Riktig av meg å nekte far samvær nå når han plutselig vil se datteren sin etter 3 år?

[Anonym bruker]

Som flere skriver så har du ikke lov å nekte men jeg skjønner skepsisen din!

jeg hadde nok sagt at det var greit, at dere starter med å lage en avtale på et familievernkontor og tar det derfra. At barnet selvsagt ikke skal være alene med han i begynnelsen (er jo helt fremmed for henne) og at barnebidraget betales.

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal gi ham sjansen. Ikke bygg forventninger opp til datteren din, slik skuffelsen blir der om han ikke lever opp til forventningene, men ikke still deg på bakbeina her. Datteren deres stammer like mye fra han som fra deg. Hun har rett på å bli kjent med opphavet sitt.

Hilsen en annen alenemor.

[stretchy]

mye forskjellige svar her..Har erfaring med det samme,om du vil kan du sende meg mld:)Men nekte kan du desverre ikke.

[Anonym bruker]

Jeg fikk beskjed om at, om jeg, med hovedomsorgsperson, mener at det ikke er til barnets beste og har god grunn til å mene det kan "nekte" far å ha samvær. Hvis han vil ha samvær må ha gå til fvk og bestille mekling (tvungen). Da kan man eventuelt drøfte, diskutere, komme fram til noe forhåpentligvis......

[Anonym bruker]

Hvorfor kan man ikke nekte?????

 

Skal en eller annen mann bare kunne komme å valse inn (fordi man har hatt samleie... og så ble det barn... som man har dritet i gjennom mange år i barndommen) for å ødelegge livet til barnet enda mer...

 

Kjenner jeg blir provosert!!!! OG det til de grader!!! Hvorfor er fars rett (og det til inkompetente drittsekker som ant. bare har tenkt på seg selv siden de ikke har hatt kontakt, eller betalt bidrag...) som står høyest fremfor barnets... (som neppe har godt av plutselig ha en far som nå finner det for godt å være sammen med det...(og hvor lenge vil det vare???) og hva med mors rettigheter som har tatt ALT ansvar alene gjennom disse årene??? Dette er i følge meg galskap!!!!!

[Anonym bruker]

Selvsagt kan du ikke nekte han det. Gjør du det kommer det til å straffe seg for deg seinere når datteren din finner ut hva du har gjort.

[Anonym bruker]

Guds så lite intelligent det virker med folk bruker latterlige mye tegnsetting!

 

Det handler ikke om fars rett til å se barnet, menom barnets rett til å kjenne begge foreldrene.

 

Dessuten er det MANGE med daglig omsorg for barn som ikke skjønner forskjellen på barnets behov og sine egne behov.

[Anonym bruker]

Enkelt og greit:

 

Loven gir deg ikke anledning til å nekte på dette grunnlaget.

Den er utformet nettopp med tanke på å beskytte barnet mot at andre setter sine egne umodne følelser foran barnets.

 

Når det er sagt så forstår jeg dine følelser, men du har ikke anledning til å legge hindringer for samvær fremover, så lenge far går frem i et ok tempo for å bli kjent med sitt barn, og dessuten kommer når han sier han skal.

[Anonym bruker]

Barnas rett?

 

Ja, jeg har kanskje elendig tegnsetting, men livet mitt ble totalt ødelagt etter at noen tvang meg til å være sammen med en ekkel fremmed mann som visstnok var faren min. Jeg var da 10 år, og hadde ikke sett han siden jeg var 6! (legg merke til kun ett uropstegn, selv om det burde vært 20 utropstegn) Jeg hadde det fint... ja jeg trodde jeg savnet faren min, men det viste seg at jeg savnet tanken på å ha en far som var der for meg. Men min pappa hadde jo ikke det. (og før jeg var 6, var han ikke noen god pappa, han var der sikkert, men husker ingenting av det.) uansett jeg syns det var grusomt å måtte forholde meg til han en lørdag i mnd etter jeg var 10.... bare så han fikk rettighetene sine, han var jo ikke glad i MEG. og jeg var IKKE glad i han!!

 

Det var ikke til det beste for MEG. (da jeg ble stor nok, nektet jeg å se han igjen... og da ble jeg heldigvis hørt.) men som har forlatt ett barn, skulle ikke hatt noen rettigheter. Barn som har blitt forlatt, skulle fått slippe å forholde seg til den som har gjort så mye vondt tidligere.

[Anonym bruker]

Dette handler ikke om deg. Bare slik at du vet det.

 

Barnet til HI har en rett til å kjenne sin far. HI har ingen rett til å nekte sitt barn denne retten uten at far er funnet uskikket til å være far. Sånn er verden. Det har lite med deg å gjøre.

 

Du trenger å lære at dine behov ikke er alle andres.

[Dark Angel]

Det ville sikkert vært "smart" å ikke la han treffe henne før han har betalt, men at de får et forhold er viktigere. Ingen kan ha for mange som bryr seg om seg.

[Anonym bruker]

jeg vet det ikke handler om meg i denne situasjonen, men det virker som om alle glemmer at det kanskje ikke er til barnas beste å bli tvunget til å tilbringe tid med noen som har forlatt deg tidligere, og som har gitt deg mange sorger og tårer, smerte og tvil gjennom flere år.. Så jeg tror ikke dette er til barnas beste!! Selv om ikke dette handler om meg, har jeg vært gjennom det... og det var ikke til mitt beste for å si det mildt

[Anonym bruker]

Og HI har ikke sagt noe som tilsier at han er uskikket som far. Dine innvendinger blir helt på sidenav tema.

 

Du kjenner ikke til smerter, sorg eller savn for HI og hennes barn. Du har dermed ikke noe grunnlag for å¨protestere. Det blir for dumt.

[Anonym bruker]

Jøss at det går an! Fins det virkelig sånne megger som mener at det å ha barn og oppdra barn er forenlig med en sånn holdning! Han skal ikke treffe barnet før han har betalt gjelden, hvilket århundre lever egentlig du i???

 

Jeg har en historie der faren til min førstefødte behandlet meg kjempedårlig allerede da jeg var gravid. Så forsvant han ut av livet mitt, og barnet fødte jeg aleine. Det kunne allikevel ikke falle meg inn å nekte dem å treffe hverandre! Hva slags mor skulle jeg vært da?

 

Jeg krevde av han at han skulle ta seg tid med å bli kjent, holde kontakten så han ikke ble glemt i mellomtida, og gjøre ting i barnets tempo og på barnets premisser. Noe annet ville vært idioti. Men å avkreve "pengene først ellers får du ikke treffe NN" - vel det er absurd. Det er sånne kjerringer som deg, HI, som setter alle oss ryddige og streite alenemødre i et dårlig lys, og gir en skitne opinionsdannere som Foreningen 2 Foreldre mulighet til å ødelegge stønader, bidragsregler og ordninger som har fungert i flere tiår.

 

Da F2F begynte å argumentere med at mødrene hadde for mange rettigheter og at fedrene i mange tilfeller ble nekta kontakt, ødela regjeringen Bondevik bidragsreglene. Det irriterer meg ennå. For den virkeligheten vi lever i er ikke HOVEDSAKELIG befolka av ryggradsløse folk som du, som behandler barnet ditt som en handelsvare. Det er ikke vanligvis et problem at menn nektes kontakt, det er vanligere at barna sitter hjemme hos mor, klar og påkledd annen hver fredag.... og ingen kommer. Det er et MYE mer utbredt problem, i følge både mitt familievernkontor og en kontakt jeg har i konfliktrådet her i regionen. Men denne virkeligheten blir underkommunisert, og "hele" befolkningen tror faktisk at det er vanlig å være sånn som du er HI.

 

Gir deg bare ett eneste råd: slutt å tenke med ræva og begynn å tenke på barnet ditt.

 

 

[Anonym bruker]

HI her;

Jeg merker jeg blir meeeeget provosert over mange av svarene jeg har fått!!

Var ikke forberedt på at det er jeg som er den store stygge ulven her...!!

Hva med "faren" som ikke har stilt opp for sitt eget kjøtt og blod siden skilsmissen? Ikke betaler bidrag, ja, jeg får bidragsforskudd.. jippi liksom!! 800kroner i måneden!

 

Men ja dere har rett, jeg skal slutte å tenke med ræva og tenke på barnet...! For å tenke på barnets beste er det jo far som har vært totalt fraværende alle disse årene som gjør... Ikke meg som har vært helt alene med datteren min..!

Er det mulig?

[Anonym bruker]

Jeg synes mange av dere her inne er utrolig stygge i deres antakelser om denne pappaen. Ingen av oss sitter med info som gjør at vi kan kalle han hverkan drittsekk eller noe annet. HI har kun gitt oss info om at han ikke har hatt kontakt med datteren på 3 år, ikke rindt eller betalt bidrag.

Hvorfor han ikke har hatt kontakt, ringt eller betalt bidrag vet vi ikke noe om. Men HI skriver også det at jenta savner pappan sin sterkt!

 

Det kan finnes mange grunner til at far ikke har hatt kontakt i denne tiden. Kankje han har ment at det beste for jenta var å ikke innvolveres i hans livssituasjon denne tiden.

 

Her er jo heller ikke snakk om at det er en fremmed mann som kommer valsende inn i livet til jenta. Hadde han vært fremmed, hadde ikke savnet etter far vært så sterkt.

 

Hvorfor kan dere ikke se jentas ønsker og behov, framfor deres egen hevngjerrighet?

Om jenta vil møte pappa, så la henne få lov. Uavhengig av om han har betalt bidrag eller ikke. Men la også jenta få avgjøre om hun vil ha pappa vidre i livet sitt eller ikke etter møtet.

 

Det er som flere her inne (heldigvis noen oppegående mennesker) har skrevet, at det er ikke de voksenes hensyn og rettigheter som skal ivaretaes. Det er jentas. Hennes rett til å ha ett godt liv, og hennes rett til muligheten å bli like godt kjent med både mamma og pappa!

[Gjest]

Jeg er selv skilsmissebarn og vet at som barn bryr man seg mest om å få se begge foreldre. Selvsagt har faren oppført seg som en idiot. Men det er ikke barnets skyld. Du får ta en tur til familievernkontoret med ham og finne en ordning for samvær og nedbetaling av gjeld som dere er enige om.

 

Og for ordens skyld. Begge foreldrene mine oppførte seg som idioter til tider etter at de ble skilt, men jeg er faktisk glad i begge to for det. Selv om mor hadde en samboer som brydde seg mye om oss barna ...

[Anonym bruker]

Hei hi

 

Jeg mener du må finne ut om jentungen virkelig savner SIN pappa, for mine barn ble veldig skuffet da de endelig fikk møte deres pappa som de trodde de hadde savnet... for han var jo ikke en slik pappa som alle vennenene hadde... (mange savner det å ha en pappa... uten å vite hvilken mann som er deres pappa... de lager seg bilder og drømmer om hvordan det blir når pappa endelig kommer tilbake..og i de fleste tilfellene der pappa har vært totaltfraværende, så bir barna skuffet når de får møte han.. nettop fordi det er såpass uvanelig å klare å være totaltfravæerende at disse mennene antagelig ikke klarer å stille til barnas forventing.)

 

Jeg ville vært meget reservert.. nettop fordi denne mannen av en eller annen grunn har forlatt jentungen sin i tre år (som er veldig mye sett fra barns perspektiv)

 

Jeg syns du ikke skal høre på alle som mener barnet har rett til å møte jentungen din... du må tenke på hvordan denne mannen (du kjenner han jo, i motsetning til alle oss som svarer) kommer til å være med din datter (som antagelig ikke kjenner han etter så mange år) Kommer han til å innfri?? eller kommer han bare til å svikte henne nok en gang?? søk profesjonell hjelp og legg frem hele situasjonene, også hvordan det var FØR han dro...

 

Det neste er at hvis du ikke ønsker at de skal ha kontakt, så venter du på at han legger frem ett skriftelig krav om det... så lenge han ikke krever noe, så har du ikke nektet han dersom han ikke får se jentungen.... I en evt. rettsak så kan du jo si at i tre lange år har du ventet på at han skal se barnet... men ikke kommet, ringt eller noe... og han har i og for seg ikke lagt frem noe krav..som betyr at du ikke har nektet han noenting..som betyr at du ikke kan bli straffet for noe du ikke har gjort... (det er tross alt han som har sviktet i dette tilfelle og ikke du...) altså mitt råd, vær avventende... og når han spør igjen om å få se han... vel si at han må kreve det... så får en eller annen rett bestemme... de gir gjerne også konsekvenser ved brudd på avtale i form av at da mister han så og så mange mnd med samvær da det er skadelig for barn å bli sviktet gjentatte ganger..... de vil også vektlegge at ett barn som ikke har sett sin far, trenger en kjent voksen ved evt. samvær.. og så kommer de til å vektlegge manglende betaling osv...

 

altså vær avventende...!!!! Hvor gammel er jenten din?? er hun stor nok, så kan hun bli informert om at det kan ta litt tid før det blir avgjort hvor og når hun får se sin far... på bakgrunn av at det er vanskelig når han har vært borte så lenge.

 

LYKKE TIL....

[Anonym bruker]

Skjønner at det er frustrerende HI, men du må ALDRI trekke bidrag inn i samvær. Har selv aldri mottatt bidrag så vet hvor kjedelig det er. Får ikke forskudd heller da jeg tjener over grensen.

 

Barneloven er klinkende klar på dette, og det fins presedens for de som har mistet omsorgen pga trenering av samvær. I en rettsak legges det mye vekt på status quo MEN også legges det mye vekt på hvilken forelder som vil legge til rette for mest mulig samvær med den andre part. Det har vært mye i media om dette i det siste, da det helt klart er en betent sak for mange. Selv hun som hadde et barn som sa hun ble misbrukt hos faren fikk bøter for hver gang hun ikke leverte til samvær. Så svarene du får her er relaliteten og ikke svar som er myntet for å være slem!

 

Det du kan gjøre er å nekte samvær før han har bestilt time til mekling. Si at dette er du ikke intr i å diskutere uten andre tilstede. Om du blir innnkalt til mekling kan du på forhånd sette opp en opptrappingsplan du syns er grei, og du kan også kreve at den følges til punkt og prikke før han får fast samvær.

 

Datteren din vil jo tross alt møte sin far. Min tante nektet sønnen sin ha kontakt med faren, og idag har sønnen fått 3 barn som moren aldri har fått møtt. Far og sønn har derimot en flott forhold. Du kan ende opp med et barn som får et enormt sinne mot deg i voksen alder.

Videre håper jeg du skjønner at det er en skam dra opp bidrag i dette!!