruker]

Takker for svar.

 

Selvfølgelig er det JEG som må velge, ikke dere her inne, men det er greit å lufte følelser og alt her.

 

Hverdagen med 3 barn er i hans øyne kaos og bare stress. Han ser ingenting positivt med å få en til, mens jeg begynner å venne meg til tanken og ser mange positive ting. Han hater babytiden, men de er jo ikke babyer så lenge og tiden kommer til å fly!

 

Han skal få være med å ta aborten, han skal få se alt og se mine tårer og følelser oppi dette. Det iver i hjertet mitt å ta bort mitt eget barn, men da ødelegger jeg kanskje "livet" for dem jeg har som muligens blir skilsmissebarn pga at mannen ikke vil takle 3 barns livet.

 

Jeg er helt knust. Men skal jeg få leve med mannen og mine barn er det best jeg velger abort, selv om jeg blør innvendig av å gjøre det.

 

Hege

[Anonym bruker]

Dersom du lar deg presse til dette uten at du egentlig vil kommer ikke forholdet til å vare. Du kommer til å bli bitter og ulykkelig som følge av valget.

 

Her er du ikke klar for et valg enda. Dere må sette dere ned sammen og diskutere, argumentere, forklare og kanskje også krangle litt. Fortell ham hvordan du føler det, og spør ham hva som er viktigst. Er det virkelig slik at det er verdens undergang å ha litt mindre penger å rutte med, eller å gå igjennom en ny spedbarnstid som plutselig er over igjen? Nei, hans argumenter er i mine øyne ikke "gode nok", og dersom du klarer å snakke litt med ham tror jeg kanskje han kan komme til å innse hva han er i ferd med å velge bort.

 

Da jeg ble uplanlagt gravid som 20-åring (hadde vært sammen med kjæresten i 9 mnd) sa mammaen til min beste venninne noen kloke ord:

 

Du må enten være 100% sikker på at du vil ta abort, eller 100% sikker på at du vil beholde. Ikke inngå noen kompromisser på en slik ting du aldri kan ta tilbake igjen eller endre.

[Anonym bruker]

Dette er jo bare trist, er helt klart ut av innlegget ditt at du vil beholde barnet. Du gjør bare det motsatte av det du tror du gjør, du gjør det motsatte av å redde forholdet. Og hvilket eksempel setter du for dine 2 barn?? Hvor mange angrer på å få et barn? Og hvor mange angrer på en abort?? Er absolutt for selvbestemt abort. Er for at dette er en avgjørelse man bør ta i felleskap, men dette er da ikke felleskap i det hele tatt? Du gjør som han sier. Jeg mener personlig at dete er feil, feil, feil! Ta kontakt med Amathea og sett et eksempel for barna dine, følg ditt eget hjerte, gjør det som er riktig og ikke la deg diktere av andre dersom det er feil for deg. Lykke til!

[Anonym bruker]

Huff nei, ikke gjør det!!!

Han må da ta ansvar for at han er med på å gjøre det gravid, og at det er ikke bare å ta abort etterpå. Mulig det er enkelt for han, men det er ikke han som bærer barnet inni seg heller!!

Hva er det som er så galt med et barn til? Hvis han elsker deg og barna dere har fra før, så skulle han vel ikke hatt så mye imot den lille inni magen din heller? Da synes jeg han er en egoist! Og ikke tenker lenger frem.. Babytiden går jo fort, og liker han ikke den så synd for han. Da går han glipp av mange gleder..

Jeg synes ikke du skal gjøre det for hans skyld, han må da kunne innrette seg litt han også! Det er jo deres hud og blod det er snakk om! Hvordan kan han ta så lett på det?

[Anonym bruker]

Dette er veldig trist...

 

Vi har kranglet, skreket, grått og mye mer, men vi forblir uenige. Jeg forstår han, og han sier jeg ser for lett på det å ha 3 barn. Det gjør jeg ikke!

 

Så det neste er vel hvem som skal få ønsket sitt? Hvem skal gi seg?

Hvem skal bli såret? Hvem er det stygge ulven?

 

Hege

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat vært i din situasjon,vi oppdaget at barn nr 3 var på vei uplanlagt akkurat når mannen hadde bestilt time hos legen for å bestille sterilisering.

 

Jeg sa ganske raskt at jeg ikke ville være istand til å ta en abort,selv om vi ikke ønsket oss flere barn noen av oss!!

 

Nå er mannen sterilisert,jeg er i uke 32 og vi gleder oss begge til jenten kommer

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke helt det store "problemet" med å ha 3 barn jeg da? Hva vet han om at det er så forferdelig ille å ha 3 barn da? Kjenner han noen med 3 barn som synes det er altfor mye? Og er det noen av de som helst ville vært foruten den yngste? Jeg tviler sterkt!! Dessuten kjenner dere helt sikkert noen med tre barn som synes det går knirkefritt også (selvfølgelig ikke til enhver tid, men det gjelder jo uansett om man er barnløs, ett-barnsforeldre, 2-barnsforeldre osv.

 

Det er vel ingen som "tar lett på" å sette et barn til verden, men de aller fleste klarer det helt fint:) Hvis han ikke ser hvor mye dette går inn på deg, og ødelegger deg er han ikke mye å samle på i det lange løp. Det kommer ikke til å fungere, rett og slett.

 

Jeg skal tørre å påstå at følelser veier tyngre enn alle materielle og "praktiske" argumenter når det gjelder et barns liv.

 

Dersom du velger abort må du være helt sikker på at det er det du vil! Du må heller aldri tillate deg selv å tenke på det som kunne vært. Dette er et valg du ikke kan gå tilbake på. Er du sterk nok til å se andre med gravid-mager i tiden fremover?. Klarer du å la være å gråte når termindatoen din kommer? Vil være i stand til å se, leke med, være i nærheten av barn som ville vært jevngamle med spiren din i årene fremover?

 

Du må tenke igjennom disse spørsmålene nøye før du tar et valg. Hvis han er en skikkelig mann forlater han ikke _deg_ på grunn av et ekstra barn:) Det vil jo ikke gjøre ting enklere for ham for å plutselig være alene med tre annenhver uke liksom. Nei, dette tror jeg nok at dere vil komme dere igjennom!

[Anonym bruker]

Du kommer til å angre hvis du tar abort, garantert. Du kommer til å angre deg resten av livet hvis du gjør det. Ikke la mannen din presse deg, han har ikke noe forhold til ungen enda, det har du som bærer på den lille spira.

[Anonym bruker]

Jeg stod i samme situasjon for snart 1 år siden..

 

Gift, 2 barn.. ble gravid da han valgte å hoppe av i svingen. Jeg gikk uten ppiller 1 mnd pga utredning ang mulig hormonfeil.

 

bestilte legetime til abort.. Men jeg avbesilte den..

 

Han var ikek hyggelig gjennom svangerskapet.. sa mye stygt.. Men den dag i dag elsker han lillegutt som er 3 mndr gammel. Han skulle fortsatt ønske vi kun hadde 2 barn, men han ønsker ikke bort minstemann..

[Anonym bruker]

En vanskelig situasjon... Er absolutt for den der "Kvinnens kropp, kvinnens valg", men dere er jo en familie. Og i en familie bør ingen overstyre den andre. Jeg hadde tatt abort om jeg var i din situasjon, trur jeg. Med trykk på TRUR. Den er nå en gang der i magen din, men ville du savnet den om den aldri hadde blitt til? Og frykter du ikke hvor tungt det vil bli å få et barn som er uønsket av den andre parten? Jeg ville følt det litt som om h*n bare var min, og at jeg alene måtte ta alt ansvaret og aldri kunne bedt min kjære om å ta tunge bører og hjelpe til med det barnet. Og hva med de to andre? De vil ikke savne et lillesøsken som aldri ble til, men vil helt klart lide hvis foreldrene går fra hverandre eller får et dårlig forhold... Huff. Ønsker deg lykke til...

[Anonym bruker]

Takk for flere svar.

 

Jeg vil ikke ta abort, ei heller ødelegge for mannen min. Avgjørelsen må jeg bruke tid på tror jeg. Begge to. Han må være 100% sikker på at han vil ta abort. Tviler han, syns jeg selvfølgelig vi bør beholde.

 

Han opplever 3 barn som kaotisk ja. Har noen i familien med 3 barn og hverdagen går akkuratt opp i opp. Det livet orker ikke han.

 

Fint å høre solskinnshistorier. Det hjelper på valget mitt.

 

Hege