Riktig av meg å nekte far samvær nå når han plutselig vil se datteren sin etter 3 år?

[Anonym bruker]

Jeg er så i tvil....! Her har han ikke tatt kontakt på over 2 år, ikke ringt ingenting, selvfølgelig ikke betalt bidrag heller...

Jeg er så i tvil, fra profesjonelt hold får jeg to forskjellige råd.

1) Ikke la han treffe henne før han betaler det han skylder i bidrag og treffer henne regelmessig

2) La han treffe henne..

Frustrert...jeg vet jo hvor mye hun savner faren sin, samtidig som jeg ikke vil skape en masse følelsesmessige problemer for henne.

Hun har ett godt liv med meg og min nye mann som er som en pappa for henne. Men selvfølgelig er savnet etter den biologiske pappaen sterkt..

[Anonym bruker]

Du har ikke lov til å nekte

[Anonym bruker]

HI her: tastet visst feil, skal står 3 år.

[Anonym bruker]

Har du foreldreansvaret alene?

 

Her har far heller ingen kontakt, å han har nå sagt fra seg foreldreansvaret, så jeg kan nekte om han kommer nå. Men har man delt kan man ikke nekte samvær. Men det du kan gjøre, selv om dere har det delt, er at du kan nekte frem til dere har hatt en samtale sammen på fvk. Det sa hvertfall fvk. til meg når jeg snakket med det om samme situasjonen.

[Anonym bruker]

Du har ikke lov å nekte. Det er en ting, og det er feil å "straffe" barnet som savner pappa'n sin fordi han ikke har betalt bidrag...

 

Men du kan kreve av han at han må innfri til forventningene som stilles til han før han får ha alenesamvær med henne.

Han må kunne vise at han er kommet inn i livet til jenta for å bli der, og han må også forstå at jenta i dag har en ny "fars-figur" som han har å holde seg positivt ovenfor selv om det kan smerte og være vanskelig.

 

Hvor gammel er jenta, og hvilket forhold hadde hun og far før kontakten ble brutt?

Du sier heller ikke noe om hvorfor kontakten mellom far og datter ble brutt...?

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal nekte alenesamvær i hvertfall!! Tror ikke det er så bra for barnet at pappa dukker opp etter noen år, for så å være superpappa...(hvor lenge holder det denne gangen, hvor ofte skal hun plutselig bli forlatt av denne biologiske faren.... (slike fortjener ikke tittel som pappa!!!) Husk det dreier seg om barnet, og barn som blir sviktet slik (at pappa plutselig forsvinner over en tid) kan i værste fall være ganske skadelig for barnet!!!)

 

Si at han evt må møte på familiekontoret for å avtale rammer rundt dette samværet... (og krev det skal være noen med som kjenner barnet godt) Ikke godta hva som helst...... (jeg hadde nektet i det lengste, og forlangt store konsekvenser ved evt. brud på avtalen...)

[Anonym bruker]

15.41 her...

 

SÅ er det noe med at han IKKE har betalt... Jeg er skeptisk til at han fortjener å se henne!!! Og jeg er i tvil om det er til barnets beste å se denne mannsfiguren....

[Anonym bruker]

Hvor gammel er datteren din da?

 

Det burde hvertfall være klare retningslinjer for samværet og sammen med deg i begynnelsen. Det vanskelige her er at jo at datteren evnt kan bli såret igjen, om det er slik at hun husker forrige gang pappaen ga blaffen i henne så er jo det veldig sårt...

[Anonym bruker]

Mamma nektet pappa å få møte meg og ha samvær med meg da han dukket opp etter å vært 100% fraværende mine 10 første år. Årsaken hennes lå i bidrag og det at hun syntes han var en tufs!

Da jeg var 18 år fikk jeg en telefon fra pappas søster som fortalte meg at pappan min var død!

P.g.a mamma's "hevngjerrighet" fikk jeg aldri muligheten til å bli kjent med min far, og den dagen han døde tok han muligheten med seg i graven bokstavelig talt! Dette er en avgjørelse mamma tok den gang som jeg i dag ikke kan tilgi henne, og det er både sårt og vondt.

Jeg reiste i pappas begravelse og fikk en "ny" familie som jeg skulle ønske at mamma kunne vært raus nok til å presentert meg for tidligere!

 

Det jeg prøver å si er; tenk deg veldig veldig nøye om konsekvensene en samværsnekt kan få... Jeg skjønner også at en far som kommer å går i livet til jenta kan få konsekvenser, men lar du far få samvære kan du ha en del kontroll på samværet den første tiden. En dag er jenta så stor at hun selv kan ta valget om hun vil ha pappa i livet sitt eller ikke!

Nekter du henne muligheten kan det være deg hun ikke vil ha i livet sitt tilslutt!

[Anonym bruker]

nei vet du hva! syns du skal få pengene dine og en stor innsats fra biofar hvis han ønsker å se henne. har ei venninne som sliter med det samme(nesten) og jeg kjenner jeg blir forbanna når jeg leser innlegget,etter alt jeg vet at hun har vært igjennom.

 

en far som ikke har sett ungen sin på 3 år har da vel ingen grunn til å bare valse inn å si" her er jeg jenta mi" nei ikke faen at jeg hadde latt denne mannen komme inn i livet til jentungen.

[Anonym bruker]

Selv om far ikke har foreldreansvar så kan man ikke nekte samvær. Ansvar og samvær er to ulike ting.

Og om bf tar HI til retten så vil ha få samvær (om det ikke er noe alvorlig galt med mannen som tilsier at han ikke burde få samvær)

[Anonym bruker]

Du er mer hevngjerrig enn fornuftig... Og for ett språk... Hvem er det du tror som blir straffet i det lange løp her? Jenta, og ingen andre!!

HI skriver til og med at jenta savner pappan sin!

Vi aner ingenting om hvorfor far ikke har hatt kontakt med jenta på 3 år, men allikevel så snakker du om at han "kommer valsende inn i livet hennes". Jøsses, at det er mulig... Du må jo være utrolig bitter...

[Anonym bruker]

Nei det synes jeg ikke, ikke har du rett til det heller, hvis far går rettens vei holder ingen av dine argumenter.

Lurer litt på hvilke profesjonelle som har rådet deg til at han skal betale skyldig bidrag først??

 

Men jeg ville gått via familivernkontoret og fått satt opp en avtale med opptrapping av samvær, han kan jo ikke forvente "fullt" normalt samvær, men det gjør han sikkert ikke heller..

 

Hvis hun savner han så gjør ikke det situasjonen din noe bedre, hva godt skal det gjøre å ikke la de få treffe hverandre??

[Anonym bruker]

Joda, han kan bare komme valsende inn på den måten faktisk, det beste er å være imøtekommende og få til samarbeid, er det noe jenta IKKE trenger så er det hevngjerrige foreldre som slåss..

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du har rett til å nekte altså, selv om han er en udugelig fjott.. Det at han ikke har betalt bidrag spiller egentlig ikke noen rolle slik som jeg ser det. Regner med du krever bidrag via NAV og at han har opparbeidet seg en real bidragsgjeld som han må betale på. Synes det er litt rart at han ikke har bidragstrekk av lønn når det har gått så lang tid.

 

Synes du skal kalle inn til et møte på familievernkontoret, så kan han jo få mulighet til å vise hvor seriøs han egentlig er. Da blir dere enige om hvilke rammer som skal settes, ta gjerne med bidrag i samme slengen, hvor lang tid før han kan ha henne på overnatting osv.

 

Vet det er kjipt, spesielt når man funker fint i et A4-familieforhold. Men dette er nå engang faren og barnet har rett til å bli kjent med ham, og du som mor (som valgt å få barn med denne fyren) er nok litt pliktig til å legge til rette for å la dette skje. Du kommer ingen vei med å nekte, så ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Greit nok at han er den biologiske faren...men slik oppførsel burde gi faren konsekvenser.... i den forstand at han ikke kan bestemme noen ting... Familievernkontor er nok klokt!!! ikke gi han noenting han IKKE ber om.... IKKE vær SNILL med han... la han pine!!!!

 

FOR EN DRITTSEKK:.. du som ikke fikk møte pappaen din...... vel, kanskje det var en grunn til at mammaen din ønsket å skåne deg fra han... han forlot det faktisk i 10 år...som han hadde muligheter til å kontakte deg men ikke gadd ikke for å være kjip, men en slik pappa ville ikke jeg blitt kjent med... (men fint at du fikk møte resten av familien da.. er jo ikke deres feil at din far dreit i deg som barn)

[Anonym bruker]

HI skriver "Men selvfølgelig er savnet etter den biologiske pappaen sterkt..". Så hvor er logikken med at hun ikke skal la barnet, som savner sin far, få lov til å ha samvær med sin pappa??

[Anonym bruker]

Det er verken riktig av deg moralsk sett, eller lov juridisk å nekte faren samvær. Om jenta er over 7 år kan hun høres, over 12 år så har hun rett uttale seg. Uansett står forhold mellom barn og forelder svært sterkt og du kan faktisk bli straffet både økonomisk og ved å miste omsorgen om du nekter, og faren gjør noe med det!

 

Bidrag spiller ingen rolle og jeg lurer svært på hvem som har gitt deg dette rådet? Den som setter økonomi over barnet ligger dårlig an ved evt. mekling/rettsak, og vil nok få seg en skikkelig smekk.

 

Siden hun savner pappaen regner jeg med han har vært i livet hennes og du har ingen rett nekte han. Du kan legge føringer for opptrapping osv, men samvær har barnet rett på!

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at denne idioten ikke har giddet å ha kontakt med datteren sin i 3 år??

 

Det syns jeg burde være meget viktig i en slik sak... Datteren har nemlig rett til å bli behandlet med respekt og omsorg... noe denne idioten av en far tydeligvis ikke har klart, på bakgrunn av dette alene burde faren blitt dømt til å ikke ha noe å si i en slik sak.. Dersom datteren savner faren sin så inderlig bør du se om : Savner hun en far slik hun ser at vennene sine har... eller savner hun sin far (om hun i det hele tatt husker han) som den personen han er???

 

Jeg bare lurer....

 

 

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke riktig av deg å nekte hvis far ikke er rusmisbruker, misbruker eller noe annet. Det er faktisk ulovlig.

[Anonym bruker]

Snu spørsmålet. Er det riktig av deg å nekte datteren din å se faren sin, når hun allerede har måttet være uten han i tre år?

[Anonym bruker]

Beklager at jeg er frekk, men dette er ikke noe du trenger tenke på. Du har ikke rett til å være den som bestemmer om kontakten skal være der eller ikke. Da trekker jeg konklusjonen at han ikke er skadelig for datteren deres siden jeg ikke ser noe i innlegget ditt som tyder på det.

[Gjest]

Jeg ville ikke brukt barnet som pressmiddel for å få bidrag. Derimot kan du selvsagt stille krav til at han følger opp og kommer når samvær er avtalt.

[Anonym bruker]

Jeg er alene me datteren min,og jeg har krangla me far i retten flere ganger,forde jeg har nekte far samvær om han ikke vil ha samvær me tilsyn.Han betaler bidrag,i en rettsak fikk far daglig omsorg,i en annen fikk far samvær me tilsyn uten overnatting...(en grunn til at jeg har nektet) Nå har jeg nektet far samvær i over ettår,men det er det ingen som kan si noe på.

 

og etter at barneloven ble endret for ett år siden,så er det vanskeligere for den som ikke har hatt det daglige ansvaret fra fødsel av,og vinne frem i en rettsak.

 

Siden han ikke har betalt bidrag,ikke ringt,sendt brev ol,vist noen form for interresse på over 2år,så ville jeg spurt han hva han vil me dette.samt fortelle hvordan jenta har det,og hun ser på din nye mann som pappa.

 

Så ville jeg sagt,jeg hører at du ønsker kontakt,men da må du betale bidrag for den perioden du ikke har hatt noe kontakt,og du må fortsette å betale,samt at det må være gradvis opptrapping,me feks tilsyn(noen barnet kjenner godt) slik at barnet venner seg til den nye tilværelasen.

 

og det siste: det skal være jevnlig kontakt,og om han bryter kontakt igjen,må han stå tilannsvar,og fortelle det til barnet hvorfor han bryter kontakt.(bryter han kontakt igjen,ville jeg tolket det slik at han ikke ønsker å være pappa)

 

Og følg magefølesen din,og hva vil barnet?

[Anonym bruker]

Om du ikke er like evneveik som faren har du vel fått bidragsforskudd gjennom NAV og han har stor gjeld til de.