Fordeling av penger når mannen tjener mye mer...

[Anonym bruker]

Mannen min tjener godt over gjennomsnittet men jobber også mer enn en vanlig 100% jobb. Jeg sliter med å skaffe meg jobb men jobber nok 50-60 % i en over middels betalt jobb. Det er vanskelig å få jobb her jeg bor. Jeg ønsker 100% etterhvert og søker på det som er å søke på. Vi har to barn i barnehage og jeg tar meg av stell i og utenfor huset.

 

Når det gjelder penger betaler mannen 2/3 og jeg 1/3 av alle faste utgifter som barnehage, strøm, mat, bil osv. Mannen min mener at resten av pengene hans bør han få bestemme over. Jeg sitter igjen med 1500 kroner mnd til "lommepenger". Disse skal dekke klær til meg og barna, gaver osv. Det vil si at jeg ikke har råd til noe. Mannen setter større summer inn på sparekonto og på pansjonsfond. Han bruker gjerne penger på oss men da vil han velge hva de skal brukes på. Han mener da at han deler med meg men får bestemme over pengene selv. Vi er litt uenige i hva vi trenger utenom faste utgifter. Jeg kunne tenkt med å gå på treningsstudio, gå ut med venner av og til på cafe, frisørtime, nye dyker og lys. Han vil ha ny bil, båt og reise.

 

Hvordan gjør andre det der det er stor forskjell på hva dere tjener?

[Anonym bruker]

Vi er i samme situasjon:)

Her gjør vi det enkelt. Har regnet på alle faste utgifter, og vi setter av en fast sum hver måned på en regningskonto. har fast trekk fra begges lønnskonto og inn på denne. Når vi regnet ut hvor mye hver av oss skulle sette inn på denne, så gjorde vi det sånn at vi begge skulle sitte igjen med omtrent likt i lommepenger.

 

OK, ser at dette ble utrolig krøkkete forklart, men håper du skjønner:)

Synes ikke det er rettferdig at den ene parten skal sitte igjen med mye mer enn den andre.

 

Hvorfor skal egentlig dine lommepenger dekke alt av klær og gaver? Hvor er logikken i det liksom?

 

 

[Anonym bruker]

"Hvorfor skal egentlig dine lommepenger dekke alt av klær og gaver? Hvor er logikken i det liksom?"

 

Det lurer jeg også litt på.

[Anonym bruker]

min mann tjener mer enn meg,. men her deler vi på alt av penger. han betaler mest av regningene. slik at vi begge skal kunne ha litt å rutte med. vi har de vanlige utgiftene. vi begge er flinke til å spare av pengene våre. og vi er flinke til å ikke sløse men kan unne oss ting.

 

jeg har utbetalt 13000 min mann har utbetalt 17000 og barnetrygden får ungene. så er jo ikke rare forskjellen. men for noen år tilbake. hadde jeg utbetalt 13000 kr mer enn han i måneden. men da betalte jeg mer av regningene.

 

her er det ikke mine og dine penger. her er det våres penger.

 

har jeg penger igjen og ikke min mann får han låne kortet mitt. samme får jeg om jeg ikke har mer.

[Anonym bruker]

Nå tjener ingen av oss godt da, men det har vært perioder hvor jeg har tjent vesentlig mye mindre enn samboeren min, og det har ikke spilt noen rolle for hva pengene går til. Pengene er felles, uansett hvem som har tjent dem. Regninger, huslån osv. blir betalt innen fristen av den som har penger der og da, og blir den ene blakk mens den andre har penger, fører den med penger over noe til den andres konto. Vi holder ingen oversikt over hvem som har betalt hva, og hvem som tjener hva. Begge inntektene går i en felles pott på en måte.

 

Syns det er litt dårlig gjort av mannen din å tenke at hans penger er det han som bestemmer over, uansett om han jobber mye eller ikke. Er man sammen, er man sammen, og da er alt felles. Synes jeg da

[Anonym bruker]

Vi deler.

 

Er aldri sånn at en er blakk mens den andre har penger å sløse bort ihvertfall.

 

Mannen min er veldig klar på det at han ikke hadde kunnet jobbe så mye om det ikke var for at jeg tar meg av det meste på hjemmebane, så for å si det enkelt betaler han meg for den jobben jeg gjør hjemme...

 

Han betaler mest av løpende utgifter, han overfører i tillegg 4-5000 kroner til min konto siden det alltid er jeg som handler, det er gjerne han som handler sportsutstyr, sykler osv med sitt kort. Det er alltid han som betaler når vi er på ferie, ute og spiser, fyller bensin, kjøper en is osv. I tillegg kommer både barnetrygd og hjelpestønad inn på min konto så jeg disponerer de som jeg vil/trenger. Er det lite penger en måned bare sier jeg fra også overfører han noen tusenlapper.

 

Aldri vært noe problem, jeg kunne aldri giftet meg med en gjerrig mann. Ingen av oss sløser med penger, og det som blir satt inn på sparekonto/fond er begges sparepenger og ikke bare hans.

 

Han jobber godt over 100% i eget firma, mens jeg jobber 70% i et typisk lavtlønnsyrke.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Det er jeg som drar med ungene i selskap og da kjøper jeg gavene. Jeg er den eneste av oss som har famile så han mener jeg bør betale dette.

 

Når det gjelder klær er vi uenige i hva de trenger og når de trenger dette. Jeg kjøper svært lite klær.

 

HI

[Anonym bruker]

jeg har kort til han sin konto ;-) kan bruke det som jeg vil!

 

han har "fått lov" til å ta en jobb han ønsket veldig, som innebærer mye reising og da har ikke jeg muligheter til å jobbe så mye.

dette er vi enige om!

 

hadde ikke giddet å vært sammen med en kjiiping! hvorfor skal du betale alt for barna? dummeste jeg har hørt!

 

one word: KOMMUNIKASJON!

 

snakk med mannen og bli enig!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du gjør husarbeidet HI, så får du begynne å ta deg betalt for det, ettersom det er din hjemmeinnsats som muliggjør hans overtidsarbeid. Deretter bør han betale minst halvparten av barnas klær og utstyr.

 

Prøv å regne ut hva han ville ha måttet ut med i bidrag dersom dere var skilt, eller omvendt, hva du ville ha måttet betale om barna bodde hos ham...? Da vil du se at en som jobber 50% må betale kanskje 1000/mnd for 2 barn. Mens en som tjener ekstra godt, som din mann gjør, må ut med 4-5 ganger så mye.

 

Så hvorfor skal han ikke bidra med like mye selv om barna bor hos dere begge? Barna til gifte foreldre er da ikke billigere i drift enn skilsmissebarna?

 

Å forbeholde seg retten til å bestemme hva pengene skal brukes på er en måte å undertrykke på. Hans lønn er like mye din, dersom dere er gift. Faktisk!

[Anonym bruker]

Hei,

 

Et innspill fra en hvor det er motsatt.

 

Jeg tjener mer enn min samboer,

jeg tjener ca 680 000,- brutto og han tjener ca 450 000,- brutto, begge jobber 100%.

 

Vi deler alt likt, både sparing og utgifter.

Vi har jo bestemt oss for å satse på å dele resten av livet sammen og da synes jeg det er den beste løsningen. Alt annet blir så smålig og gjerrig synes jeg.

Vi krangler heldigvis aldri om penger.

 

I praksis er det jeg som styrer økonomien og jeg har tilgang til hans konto også. Jeg passer på en mest mulig lik fordeling og at vi begge har likt på sparekonto. Leiligheten står på begge.

 

 

[Gjest]

Det er jo hans familie også, eller?

[Anonym bruker]

Hver gang jeg leser sånne innlegg blir jeg litt matt. Det virker som om mange par fortsatt forholder seg til penger slik man gjorde som kjærestepar, og ikke som gifte/samboende voksne foreldre.

 

Vi er gift, og hos oss er det ingen som tenker "mine penger", her er alt felles. Men det gjelder jo også eierskap i hus, bil osv. Og jeg har også jobbet det jeg kan, så vi har begge bidratt. Og grunnen til at mannen tjener såpass mye, er at jeg har tatt den verste støyten hjemme, og det er han klar over.

 

Mannen min betaler som regel de største utgiftene fra sin konto, jeg tar endel mindre regninger, men også noen større hvis han har litt lite på konto der og da.

 

Prøv å bli enige om likestilling på økonomien, uansett hva dere gjør eller hvor mye dere jobber. Det viktigste er at man bidrar det man kan, ikke sløser og bruker penger fornuftig, vil jeg si. Har mannen din grunn til å være så gnien da?

[Anonym bruker]

Jeg tjener mindre enn min mann.

 

Vi overfører likevel 50/50 på regningekonto, og jeg sitter igjen med mye mindre.

 

jeg får bruke kortet hans når jeg er tom, men må da "spørre" hver gang jeg trenger penger..

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor folk har vær sin økonomi når man er gift eller bor som en familie.

 

Hos oss er det våre penger, overskuddet fordeles likt på hver vår sparekonto. Vi har bygd et hjem sammen og fått barn sammen, det hadde blitt rart at man har fordelt pengene etter hvem som har høyest lønning. Den som jobber med hjem og barn får jo ingen betaling, men gjør jo likevel en veldig viktig jobb for familien. I perioder er det han som tjener mest og andre perioder er det jeg, begge bidrar så godt man kan både jobb, hjem og barn.

 

Synes nesten det er litt rart at folk gjør en innsats for hjem og familie ikke krever at pengene skal fordeles likt. Man mister såpass store økonomiske fordeler av å være den som tar seg mest av barna og legger karriere på hylla for en stund, at det bare skulle mangle at de inntektene som kom inn skulle fordeles likt på begge.

[Anonym bruker]

Min mann bruker og si så fint at han tjener masse penger for at jeg skal ha gleden av å bruke dem..hehe!

 

Nei seriøst, jeg tjener bare 1/5 del av hva han gjør, selv om jeg jobber nesten 100%. Men det er vel jeg som liker å bruke penger, og ikke han..så da tar jeg meg av den jobben:-) Er jeg som er "økonomiansvarlig" her i huset, han er ikke innom nettbanken og ser såpass..

[Anonym bruker]

Er dere gift eier du 50% av alt dere begge tjener i ekteskapet.

Og blir du skilt skal du ha med deg ut 50% av all verdiskapning som er gjort i ekteskapet.

 

Fortell han det du.

[Anonym bruker]

Ingen av oss tjener mye, men jeg tjener en god del mer enn samboer.

Vi gjør det sånn at vi sitter igjen med like mye "lommepenger" hver mnd. Altså er det jeg som betaler størsteparten av felles utgifter.

Av pengene som blir til overs kjøper jeg klær og han kjøper leker og andre ting til ungene

[Anonym bruker]

Min mann tjener litt mer enn meg, ikke veldig mye mer. Men vi har helt siden starten av forholdet hatt helt felles økonomi. Begge har tilgang på kontoene til hverandre, ingen mine og dine penger. Alt er en felles pott. Det er hipp som happ hvilket kort jeg har i veska.

 

Vi krangler heller ALDRI om penger og forbruk.

 

Alle jeg har hørt om som krangler over økonomi er i de tilfellene der økonomien er adskilt.

 

Nei kommunikasjon er tingen. Om han ikke vil ha helt felles økonomi, så må du iallefall få han til å gå med på prosentvis fordeling av utgiftene. Tjener han 80% og du 20% av alt dere for inn, så betaler dere tilsvarende inn på regninger og lån.

 

 

[Anonym bruker]

Mannen min tjener 2-300 000 kr mer enn meg, vi har felles brukskonto og sparekonto og sparer likt beløp til begges bsu hver måned, det er våre penger, ikke hans eller mine. Han og jeg jobber vakter, så etter denne permisjonen må mest sannsynlig jeg gå ned i stilling for at familielivet skal gå opp, hvis ikke får ikke han fullført spesialiseringen sin, selvsagt deler vi på pengene da, selv om han da kanskje kommer til å tjene dobbelt så mye som meg. Det kalles familie.

 

 

[Anonym bruker]

-Vi har felles økonomi, 100%

Vi har en regningskonto og en brukskonto (med kort). Disse har vi automatisk trekk til slik at vi sitter igjen med 3-4000kr i "lommepenger".

 

På brukskontoen handles alt av mat, drikkevarer, klære til ungene osv. Alt av regninger betales fra regningskontoen, -stort sett også private. -Her trekkes også lån og "sparing" (sparer minimalt, da vi prioriterer å nedbetale lån).

 

Er det tomt på lønnskontoen min handler vi på felleskortet. Ønsker vi å kjøpe større dyrere ting diskuterer vi om vi har råd til det nå.

 

-Har vi valgt å dele livet deler vi også pengene. Pr i dag har vi relativt lik lønn, men det har skilt 3-400 000 mellom oss i begge retninger (da en av oss har studert)

[Anonym bruker]

Jeg forstår meg ikke på sånne forhold jeg, hvor man er så egoistiske med den andre. Her tjener mannen i huset over dobbelt så mye som meg, men vi har felles konto og deler alt. Jeg kjøper det jeg vil uten å spørre. Jeg er den viktigste personen i min manns liv, bortsett fra barna, han unner meg alt godt!

[Anonym bruker]

Hos oss er det jeg som har litt mer utbetalt i mnd, han har rundt 25.000, jeg 27.000, vi setter inn en lik sum på felleskonto som dekker alt som er felles.,(dette dekker også klær til barna, gaver etc, ikke bare bolig, bil og mat..) resten beholdes på separerte kontoer og vi står fritt til å gjøre hva enn vi vil med de. Begge jobber 100% og tar seg like mye av barn og hjem..

Vi har satt oss ned i fellesskap og kommet frem til det budsjettet vi lever etter i enighet! Veldig viktig!!

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du dekke klær til barna?

 

Vi har gjort det sånn at vi begge setter inn penger på vår regningskonto. Vi tjener relativt likt, så prinsippet er at vi skal sitte igjen med like mye lommepenger hver måned. Mannen min setter inn 2000 kr mer til regningskontoen hver måned.

 

Jeg skjønner at mannen din vil sitte igjen med noe mer enn deg, men det finnes da grenser. Kom frem til et kompromiss som gagner dere begge. Du skal også kunne leve synes jeg.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke gift og har hverken samboer eller kjæreste. Men jeg har alltid trodd at når man gifter seg, så blir pengene man tjener ikke bare mine og dine...men våres. Trodde det var vanlig at det var sånn? Ektefolka har en felleskonto?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har utbetalt 32500,- pr mnd, kona har 8000,- pr mnd.

Her er alt våre penger. Kona spør alltid veeeldig pent om penger iblant og da får hun alltid beskjed om at hun ikke trenger å spørre og at jeg stoler på at hun har et fornuftig pengebruk uansett.

 

Vi har ikke felles konto, men pengene og kortene våre bruker vi om hverandre.

 

Mr. Perfect