Fordeling av penger når mannen tjener mye mer...

[Anonym bruker]

Vi er i den heldige situasjon at vi begge tjener ganske bra, og nesten like mye (han litt mer enn meg). Vi beholder like mye på privatkonto og deler resten. Vi har litt ulike rynsegoder hva gjelder pensjonssparing, og jeg setter dermed av litt av "fellespengene" til min private pensjonssparing. Hos oss er det dermed helt likt.

 

Dette gjør det enklere å akseptere overtidsjobbing for dette går jo da til fellesen (dette gjelder begge veier).

 

Jeg syns det er rart å bo sammen med felles barn, der den ene har vesentlig bedre økonomi enn den andre, og ville følt det særdeles krenkende dersom jeg hadde måttet spørre mannen om lommepenger, ...

[Anonym bruker]

Hvis du ikke er dårlig med penger, er mannen din gjerrig. Har det ingenting å si at du tar mer av husarbeid og unger?

Her har det ingenting å si hvem som tjener mest, alt går i samme kasse. Vi har felles barn og vi er faktisk SAMMEN om det meste, også det å få det økonomiske til å gå rundt.

Jeg tjener forresten mer enn mannen, men for et år siden tjente mannen mer enn meg.

[Anonym bruker]

For e gjerrig og egoisistisk mann du har HI!

Min mann tjener 1 mill i året, jeg har trygd på 150 000 kr i året.

Litt av en forsjell kan du si!!! Men egen sparekonto, nei her deler vi alt, også sparekontoen!!!

Hjelpes, man har da hus og barn sammen, skal man også dele pengene sammen!!!

[Anonym bruker]

Jeg mener man deler likt så lenge ingen har særkullsbarn. Har han særkullsbarn stjeler han fra de ved å fø på deg.Har du særkullsbarn stjeler han fra fellesbarna ved å fø på dintt særkullsbarn.

[Anonym bruker]

Herregud for en idiot 17:59.

 

Stjeler fra bla bla bla...

Sånn går det ikke an å si vel.

 

Barna i familien er våre, samme hvem som fødte dem.

[Anonym bruker]

Om du ønsker å bruke dine penger på å forsørge dagliglivs utgifter til andre sine barn, i stedet for å invistere i varige verdier for dine barn, eller på andre måter forbruke (sløse) alt du har, er jo det opp til deg. Det blir jo ikke å regne som omsorgssvikt så lenge du sørger for minimum, men det er jo økonomisk sett ulurt å drive på sånn, særlig når man har barn å tenke på.

 

Særkullsbarn har som regel to foreldre selv som best mulig skal ivareta dem. Det er de som har forsørgelsesplikt i forhold til sine barn. Jeg hadde aldri forventa at min mann skulle tatt av sine penger, sine barns arv, og bruke på mine unger. Jeg hadde aldri gjort det samme selv.

Og når forholdet ryker om 10-15 år så sitter man ikke så godt i det. ULURT. Man gambler ikke sånn med framtida til ungene.

Synest det er helt på kanten.