Syns dere at vi er for strenge med barna?

[Anonym bruker]

Her i hus oppdras alle, barn som voksne, til å ha normal folkeskikk.

Vi ser på det som en naturlig ting å sitte ved matbordet til man er ferdig å spise, og at leking kan foregå før og etter spising.

Videre lærer vi barna å si "kan jeg få" istedetfor "jeg vil ha"

Takk og unnskyld er ord som ofte blir brukt på steder vi syns er naturlig å bruke. Det lærer vi også barna. De blir også opplært til å spørre om å få ting, de får ikke lov til å bare forsyne seg. Det gjelder både hjemme og borte.

Vi gir skryt når barna er flinke, har gjort noe bra, laget noe fint, eller får til ting på egenhånd, men vi gir også beskjed når de gjør noe de ikke får lov til, og har klistremerketavler til dem hvor de får sette på smile-klistremerker når de har vært flinke (smiletegn gir penger i sparebørse).

De får lørdagsgodt på lørdager, og ellers er det lite snop, men de får i bursdager, høytider, på turer o.l

Når barna slår hverandre, eller er slemme mot hverandre på en annen måte blir de satt i time-out-stolen i antall minutter tilsvarende deres egen alder. De får advarsel når de gjør andre ting de ikke får lov til, og gjør de det igjen da, så får de sur smiley på klistremerketavla si (sur smiley tilsvarer mindre penger i sparegrisen).

Barna vasker seg på hendene før de skal spise, og å gre håret og pusse tenner skal gjøres hver dag (tannpuss morgen og kveld). De skal rydde opp sine egne leker på rommene sine.

Barna er 11 og 5.

 

Nå har svigermor kranglet med sin sønn, min samboer og far til barna, hun mener at vi er alt for strenge mot dem. Denne krangelen har vært tidligere også.

Hun har ikke hatt oppdragelse på sine barn i det hele tatt, de har fått gjøre som de vil bestandig, og det synes veldig godt på hennes barn nå i voksen alder. Der i huset var det far som var streng, og kjeftet høylydt når det var noe, så sett i forhold til henne, er vi nok ganske strenge.

Men jeg føler ikke selv at vi er for strenge i forhold til barnas alder.

Jeg syns det er flott når 5åringen prøver nye ting selv, og jeg gir han skryt for det. Om han ikke får til, så gjør ikke det noe, men da har han ihvertfall prøvd, og det er ingen sure miner eller kjefting for sånt.

Jeg blir ganske oppgitt over svigermor når hun stadigvekk "psyker ned" samboern min slik at han føler at han gjør noe galt.

For som jeg skrev, i forhold til henne er vi strenge, men iforhold til andre barnefamilier vi kjenner, så er vi ganske like.

 

Så hva syns dere?

Må legge til at jeg er ganske irritert her jeg sitter, så jeg kan kanskje virke litt krass i skrivemåten, beklager det.

[Anonym bruker]

Nei - jeg synes dette høres bra ut.

Jeg har begynt med tilsvarende selv, og synes noe av det mest ufordragelige jeg vet om, er ufordragelige barn;)

[Anonym bruker]

Ja, jeg synest det virker som dere er for strenge med barna. Dere er i alle fall strengere enn hva vi er.

 

Synest det er å ta letteste utvei å ha rigide systemer.

[Anonym bruker]

Alt høres ok ut, bortsett fra time-out og klistremerke-opplegget. Har lite til overs for den slags.

[Anonym bruker]

For strenge? What?! Det er da ikke skadelig å lære barn å takke for maten! Vi oppdrar vår 3 år gamle sønn på samme måten, og han er en harmonisk og glad gutt.

[Anonym bruker]

Jeg har veldig veloppdragne og høflige barn. Får stadig vekk tilbakemeldinger om det. Men setter ikke barna i timeout. Det er en fryktelig uting synes jeg. Behandler du barna med empati lærer de seg å ta hensyn til andre.

[Anonym bruker]

Jeg også tenker at det går helt fint an å ha sympatiske barn uten klistremerker og time-out. Er litt for mye dressurpreget for meg. Også liker jeg ikke oppdragelse der det blir for mye fokus på "snill" og "flink"...-men det vet jeg jo ikke om det er hos dere...Hilsen 6-barns mor

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres veldig bra ut! Selv ønsker jeg en tilsvarende oppdragelse av min sønn. Med disiplin og masse kjærlighet. Gutten blir to år om et par måneder og er veldig trassig. Han blir kjempesint hvis han ikke får lov til noe han har lyst til og maser konstant etter mat. (Han får ikke noe særlig godis, altså, men vil gjerne ha alt mulig rart ofte 5 minutter etter vi har ryddet av matbordet). Han er utålmodig og flyr i flint hvis han ikke får til noe (som å ta på seg skoene sine selv). Han er ikke så flink til å sitte pent ved bordet.

 

Har du noe tips? Vi prøver så godt jeg kan å holde på en slik oppdragelse som dere har og tenker at jo tidligere jeg begynner, jo lettere blir det for han og oss. Vil så gjerne ha et veloppdraget barn, men merker at det er vanskelig å ikke gi etter etter x antall kamper på èn dag... Han er også mye verre med meg enn med pappaen sin.

 

Ellers er han en god gutt som er glad i kose og slår aldri og slikt, altså...

 

Hadde satt pris på om du kunne kommet med noen nyttige tips til oppdragelse av de som er så små.

[Anonym bruker]

Hei dere, HI her, og takk for svar.

Time-out skjer kanskje 1 gang i mnd, ihvertfall ikke oftere enn det. Klistremerkene bruker vi som belønningsmetode fordi andre ting ikke har fungert.

Vil dere som syns vi er for strenge fortelle på hvilke områder dere syns det? Og hva kan vi evt gjøre på en annen måte?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synst ikke dere er for strenge generelt i hvordan dere vil at barna skal oppføre seg, men har ingen tro på time-out og klistermerker.

 

Time-out bør bare brukest av/med hjelp av noen som vet akkurat hva de gjør. Jeg leste nylig om det ett sted (husker ikke helt....noen andre som vet hvor det stod?), men time-out er ett verktøy man bruker når man har barn som trenger ekstra oppfølging for en periode - det er ikke noe jeg synst om å bruke i "vanlig" oppdragelse i all fall. Alt for mange har sett nanny-programmene på tv og adoptert disse metodene uten å vite noe mer....

 

Man kan fint få oppdragne og hyggelige barn uten time-out!

[Anonym bruker]

Så at noen over her nevnte dressur og det er jeg helt enig i. Tror den barneopppdragelsen kan komme å bite deg i rompa etterhvert. Minner om dressurkurset vi har hatt for hunden vår.

 

Jeg har oppdratt glad, høflige, sympatiske barn uten den slags oppsett. Det tror jeg er nødvendig kun hvis man allerede er ute å kjøre (ala supernanny).

 

Beklager. Ingen stjerne i boka fra meg.

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres veldig strukturert ut, er jo det barn trenger og trives med er ikke helt med på det med sure fjes på klistermerkene, synes man kun skal bruke positiv reinforcement

[Anonym bruker]

Hei du, 19:40

Høres ut som 5åringer her, slik han var. Vi tok fra han ting han likte for en periode når han virkelig ikke hørte på oss, og det fungerte faktisk. Det var f.eks å ikke få se på tegnefilm på 2 dager, eller null lørdagsgodt den uken. Jeg vet ikke om en 2åring forstår sånt, men jeg vil nå tro at han forstår litt? De fleste barn trasser mer mot mamma enn mot pappa, det er ihvertfall min oppfattelse av barn generelt. Hvorfor, det kan jeg ikke svare på. Det er selvsagt ikke slik hos alle.

Jeg har ingen andre tips, desverre, annet enn det jeg skrev at vi gjør med barna her i hovedinnlegget.

Lykke til med småen

HI

[Anonym bruker]

Hei 19:46

Takk for svar, jeg forstår jo at folk tenker forskjellig

Time-out var noe vi måtte begynne med fordi det hadde gått for langt, ingen av barna hørte på noen av oss i det hele tatt, og det er jo selvsagt kun vår egen skyld. Men det har faktisk fungert utmerket. Vi har alltid pratet ut sammen om hvorfor de måtte sitte der, de forstår det selv, og som jeg skrev i svar til en annen, er det noe som skjer maks en gang i mnd nå.

HI

[Anonym bruker]

Hei 19:47

Jeg skal ta til meg det med sure fjes. Når du sier det som du gjør her, er jeg faktisk ganske enig med deg.

Har du tips til hva vi kan gjøre istedetfor sur smiley?

HI

[Anonym bruker]

Syns det høres kjempegreit ut jeg! Har selv fått en del pepper fordi jeg er for streng, men på samme tid får jeg mye skryt fordi jeg har så veloppdragne gutter! Og ja, både skryt og pepper kan komme fra samme person! -forstå det den som kan!

Bruker ikke klistremerker selv, men det er fordi det aldri har vært behov for det! Timeout har forekommet, men sjelden. Ungene skal sitte i ro til alle er ferdige med å spise, og det fører sjelden til problemer. VI bruker tiden ved bordet til hyggelig prat om dagen som har gått o.l.

 

Jeg kan bli skikkelig sint, og jeg vet at det noen ganger er feil av meg, men da har jeg såpass selvinnsikt at jeg ser at jeg har gjort noe galt og setter meg ned med guttene og sier unnskyld, og prater med dem om det som har skjedd..

[Anonym bruker]

19:52 her

 

glemte en ting: leste en artikkel en gang der en barnepsykolog (eller noe i den dur) kom med kritikk mot alle som ønsker veloppdragne barn.. Han mente at det at barn skal takke for maten, hilse pent osv kun er til glede for voksne, og bortkastet lærdom for unger.

 

Har aldri tenkt på normal folkeskikk som bortkastet jeg da.... Hvordan blir samfunnet om alle skal slutte å være høflige mot andre?

[Anonym bruker]

Alle kan bli litt for sinte innimellom, det kan jeg helt klart også.

Men å faktisk ha selvinnsikt på det området, og prate med barna om det, og å kunne si unnskyld, det er noe både jeg og sambo gjør også, og det kommer vi til å fortsette med

 

HI

[Anonym bruker]

Er det ikke nok at de ikke får noen smileyer? Altså da blir jo "straffen" at man ikke får noe.. Hvis man ser en av de andre barna få, så er jo det sårt nok og da kan man vel vende det dårlige med å motivere til å tjene en smiley istedefor ellers så kan man jo fjerne en av smileyene etter f.eks to advarsler! Men lettere med noe som ikke sitter fast hehe

 

Hilsen hun som er for positiv reinforcement hehe

[Anonym bruker]

19:57

Jo, selvsagt kan vi la være å sette på smiley, men de går ikke å ta av igjen, for vi har ikke klart å finne slike klistremerker som ikke ødelegger arkene når de tas av. Men å ikke gi dem noe smiley i det hele tatt, det kan vi absolutt gjøre

Takk for tips:)

 

HI

[Anonym bruker]

Synes dere gjør alt helt riktig, jeg. Vi gjør det på samme måten med vår 3 år gamle gutt (minus klistremerkene), og vi har en høflig og grei gutt som vi stadig vekk for skryt for (av barnehagepersonnell, venner og familie). Klart han trasser og tester grenser, men med en advarsel løser det seg.

 

Skulle likt å sett at svigermor skulle lagt seg opp i måten vi oppdrar barna våre, makan tilo frekkhet.

[3småtroll♥]

Syns ikke det virker for strengt jeg.

Går på det samme her (har barn på 8 år, 7 år og snart 3 år)

Eneste forskjellen her er at vi ikke bruker time out som straff. Må si jeg lurer på om det har effekt på en som er 11 år?

Hadde ikke satt eldste her i time out hvertfall!

Når vi har konflikter (noe vi har som alle andre) velger jeg å prate med barnet det gjelder og komme til enighet.

Våre to eldste er utrolig ulike og vi behandler dem deretter. Hun på 7 får noen raserianfall uten like avogtil og da hender det at jeg ber henne om å gå på rommet til hun har roet seg.

Ikke som straff egentlig, men rett og slett fordi vi ikke kommer noen vei når hun har "klikket" og jeg ikke vil høre på at hun står og skriker til meg.

Eldste har kommet over sin trassperiode (for denne gang) og er mer rolig. Der er det mer diskusjon og forklaring når hun syns at jeg er urettferdig...

 

Dersom noen av jentene slår eller har en konflikt seg imellom så ber jeg de om å ordne opp selv.

Da lukker jeg heller ørene mens det pågår og så får de finne ut av det:)

Det ender da som oftest med at de er verdens beste venner rett etterpå. I noen tilfeller må jeg mekle litt, men da pleier jeg rett og slett å si at de ikke får være sammen hvis de ikke kan oppføre seg fint mot hverandre. Det er straff nok:)

 

Minste på snart 3 år er en gutt som er midt i trassalderen om dagen så han er nok den som krever mest..

Der er jeg konsekvent på hva som er lov/ ikke lov, gir han muligheten til å høre (advarsel) og i verste tilfelle en konsevens om han ikke hører.

Han finner på mye tull, men som oftest ikke noe direkte farlig.

Om han slår, så setter jeg meg ned og forklarer han hvorfor han ikke skal gjøre det.

Jeg spør om han vil at noen skal slå han- da sier han selvfølgelig nei og blir lei seg for at han slo..

 

Vi har også et belønningssystem for jentene der de får en magnet for hver oppgave de utfører (småting som dekke bordet, gå tur med hunden, tørke støv osv..)

En magnet tilsvarer en halvtime tv, ds, pc etc

Er jo forsåvidt samme som klistremerke, men jeg tar ALDRI fra de en magnet fra tavlen som de har tjent. Det mener jeg blir feil...

 

[Anonym bruker]

Her du leste det?

 

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/krim/mishandlet-soennen-inspirert-av-tvprogram-3457964.html

 

her står det at bruken av time out bør være noe en tyr til i ekstreme situasjoner.

Har også et veloppdratt barn som aldri har sittet på skammestol.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI men hun med de 6(veloppdragne) barna... Han høres ut som en helt normal 2-åring:)

[Anonym bruker]

Jeg synes opplegget deres høres flott ut, med unntak av de sure smileysene, ville droppet de.

 

Barn trenger da ikke være kuet selv om de er høflige. Lærer en barn å være takknemlig og hjelpe til hjemme, er de straks hyggelige borte også. Vi ble oppdratt på samme måte, si takk for maten, vaske hendene før mat, sitte pent ved bordet, hjelpe til hjemme etc. Kusinene og fetterne mine har fått svært lite av dette og mine foreldre og vi har til dags dato aldri fått en takk for bursdagsgave/julegave/konfirmasjonsgave etc fra de.

 

De har aldri hjulpet bestemoren vår med å vaske opp så mye som en kopp (noe vi selv tok initiativ til da vi var på samme alder) og de har null respekt for eldre (tar alltid den beste stolen etc, En kan se mye ut fra oppdragelsen folk har fått og min tante har oppfostret noen drittunger med kun øyne for seg selv og sitt med null ambisjoner i livet.

 

Tilbake til saken: din svigermor har ingenting med barneoppdragelsen å gjøre, så hun får bare innfinnne seg med deres opplegg.