Gå til innhold

Syns dere at vi er for strenge med barna?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Er veldig enig med Studentmammaen her !! Den kan jeg identifisere meg med.

Har lyst å gråte over mange av de andre svarene her, ja fy for en dressur, rene britiske kostskole-mentalitet!!!

 

Har dere fått barn for å føle dere høyere oppe enn barna??

Du som ikke orker lage mat hvis ingen takker for den , det er det mest egoistiske, da har du feil fokus må jeg si! Da er fokuset på DEG nemlig.

Tvang fungerer faktisk ikke, og da blir hensikten borte i det hele.

 

Alle skal behandle hverandre bra selvfølgelig, men vi voksne må ta ansvar for at barna lærer med glede og engasjement, og at det skal foregå på en naturlig måte.

 

Vi foreldre skal støtte barna og gi ubetinget kjærlighet uansett!!!!

 

Og snakke sammen om alt og ingenting er en et fantastisk verktøy

og ha respekt for sine barn, bli kjent med barnet sitt, hva er det barnet trenger osv.

 

Hadde jeg hatt en slik oppvekst som HI beskriver, ja så hadde jeg nok hatet foreldrene mine innerst inne, og da spesielt i voksen alder når man ser at det er en UNDERTRYKKENDE form for oppdragelse.

 

Jeg oppdrar nok barna mine strengere enn du gjør på enkelte ting, men også fått høre at ungene har friere rammer enn andre unger. Når jeg kan stole på ungene mine og de oppfører seg så får de lov til mer, for meg er det en helt naturlig ting. Hadde jeg ikke kunne stolt på de og jeg måtte ha passet på de hele tiden så hadde de ikke fått lov til så mye.

 

Normal høflighet er det i huset her, spør om lov før de tar ting. Uansett om det er mat eller leker til andre i huset. Hadde noen krangler på dette, så da måtte det skjerpes. Så nå er det ikke problem med at ungene tar lekene til de andre, de vet de må spørre og de får som oftes lov. Ser ungen vokser på det også, de kan bestemme over sine egene ting og får lov å ta avgjørelser selv. Da er det lettere å spørre de andre også, og de er mer forsiktige med tingene.

 

Ungene får gå fra bordet når de er ferdige, da må de skrape tallerknen, skylle og sette i oppvaskmaskinen. De kan gå og leke, men rolig og på rommene sine. De ender som regel med at de blir sittende til alle er ferdige, for det er kjedelig å leke på rommet mens de andre spiser. Det går automatisk for de minste som er vokst opp med dette, men de to stebarna sliter litt med dette. Meg og min mann satt og ned og fant ut hvordan vi ville ha det her i huset, han hadde latt oppdragelsen flyte etter samlivsbruddet. Han så og ønsket en forandring, så noe vi har blitt enige i sammen. Begge har gitt og tatt, så det ble en forandring for alle her i huset men igrunn ingen store problemer.

 

Ungene må si ifra om de går ut av huset, og skal de utenfor tomta vår skal de spørre. Dette er jeg veldig striks på, nok det jeg er mest streng på tror jeg. Unger jeg må leite etter hele tiden orker jeg ikke å ha når det er mange unger her i huset, men de får så og si alltid lov å gå dit de vil om de spør.

Ungene har fått trafikkreglene prakket på seg fra de var bittesmå, når vi er ute i trafikken er det de som har kontrollen. Jeg har valgt å holde meg i bakgrunnen slik at de må ta avgjørelsene selv og er de usikkre så spør de. Så derfor har jeg aldri vært redd for å sende ungene alene til venner. Jeg ser at ungene er trygge på seg selv.

 

Jeg er selv oppdratt slik og jeg er veldig glad jeg ble oppdratt slik. Jeg viste alltid hvor rammene var, og jeg måtte selv gjøre meg fortjent til friheten jeg fikk. Hadde jeg problemer, gjort noe dumt osv var det aldri noe problemer å komme hjem og fortelle det.

 

Vi har aldri måtte ta i bruk "straffemetoder" her i huset, eneste er unger som kranler men det skal jo søsken gjøre. De trenger å få bryna seg litt, men de løser det som oftes selv uten vår innblanding.

 

Mine barns svigermor mente vi var vel strenge i starten, men fant fort ut at vi ikke var så strenge også. Min søster er har akkurat samme regler som meg i hus nesten, så det er ikke bare meg som syns vi ble oppdratt bra.

Og når jeg får skryt i barnehage og skole av høflige barn så må jeg si at vi har det slik vi bør ha det. De eldste syns ikke vi er strenge. 8åringen spurte her om dagen hvorfor de ikke fikk husarrest. Da spurte jeg henne om vi hadde noen grunn til å gi de det, og det gjorde hun ikke. Vennene hennes får vist det, hun var nesten den eneste som ikke har fått det, men jeg har aldri hatt noen grunn til å gi ungene husarrest.

 

 

Jeg er også pedagog, jobber i barnehage. Og det må si, at noen ganger lurer jeg på hvor folkeskikken har blitt av??!! Det er faktisk noen barn som ikke får oppdragelse hjemme, og det blir nesten pinlig for de i barnehagen.

 

Jeg syns dere gjør en god jobb! Selvfølgelig skal barn takke for maten hjemme. Hos oss takker alle for maten -voksne og barn! Skal man liksom begynne å oppdra barnet når man er på besøk?

 

Jeg ville kanskje droppet sure smilys, det er lite motivasjon i det, men det ser jeg du har fått flere tilbakemeldinger på.

Penger syns jeg de kan få når de har ryddet rommet hver fredag (feks). Men det er mest fordi jeg syns barn kan oppføre seg skikkelig uten å få betalt for det, og de blir ikke straffet for å ikke oppføre seg ( det er jo barn med et lass med følelser).

 

Time-out 1 gang pr mnd er vel neppe noe farlig;) Vi bruker det ikke i barnehagen, og jeg personlig er ikke noe fan av det. Men vi er alle forskjellige!

 

Det er veldig ok å få tilbakemeldinger på at han er grei ute blandt andre. Jeg blir glad av det. Raseriet tar han ut hjemme. Det er vel ganske normalt:)

Herregud jeg sier ikke at det ikke er lov å takke for maten, alle har så utrolig anspent og tvangsmessig forhold til dette med takking av mat, vi takker hverandre for maten , voksne og barn her, hvis vi glemmer det så er det ikke et problem og ikke som ET RITUALE som tydeligvis er vanlig hos alle.

 

Vi er mennesker allesammen og kan ikke forvente å være perfekte!

Likeverdige mennesker, og ord som FOLKESKIKK gir en gammeldags avsmak. Normer i et samfunn skal jo selvfølgelig læres og kunnes , men skal ikke brukes som et maktmisbruk.

 

 

Skjønner ikke helt hva du mener med at det er tvang om alle må si takk for maten? Fokuset på meg? Egoistisk?

Om du synes maten du får servert er superdigg, vil du ikke si det? Om du vet at noen har lagt mye tid i et godt og smakfullt måltid, vil du ta det som en selvfølge og ikke nevne det med et ord?

Om barnet ditt gjør noe hjemme, som å gå ut med søpla, vil du ikke takke det? Om barnet ditt sier noe pent til deg, ignorerer du det da?

 

Nå har jeg aldri trengt å tvinge ungene mine til å si takk for maten, det har kommet helt naturlig det. Det kommer av noe som heter gode rollemodeller:)

Annonse

Jobber som ped.leder i barnehage. Synes det ser veldig bra ut HI. Med unntak av sure smileys, tror også på positiv forsterking. Samtidig forstår jeg hvorfor du gir dem, ser godt at barn idag ikke er vant til konsekvenser av negative handlinger.

 

Er enig med den pedagogen som sier at det nesten blir pinlig for oss i barnehagen når ungene mangler oppdragelse. Har lagt merke til at barna har lite respekt for foreldrene sine. F.eks. hvis et barn har gjort noe skikkelig ille i barnehagen og jeg sier "dette må vi fortelle til mamma og pappa". De synes ikke det er ille i det hele tatt og viser ingen tegn til at dette får konsekvenser hjemme.

 

Med fare for å uttale meg om noe jeg ikke vet om: tror nok mange foreldre synes de har høflige og oppdragne barn uten å være strenge. Dessverre er virkeligheten ofte en annen og man vil ofte tro det beste om sine barn. Det blir mer og mer økt fokus på at dagens oppdragelse (og det store fokuset på barns medvirkning) kanskje ikke er det beste for dagens barn. De har ofte et problem med å forholde seg til "autoriteter" og respektere voksne.

 

Jeg og samboer er i allefall veldig enige om at vi skal være strenge mot sønnen vår. Barn liker tydelige voksne som står for det de sier og følger opp. Vil at han skal bli høflig, ha respekt for andre mennesker og godt utviklet empati. Selvfølgelig er dette sikkert vanskeligere å få til enn vi nå tror (han er 10 mnd), men jeg skal i allefall ikke bli en slik "dille-mor" som alltid gir barnet viljen sin. Og om sønnen min slår seg vrang i butikken så skal jeg gi han en advarsel og om han ikke roer seg, så skal jeg jaggu ta han med i bilen også. Han skal se at jeg ikke kommer med tomme trusler, men faktisk mener det jeg sier. Det tror jeg er viktig.

Om barn gjør noe i barnehagen som de ikke skal, er det jo i barnehagen konsekvensen skal komme. Ikke flere timer etterpå- hjemme.

Eller er det sånn at barenet ikke får noe konsekvens når det har gjort noe i barnehagen? Venter til etterpå, når mor/far kommer ,så kan de ta det? Eller skal barnet få dobbelt med konsekvenser?

 

 

Stå på! Jeg elsker stenge foreldre som lærer barna folkeskikk! :)

 

Har dere ikke lagt merke til hvor oppdragne f.eks franske barn er i forhold til norske?

 

Det er så behagelig å være på ferie i Frankrike for der er barna søte og veloppdragne (kanskje litt vel mye den andre veien igjen..) og så kommer man inn på flyplassen når man skal hjem og hører skriking, løping og hvor barna står på setene, og da skjønner man kjapt at man har kommet til riktig gate. DESSVERRE.

 

Skandinaviske barn er bortskjemte drittunger som får lov til å bråke og stå på som de selv vil selv om det er til sjenanse for andre.

Nei, synest ikke dere er for strenge, hadde bare flere foreldre hatt vett nok til å lære ungene sine folkeskikk. Men tror nok svigerfaren din har gjordt en dårlig jobb med svigermor, hun hadde nok også trengt en oppstrammer høres det ut som.

NEI!!!!!!!!!!!!!! Dette høres ut som ganske vanlig fornuftig barneopdragelse. Høres ut som min barndom faktisk! Mamma fikk altid skryt fordi hun hadde så veloppdragne barn. Hadde en veldig kjærlig og fin barndom jeg. Høflighet er en dyd barn bør lære. Jeg er glad jeg lærte det. Blir selv irritert om folk ikke svarer med nei takk eller ja takk. Dette er voksne folk som aldri har lært og si takk, og det virker så utrolig frekkt.

Du høres ut som en der oppdrar barna dine til å bli små egoistiske mareritt! Godt jeg er ikke er gjest i dit hjem! Å takke for maten er VANLIG HØFLIGHET!!!!!! Mange barn idag er så priviligerte at de ikke aner hva takknemlighet og vanlig folkeskikk er. Så når dere er på middag hos andre, takker barna dine ikke for maten heller? Unnskyld meg, men kjenner voksne folk som bare svarer ja/nei når de blir tilbudt noe eller aldri takker for noe (er oppdratt sånn) og på meg virker det mindre sosialt intelligent!!!!

Annonse

Har samme oppdragelse på min treåring bortsett fra det med klistremerkene og time-out å jeg har en høflig, glad gutt.

Kan ikke se at dere er for strenge egentlig. Når time-out er sjeldent og klistremerkene er som ros og det funker for deres barn så ser jeg ikke problemet med det!

Man lærer sine barn å kjenne og vet best selv hva som er best for sine barn mener jeg!

jeg bruker ikek klistermerker, timeout eller det at han ikke får forskyne seg uten å spørre... vil ikek ha noe robotbarn. men jeg får alltid komlimenter for å ha et høffelig barn. og det har han ikke blitt av time out men av at han tar etter meg. jeg er høflig mot han og de rundt meg. og da er han det samme xD men alle er vi forskjellige.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...