Syns dere at vi er for strenge med barna?

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske alle foreldre var så flinke som dere. Barn uten folkeskikk er noe av det verste jeg vet...

[Anonym bruker]

klistremerke og det er unødvendig for det dere gir det for!

At de små må sitte med bordet til alle er ferdig å spise er helt på jordet.Men no er jo dine 5 og 11 så da er det vel litt lettere å sitte og vente,men en på 1-2-3år vil neppe klare det,altså visst det er en rolig unge så vil den gjerne det en god stund ,men de fleste har jo ikke ro i til å sitte å vente på at de voksne skal bli ferdige og spise og mase,og da ofte i besøk der de voksne skravler 2-3timer med matbordet,DET ER STRENGT og totalt unødvendig spør du meg!!De er barn og vil neppe sitte å se i taket til dere er ferdig å mase.Om de er flink og spise og sitte med bordet så kan de gå når de er ferdig her men de er fremdeles 1 og 3år,og svært aktiv begge to.

 

[Anonym bruker]

Å oppføre seg pent lønner du med PENGER? Det er i hvert fall ikke riktig.

 

Må le litt her jeg sitter... Er nok enig med svigermor at deler av oppdragelsen her ikke er helt på stell.

 

10 kr for å kle på seg selv.

15 kr for å sitte pent ved bordet.

20 kr for å legge seg uten å krangle.

 

Og kanskje 100 for å være ekstra høflig på naboens bursdagsfest?

( det er sikkert ekstra viktig at andre sier at barna dine er høflige og greie barn)

Hvor mange penger får de for å få gode karakterer på skolen når den tid kommer??

 

Du lager LYDIGE barn, IKKE LYKKELIGE barn!!!

 

Og ja.. jeg er pedagog

 

 

[Hufsla]

de kravene dere stiller til barna synes jeg er helt greie. Om dere er strenge føler jeg går mest på hvordan dere håndhever dem. Er dere rigide og oppdrar barna til roboter er det ikke greit, men er der rom for litt slingring er det bra.

[Anonym bruker]

Hei du som er pedagog, og takk for svar.

Når du skriver det sånn som du gjør, ser jeg selv hvor dumt det høres ut med at vi belønner dem med penger for å oppføre seg. Vi har faktisk ikke sett på det på den måten, men din mening kaster et nytt lys over det for oss.

Men det er heldigvis ikke helt sånn som du skriver

De får bare 1kr for hver smiley, og "full pott" er 6 smileys om dagen. Vi "delte opp" dagen i forskjellige kategorier for å få inn en viss rutine i tillegg, da det har vært veldig dårlig med sånt, men det er selvsagt ikke barnas feil, den tar vi helt på vår egen kappe.

Vi begynte med det fordi ingenting annet fungerte, men nå skal vi jammen meg ta vekk hele smiley-saken. Takk for at du var så ærlig!

 

Men kunne du være så snill å gi oss noen tips til hvordan vi får dem til å høre på oss, og oppføre seg?

Det er foresten ikke slik som du skriver at det er viktig for meg at andre sier at barna er høflige og greie, det viktige for meg er at barna og vi trives sammen, at alle er blide og fornøyde, at man kan prate ut sammen når ting ikke er så bra, og at de lærer rett og galt, men utenom det syns jeg det er like viktig at de får utfolde seg, lære nye ting, prøve ting selv, og ikke minst oppleve kjærlighet,forståelse og empati (og det får de).

Igjen, takk for at du sa det så ærlig og i klartekst!

 

HI

[Anonym bruker]

Våres er yngre, men vi gjør det på samme måte, bortsett fra den tavla, men det kan jeg kanskje tenke litt mer på

[Anonym bruker]

De kravene dere stiller til barna når det kommer til vanlig høflighet og god oppførsel tar jeg faktisk som en selvfølge. Så det er helt greit.

 

Klistremerker og time-out er for meg noe man tyr til med barn som er spesielt utfordrende eller har spesielle behov, ikke i den vanlige dag-til-dag oppdragelsen av barna.

 

Med friske normale barn og får man helt greit til det du prøver på uten rigide systemer med straff og belønning.

[Anonym bruker]

Hei 20:16

Om det er slik du har forstått situasjonen våres, så forstår jeg at du er helt uenig. Men det er ikke helt slik. Barna må sitte rolig til de selv har spist opp, ikke til alle har spist opp. De får rett og slett bare ikke lov til å løpe til og fra mens de spiser. Når de har spist ferdig, får de gå fra om du vil det selvom alle andre ikke er ferdig ennå. Var bare det jeg mente.

Selvsagt vil ingen barn sitte rolig ved bordet i flere timer, det forstår jo jeg også

HI

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle de andre innleggene, men har noen innspill.

 

Har ikke noen kommentarer til de "reglene" du skisserer. Det vil alltid varierer fra hjem til hjem og sånn skal det også være.

 

Men jeg synes det virker som dere fokuserer altfor mye på barnas prestasjoner og altfor lite på deres egenverd. Barna får positiv oppmerksomhet fra dere når de presterer noe, det synes jeg er synd. Hva med å fokusere mer på egenskaper og verdier og gi de annerkjennelse for den de er i stedet for ros og klistremerker? Rett og slett være litt mer av det jeg vil kalle menneskelig.

 

Jeg er nok milevis langt fra deg når det gjelder hvordan vi oppdrar barna våre. Jeg er tilhenger av mye av tankegangen til Jesper Juul og er sterkt imot time-out. Ikke er jeg spesielt "streng" heller. Allikevel er barna min veloppdragen, høflige, hyggelig og alt det der (stort sett i hvert fall...) I tillegg er de trygge på seg selv, og ikke redd for å gjøre noe galt. De fokuserer heller ikke så mye på hva de eller andre presterer.

 

Synes opplegget dere bærer litt for mye preg av "metoder" og mekaniske handlinger. Ville ikke kalt deg streng, men kanskje ikke så veldig "menneskelig" overfor barna dine.

[Anonym bruker]

Om dere er for strenge eller ikke er ikke lett å svare på. Man kan ha rutiner og regler på en bra måte og på en dårlig måte. Jeg har vært i hus der foreldrene har vært så strenge (dvs sure og krevende med mange regler) ovenfor barna at jeg selv knapt tør å røre en muskel i fare for å bryte mot en av reglene deres. Mens andre kan ha omtrent de samme reglene, uten at det blir militærdressur ut av det og med litt slingringsmonn.

 

I første innlegget til HI virket det veldig dressuraktig og strengt, men når jeg leser de andre av HIs innlegg viser det at barna slett ikke er roboter for selv med det "strenge" opplegget i første HI så hører de slett ikke etter og gjør alt foreldrene vil til enhver tid. De er menneskelige

[Anonym bruker]

Det jeg synes er mest rart med foreldre med denne typen oppdragelsesmentalitet som HI beskriver er at man forventer at barna skal være lydige overfor grenser og regler som foreldrene har bestemt.

 

Men når barna blir mer selvstendige så forventer man at de plutselig skal bli selvstendige individer som tar egne valg, står imot gruppepress og lytter til sin egen indre stemme og innser konsekvensen av egne valg...

 

Når de hele livet har blitt opplært til først og fremst å være lydige...

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er galt i å oppdra barn til å være høflige og respektere andre mennesker. Unger skal ha tydelige grenser og de liker det. For øvrig synes jeg det du forventer av dem er greit for den alderen de er i.

 

Det jeg reagerer på er at det positive belønnes med penger og klistremerker. Det er unødvendig og en lettvint løsning. Det de lærer da er kun følgende: hvis jeg gjør som mamma og pappa sier, så får jeg penger e.l. Etterhvert blir det kjedelig og mekanisk, og er ikke det de trenger for å styrke sitt selvbilde. Får du penger for god oppførsel mot mannen din?? Tenk på hva du gjør og hvorfor du gjør hyggelige ting mot han?

 

Hvis du belønner med ros i steden, så vil barna gjøre det for seg selv! Og erfare at det mamma og pappa råder dem til å gjøre, vil de også tjene på sammen med andre.De klarer da å oppføre seg som forventet og tjene på det sosialt De vil også styrke sin indre verdi, for når de gjør noe som er bra, vil mamma, pappa og andre bekrefte meg på en positiv måte. Det liker vi alle.

 

Og husk en viktig ting: INGEN barn ønsker å oppføre seg dårlig:) De trenger gode rollemodeller. Da lærer de det etterhvert.

 

Klistremerker er lurt å bruke ved bleieslutt og andre ting som er for en kort periode.

 

Hilsen pedagogen...

[Anonym bruker]

Hm, bra innspill. Jeg er ikke HI, men jeg har to veldig krevende barn d et ene er veldig opptatt av rutiner og regler. Han har problemer med sosiale settinger etc. Hvordan kan jeg oppdra dem til å bli selvstendige individer, når det samtidig er veldig viktig å få dem til å høre etter så ikke alt er kaos rundt oss over alt vi drar?

[Anonym bruker]

Det at barn trosser grenser, er i opprør speiler ofte noe de trenger, det samme trenger ikke fungere på alle barn og noen må man bare være mer bestemt med. Viktig at vokse setter tydelige grenser der de mener det behøves, og husk det hjelper ofte å snakke med barna om det vi voksne forventer. Vi undervurderer ofte samtalen, kanskje fordi det krever mer av oss voksne. Grenser og tydelige voksne er gull verd, men da må også barna bli tatt med på å sette dem og vite hva de går til:-)

Små barn under tre kan også være med på samtalene, de forstår mer enn vi tror, men selvfølgelig er deres hjerne ikke så utviklet som en seks åring, derfor mindre tålmodighet. Man kan altså ikke forvente det samme av alle barn.

 

Til time out og klistremerker mener jeg at det ofte er for voksenstyrt og trer i kraft når voksne har mistet styring, grensene er for vage og "sjefen er borte". Det er ikke så lett å få ungene til å samarbeide senere kanskje, for meg blir det for dumt, jeg orker ikke den måten.

 

I dag ser jeg at barna ofte tar styringen hjemme, men det er ikke så rart for mange foreldre har gitt barna leder rollen, sjefstolen og barna får forhandle seg til sin vilje allerede som små barn. Voksne spør ofte barna: "vil du ha på deg sko" når de er på vei ut, "skal vi gå hjem eller" når de er på vei hjem, "vil du ha middag" når de skal spise likevel. Jeg tror barn skriker etter tydelige voksne som ikke vingler fram og tilbake i alt de gjør. Barn har ikke vondt av grensesetting, men lider under det motsatte. Så er det opp til oss voksne å forstå hva stadie barnet er på slik at ikke to åringen får den samme kommunikasjonen som seks åringen, det har de ikke hjerner for ennå:-)

[Anonym bruker]

Barna skal ikke ha det slik i sitt eget hjem, hjemmet skal være en trygg base der alle kan slappe av....

Er imot den omstridte Time-out, som er det samme som den gammeldagse "skammekroken" !!

Klistremerker er veldig lite for seg, fordi oppførsel skal ikke være karakter-betinget.

Disse to nevnte her er ikke noe som barn lærer noe av, det viktigste er at barna lærer seg hvorfor ting er slik og slik, og ha med empati-biten i det hele, uten at samvittigheten skal ta helt overhånd også.

Takke for maten i eget hjem?? Alt i hjemmet tilhører jo barna på lik linje som foreldrene. Og hos oss kan man gå fra bordet når man er mett....

 

Det beste rådet er slapp av litt mer, se an situasjonene, og ingen mennesker skal eller bør være perfekte i ett og alt.

 

MEN: svigermor skal ikke være delaktig i oppdragelsen.

[Anonym bruker]

Reagerer på du på å takke for maten? jeg er oppvokst med å si takk for mat, det er mannen min og de fleste jeg kjenner også. Selv om det er vi som har betalt maten er det en hyggelig gest å si takk for mat når en går fra bordet.

 

-Ikke HI-

[Anonym bruker]

hei HI!

 

Høres helt fint ut for meg dette her. Vi er fokuserer også på å lære dem normal folkeskikk og å si takk og unnskyld, og i tillegg så har vi begynt å avlære å være frekk. Gutter i 5-6 års alderen kan plukke opp mye rart og da er det jo greit å få det "vekk".

Det vi gjør hvis det er veldig mye frekkheter og annet "tull" er at de mister barnetv akkurat den dagen. Det er jo ikke akkurat en nødvendighet.

Og dette med klistremerker var en god ide synes jeg, det tror jeg at vi skal ta med oss også :-))

 

Men time-out er ikke bra. Det er bedre å sette seg ned med barna, spør dem hvorfor de gjør og sier som de gjør, og heller forklare hva som er galt og hva som kan være konsekvensene. Det bør ihvertfall være veldig alvorlig før time-out blir tatt i bruk!

[Anonym bruker]

Vi har kommet langt ved å rose positiv atferd og å ignorere negativ atferd. Selvfølgelig skal man gripe inn ved vold.

 

Å annerkjenne barnets behov, leke hver dag, rose barnet- gjerne røre ved armen til barnet og si barnets arm- ignorere og gjerne avlede.

 

Tenkepause skal kun brukes i nødtilfelle og barnet skal få advarsel først. Barnet skal ikke sitte i TP mer enn 10 minutter, er barnet under 6 ikke mer enn 5 minutter. TP er ikke en straff men en konsekvens. Jeg kvier meg til å bruke TP, ikke sikkert at jeg kommer til å ta det i bruk.

 

Har alltid vært imot klistremerkebelønning, men er det en atferd du ønsker å snu, er det et godt virkemiddel:) (Feks å kle på seg om morningen) Belønningen her har da vært å lage kake i helgen.

 

Anbefaler ALLE å gå på et kurs som heter "De utrolige årene". Ingen er perfekte...

[Anonym bruker]

Om ingen takker for maten jeg har brukt masse tid på, vel- da gidder jeg rett og slett ikke å lage mat!

[Anonym bruker]

Hjemmet skal være en trygg base ja, men du får trygge barn ved å gi de masse kjærlighet og ros. Da tåler de konsekvenser:)

[Anonym bruker]

Eh, dette syns jeg blir merkelig. TP er ikke en straff,mmen en konsekvens? NEI, dersom det er noe du tildeler eller tvinger barnet til etter en advarsel, så er det jo en straff.

 

Konsekvenser er et ord folk misbruker. Å kræsje bilen er en konsekvens av at man kjørte for fort eller for lite varsomt. Å miste lappen etterpå er en straff. Jesper Juul bruker det slik: Ungene hopper i sofaen. Dersom du sier "Kutt ut det der, dere bare detter og slår dere", og ungene så detter og slår seg, da har de opplevd konsekvensene av å hoppe i sofaen (eller gjøre noe annet som ikke er lurt). Men dersom du sier "Kutt ut det der, ellers setter jeg deg i skammekrok/timeout" - og så gjør du det - da har du straffet dem. De lærer at du er konsekvent, ja, men det du gir dem (en straff) er ikke "konsekvensen av å hoppe i sofaen". Til nød kan man si det er "konsekvensen av å ha deg som mor".

 

Til HI vil jeg si at kravene hun stiller til barna og verdiene hun har/valgene hun tar er basert på sunn fornuft. Høflighet, bordskikk og orden er noe man må lære. Men taktikkene hun har valgt, penger, klistremerker osv er bare bikkjedressur og har ikke noe i barneoppdragelse å gjøre. Hva er galt med bare å si "du må sitte pent under måltider, fordi det er slik jeg vil ha det rundt bordet når jeg spiser" eller "du må holde rommet i orden, fordi jeg gidder ikke rydde etter deg"?

[Anonym bruker]

Ved å gi oppmerksomhet til den negative atferden, vil det gå lang tid å bli kvitt den. Om barnet vet at det blir timeout vedden spesifikke atferden, vet det hvorfor det brukes og hvorfor det er som det er.

 

Lag husregler som er spesifikke- alle skal være snille med hverandre, alle skal sette skoene på plass og vi sitter ved bordet til vi er ferdig med å spise. Det skal ikke være mange regler, men det skal være enkelt å følge opp.

Gi korte og konkrete beskjeder, ikke for mange på en gang, kun en faktisk.

 

"De utrolige årene" anbefales.

[Anonym bruker]

Hvorfor må tenkepause være en straff?

Det kan være en gylden anledning til å roe seg ned og tenke seg om.

[FrøkenSprøken]

Jeg orket ikke å lese alle svarene nedover, så mulig jeg gjentar noe som allerede har blitt skrevet, men her er hva jeg mener om saken.

 

 

Ja, dere er for strenge.

 

 

Barn skal ikke oppdras til å bli lydige, men til å bli empatiske.

De skal ikke si takk, vær så snill, kan jeg få o.l. fordi de "må", men fordi de selv ønsker det.

 

Barn er selvstendige individer, og de skal behandles med den samme respekten som man behandler en voksen.

Så langt det er mulig, skal barna få ta egne avgjørelser, men der de ikke er i stand til å se sitt eget beste, må selvfølgelig voksne gripe inn.

 

 

Som en del av en sosiokulturell oppdragelse, lærer vi våre barn hvordan de skal oppføre seg ved å gå forran som gode eksempler.

Vi sier takk for maten, rydder av bordet, spør pent, bruker språket vårt konstruktivt hvis vi blir sinte, vi venter på tur før vi snakker, vi beklager hvis vi har gjort noe "galt" o.s.v.

Vi oppfører oss rett og slett slik vi vil at barna skal oppføre seg, og tro det eller ei, men vår sønn (datteren er bare 13 mnd enda) er kjempeveloppdragen, uten at vi noen ganger har "oppdratt" ham.

 

 

Han er et selvstendig individ som skal få utvikle seg til å bli det fantastiske mennesket han har mulighet til å bli, og vår jobb som foreldre er å støtte ham og gi ham de beste forutsetningene for denne utviklingen.

 

 

"Lydige" barn er ikke et mål i dette huset. Tvert imot.

Målet her er at barna våre skal utvikle de redskapene de trenger for å tilpasse seg samfunnet på en slik måte at de selv og andre kommer best mulig ut av det. Og for at de skal klare det, trenger de å utvikle evnen til selvstendig refleksjon.

 

 

Den måten du oppdrar dine barn på kalles behavioristisk, og som pedagogikk er den forlatt for mange tiår siden. Desverre er det fortsatt mange (uvitende?) foreldre som fortsatt oppdrar sine barn på den måten.

 

Har du tenkt på hva som skjer den dagen du ikke er der for å fortelle dine barn hva som er greit eller ikke?

 

Sannheten er at barn som er oppdratt etter et behavioristisk menneskesyn oftere enn andre barn sliter på skolen, fordi de har en dårlig utviklet evne til tilpassing og refleksjon. De kan gjøre leksene sine fordi de "må". Men det er mange oppgaver de ikke klarer å løse, fordi de ikke har fått "oppskriften", og de sliter ofte veldig den dagen de får ansvar for egen læring, rett og slett fordi de ikke selv klarer å bedømme hva som er forventet av dem.

 

 

 

 

Ang. timeout, så får vår sønn også det, til en viss grad. Dersom han i korte perioder har en adferd som ikke er akseptabel med tanke på at vi er fire stykker i dette huset, og den adferden ikke går over innen en rimelig tid, så vil en konsekvens av uønsket adferd være at han må gå på rommet sitt til han klarer å oppføre seg slik at vi andre ønsker å være sammen med ham.

Det er her ikke fokus på straff i det hele tatt, men på at vi skal respektere hverandre, og at det ikke er greit å slå, brøle, si sårende ting e.l. Og at en konsekvens av en slik adferd er at ingen ønsker å være sammen med deg.

 

 

 

Det var mine synspunkter. Mulig jeg høres litt kvass ut, men du bad om synspunkt, og dette er det jeg mener. Ikke meningen å "kjefte" altså!

 

Mvh. fra en meget engasjert pedagog

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at det må være en straff, for jeg bruker det ikke. Men som det blir beskrevet over her: noe de voksne tildeler barnet, altså ikke noe barnet ber om selv, noe som kommer etter at man er blitt advart mot uønsket atferd, noe som åpenbart er ment å skulle oppleves som ikke-positivet fordi det ikke skal forsterke den aktuelle atferden - hva er da skilnaden mellom time-out, skammekrok eller tenkepause?

 

Navnet har endret seg og klinger nå som en liten ferie fra barnets hektiske program, men det er og blir noe de voksne har laget; som taktikk for å "plukke uvaner" av ungene. Om tenkepausen skulle være "konsekvensen" av ett eller annet, måtte det jo være at den oppsto helt av seg selv, på samme måte som bilkræsj finner sted av seg selv, men som konsekvens av høy fart på glatt føre.

 

Vet ikke om jeg noen sinne har gjort noe som fikk konsekvensen tenkepause! Jeg hadde samleie uten prevensjon, konsekvensen var graviditet, jeg leste dårlig på et fag, konsekvensen var dårlig eksamensresultat, men jeg har aldri opplevd at en tenkepause har oppstått som konsekvens av en forutgående aktivitet!

 

Og det er da velkjent at man erstatter navn som klinger negativt med navn som klinger bedre, i alle områder av livet. Nå har vi ikke problemer lenger, vi "opplever utfordringer". Okkupasjonstida i Norge var ikke en krig, men fem år i en "krevende virkelighet". Gamlinger er blitt "seniorer", fattiglemmer er blitt "stønadsmottakere" eller "kunder hos nav", de tidligere åndssvake er blitt "klienter" osv osv. Same shit, new wrapping. Klinger fint for dem som bare skal si ordet, men for dem som skal leve i det er det fort å føle seg som et fattiglem selv om man hos NAV kalles "kunde"!