Mannen var utro, nå er hun tilbake her vi bor...

[Ikkenonick]

Jeg har oppdatert litt på bloggen min, jammen på tide

 

Men hun er tilbake her, på jobb med ham, litt lufting må til!

 

Utover det, jeg har ikke sjekket ligningen, hehe!

 

http://blankearkogfargestifter.wordpress.com

[OsloMor]

Med all respekt, er det virkelig sunt å være så til de grader opphengt i denne andre kvinnen? Dersom du har valgt å fortsette med din mann, så kan du da ikke gå rundt og tro at det er hun som har gjort deg så fryktelig urett.

[Ikkenonick]

Det gjør jeg heller ikke, hun var i grunn ute av tankene mine lenge. Men jeg har håndtert det veldig dårlig at hun kom tilbake hit nå... Og det er jeg helt ærlig om... Jeg synes det er dritvanskelig at de er på jobb sammen, hver eneste gang han er på jobb. Hele dagen, hele natten...

 

[The Bad Gal]

Jeg tror du trenger en ny hobby, for som OsloMor sier, det der kan ikke være helt sunt....

 

All respekt for at du prøver å "skrive det av" deg, men jeg tror det er bedre å sette strek og bestemme deg for å leve i nuet og starte på ny frisk, dersom du har bestemt deg for å tilgi må du også prøve å glemme det, ikke la det ta over hverdagen og tankene dine.

 

Lykke til videre.

[*Lissi*]

Enig med at du må sette en strek, men det kan jammen ikke vere lett når HUN jobber med HAN.

Tror jeg hadde hatt store problemer med det om det var meg.... Lykke til!

[Ikkenonick]

Jeg stusser litt over at to innlegg om henne, siden november i fjor, og resten av innleggene (som er heller få i år) gir dere inntrykk av at jeg bør "finne meg en ny hobby", "komme meg videre i hverdagen" osv.

Så en total på (5)4 innlegg i hele 2011 gir dere intrykk av at det "tar over hverdagen"...

 

Okaj...

[Gjest]

Herlighet, man er da bare menneskelig. Hadde samboeren min vært utro, vet jeg jammen ikke hvordan jeg hadde tatt det. Jeg mistenker at jeg hadde kastet ham på hodet ut og aldri tilgitt ham. Synes det er utrolig sterkt å stå på som du gjør for å få forholdet til å funke igjen. Jeg hadde også taklet utrolig dårlig om denne kvinnen da plutselig kom tilbake, og skulle jobbe så tett innpå mannen min. Greit nok at andre er mer sjalu enn andre, men man kan da virkelig ikke mene at man bare kan glemme et sånt svik på null komma niks? Når man først har opplevd noe sånt, skal det mye til for å få tilbake tilliten. (Min kjæreste var utro mot meg for mange, mange år siden, og jeg har fremdeles vanskelig for å stole 100% på folk. Og hans utroskap var ikke i nærheten av det din mann gjorde.)

[The Bad Gal]

Vel, du har en freaking BLOGG om hele utroskapen, så det er jo tydelig at det opptar deg mye.

Forgive and forget, heter det, det blir ikke bedre av å holde på slik, da blir du aldri ferdig med det.

 

Jeg har ikke lest hele bloggen, kun første sida med innlegg, og basert på det har jeg dannet meg et bilde av at du ikke klarer å legge det bak deg. Og jeg skjønner deg, det er ikke det, men jeg tror ikke det er bra for deg og for dere som par dersom dere skal komme dere i gjennom dette med ekteskapet i behold.

[Ikkenonick]

Jeg prøver jo å ha alt dette på avstnad, og hverdagene er gode, veldig gode.

Men de dagene som ikke er det er greiere å skrive om...

 

Jeg bare kom til å tenke på at det kan jo være folk ikke akkurat ser på datoer når de leser blogginnlegg:) Og dersom alt dette var skrevet på ei uke, så hadde det jo kanskje vært litt galskap! Hehe...

 

Men nå er det jo ikke det da.

Og jeg tok bort det ene innlegget, for redigering... Det kommer tilbake, men krydde av skrivefeil:p

 

[Ikkenonick]

The Bad Gal

 

Så når han feide over noen andre i oktober, jeg fikk vite det på Halloween, og vi nå skriver mars året etter så klarer jeg ikke legge det bak meg?

Nei, det kan du nok ha rett i. Det er 5 måneder siden og jeg er slett ikke ferdig med det. Fordi det fremdeles er vondt. Den dagen det vonde er borte, ikke bare numment, da skal jeg la det ligge.

 

Men som jeg sa, jeg synes kanskje 4(5) blogginnlegg, hvorav 2(3) av dem er skrevet i dag vil jeg tro at dette nok ikke er usunt, verken for meg eller for forholdet. Jeg skriver når jeg har dårlige dager, og det gir veldig få dårlige dager i år spør du meg!

 

Du sier "forgive and forget", jeg har tilgitt, men ikke glemt. Det går nemlig ikke så fort.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Hjelpes. Tror du trenger noen prate med slik att du kan komme deg videre. Du må enten stole på han eller leve livet ditt videre uten han. Man kan jo ikke elske når man ikke stoler på hverandre. Har desverre ingen tro på att forhold kan fortsette når en har gjort en annen noe så vondt. Du vil nok aldri stole på han igjen. For din del kom deg videre i livet.

[Villa Perlesukker]

Uff jeg vet ikke helt hva jeg skal si.

 

Mannen din velger å ha henne som venn på facebook etter dette?

 

Og dette synes du er greit men ber andre slette henne som venn fordi du ikke vil bli konfrontert med henne?

 

Sterkt av deg å velge og fortsette med han synes jeg.

 

Ønsker deg masse lykke til.

 

I mitt hode er dette langt over hva som er akseptabel oppførsel.

 

Klem til deg. Håper du finner ut av dette og klarer "å skrive" det av deg .

[Ikkenonick]

Villaperlesukker; det var i november:)

De er ikke venner nå, verken irl eller på FB.

 

Takk.

Det er godt å skrive det bort.

Liker forøvrig bloggen din!

[Ikkenonick]

Hvem har sagt jeg ikke stoler på ham?

Det har aldri vært et problem. Tillit er lettkjøpt hos meg

 

Noen å snakke med? Hva skal jeg med det når jeg har en blogg, da er jeg jo smågal uansett, fordi jeg skriver om det

 

Jeg synes det gjør godt å skrive de dagene ting er kjipt, alle de andre dagene lar jeg det være.

 

Og 2prinsesser, det er fullt mulig å få til et fungerende og godt forhold, selv etter noe så vondt. Men at det sitter i en stund, det er klart. Ingen liker vel å bli så såret? Men det blir litt mer numment for hver dag, og til slutt så satser jeg på at det faktisk går inn i historien og ikke lenger er noe jeg har med meg. Først var det hvert eneste sekund av dagen, så noen timer, så bare noen dager i uken og nå er det når noe minner meg på det, som hennes tilbakekomst.

 

[Ikkenonick]

Hvis jeg har virket krass i noen av minse svar så er ikke det hensikten forøvrig. Jeg hadde verken blogget eller lagt det ut her dersom jeg ikke ønsket tilbakemeldinger, også de jeg ikke nødvendigvis er enig i

[The Bad Gal]

Vel, man er jo så godt vant med gale folk her inne, så når du refererer til en hel blogg basert på dine tanker og opplevelser om utroskap, så setter vi til med alle kluter og fulle seil, vøtt! ;-)

 

Men jeg mener det jeg sier, jeg synes ikke det virker som en god idè å skrive blogg om det, men det er jo bare min personlige mening. Jeg hadde ikke tilgitt, hadde ikke orket å ha de tankene og problemene som noe slikt medfører, jeg har kasta på dør de to som gjorde det samme mot meg. (dog var det ikke barn inne i bilde da, så det var jo litt lettere å bare kutte)

 

Uansett, lykke til med å komme videre:-)

[Ikkenonick]

The Bad Gal; Hahaha, ja, kluer og fulle seil;)

Det finnes over snittet "slike" her, jeg liker å anse meg selv som IKKE en av dem. Ikke det at jeg svinger innom videre ofte heller da.

 

For min del har det å skrive om det vært godt, spesielt til å begynne med. Så mindre og mindre. Det er godt å kunne fortelle at ting fremdeles KAN være kjipt, samtidig som det er hyggelig å fortelle at ting faktisk ikke bare fungerer, men er veldig bra. Jeg vet vel egentlig ikke om jeg hadde trodd det selv engang!

 

Takk skal du har for ærlige tilbakemeldinger. Bloggen består nok en stund til og dør sakte hen den dagen jeg ikke lenger har behov for den. Om det er til påske, i sommer eller om lenge, det vet jeg ikke ennå. Men jeg skulle gjerne visst det!

 

[Gjest]

Jeg har troen på det å skrive av seg ting. Det hjelper og det gjør, for meg iallfall, at jeg ikke tenker så ofte på det jeg skriver av vonde ting for når jeg får det ned på papiret så slipper det taket og tilhører på en måte papiret og ikke meg. Om du skjønner?

Å skrive er en fin form for terapi, syns jeg;)

[:::) Frøken Velferdsrett]

nå har jeg ikke lest bloggen, men jeg hadde også hatt store problemer med at min mann jobbet sammen med en han hadde vært utro mot meg med.

 

 

[Ikkenonick]

Vinterflickan; jeg er enig. Skrive det ut, bort og på avstand. Ha hverdagen nær, og det vonde på en blogg, eller i en dagbok, på et ark, hva som helst egentlig...

[Ikkenonick]

Hvem har vel ikke det:p

 

Hun reiste jo i oktober, uken før han kom hjem og fortalte. Og forrige helg fikk jeg vite at hun var på jobb når han kom på jobb. De jobber jo så lenge også, og forholdet de hadde foregikk på jobb, det var der de ble kjent, der de hadde sitt første kyss (ikke at det kanskje lenger betyr noe når man ikke lenger er 14, hehe) og en del slike ting.

På den annen side, jeg stoler på ham så det er ikke der bekymringen ligger. Jeg bare liker det ikke, uten at jeg helt kan sette fingeren på HVA det er jeg ikke liker, utover at de er på jobb sammen...

[Ugl@]

Synes du lemper alt for mye av ansvaret på henne, det er jo hans ansvar først og fremst at han har vært utro. Enten må du rett og slett sette en strek og komme deg videre. Ikke glemme, men slutte å la utroskapen være et tema mellom dere to lengre hvis dere skal fortsette, hvis ikke får du komme deg ut av forholdet.

Har selv opplevd at min mann var utro, men en venninne av kameraten hans, mens jeg var gravid. At han var full, at vi nylig hadde had en stor krangel og hadde det tøft i den perioden ga ham overhode ingen unnskyldnig, han hadde 100% ansvar for det han gjorde. Der og da kunne jeg vel snart vært frista til å halshugge både ham og henne, men det gikk ikke.

Jeg raste fra meg, skjelte, smelte og grein. Det tok lang tid før vi kom oss helt over det, men jeg dyrka det heller ikke. Nå nevnes det overhode ikke mellom oss, snart 6år siden og jeg har igjen full tillitt til ham, med en forskjell at jeg er litt mer på vakt ovenfor signaler fra hans side. Så litt preget er jeg, men ikke slik at vi får problemer.

 

Sett strekk eller kom over det! Slutt å gi henne skylda, ikke bra det hun gjorde, men sånt skjer.

[Ikkenonick]

Jeg gir ikke henne skylden, den er rimelig jevnt fordelt, med ett unntak. Han er den som er gift.

 

Mellom meg og ham er ikke dette noe vi snakker videre mye om lenger, men en dag i ny og ne så kommer det fremdeles tilbake og da har jeg en blogg, den overnevnte, som jeg kan pøse ut våset mitt på. Eller jeg har en bestekompis jeg kan ringe. Eller vi tar en liten prat om det jeg tenker på. Irrasjonelt, teit til tider, urealistisk, men det er for min del ikke så lenge siden dette. Jeg trenger fremdeles et utløp, og å skrive er fint, fremfor å "plage" andre med det

 

Satt du strek og var ferdig og over det etter 5 mnd? Eller tok det kanskje litt tid? Hvordan brukte du den tiden? Du har sett hvordan jeg har valgt å håndtere mine dårlige dager, for de kommer fremdeles, selv om de er mer sjeldne.

 

Jeg vil også legge til, dere som mener jeg bør "slutte med dette, eller avslutte forholdet", hva tror dere han og barna foretrekker? At jeg skriver et par ganger annenhver måned på en (fullstendig anonym) blogg, eller at jeg kaster ham ut/flytter ut?

 

Vår forhold i dag er veldig godt, bedre enn på flere år, selv om jeg ikke er helt over dette og fremdeles synes det sitter igjen at det er vondt. Mitt valg har da vært å skrive om det, dele det med andre, fremfor å skape uro og uhygge hjemme.

For oss fungerer dette godt, kanskje det ikke gjør det for andre, kanskje andre heller ikke ville valgt å blitt hos ham, kanskje masse rart egentlig.

 

 

[tingeling87]

Jeg skjønner godt at du ikke liker at de to jobber sammen. Nå vet jeg ikke hva slags jobb det er snakk om, og hvor mye tid de to vil tilbringe sammen, men jeg hadde overhodet ikke likt det. Men man kan jo ikke alltid bytte jobb så lett heller. Og ikke kan du be denne damen om å slutte i sin jobb heller.

 

Det at mannen din fortsatt er venn med henne på facebook, hadde jeg ikke godtatt, men jeg synes ikke du kan forvente at dine venner og din manns venner fjerner henne. De har jo ikke noe med denne saken å gjøre. Det er klart at du kan spørre om de vil fjerne henne, men dersom de ikke vil, så er vel det deres egen sak.

 

Jeg tror faktisk ikke bloggingen er noen god terapi. Hvis du liker å skrive for å få luftet litt, ville jeg heller hatt en personlig dagbok. Men det er meg.

 

Kan hende mannen din ikke er så glad for denne bloggen også. Alle kan følge den og selv om ikke alle vet hvem dere er, så er det sikkert flere kjente av dere som kikker innom. Hadde jeg vært din mann hadde jeg ikke satt pris på det.

 

Nå skal jeg ikke si hva du burde og hva du ikke burde, for det er du som har blitt sveket på aller verste måte. Du reagerer slik du ønsker og det må du få lov til, så klart. Jeg bare sier at mannen din har blitt tilgitt, men med den bloggingen så kan det hende at han føler han egentlig ikke har blitt tilgitt, på en måte. At alt blir rippet opp offentlig. Han skammer seg helt sikkert nok som det er.

[mammaløve]

Jeg synes du skriver veldig reflektert og ærlig, og jeg synes i tillegg du med en slik blogg viser andre i samme situasjon at det går an å overleve et slikt svik! Det er nok av rosa blogger om fantastiske ekteskap og knirkefrie hverdager. Der blir det også utlevert en hel masse, bare i den positive enden av skalaen.

 

Dette er en anonym blogg om et par som kjemper seg ut av elendigheten og inn i en mer fungerende hverdag. Jeg satt veldig pris på å lese dette. Det ga meg virkelig et håp om at det meste kan ordnes opp i ved hjelp av mye hardt arbeid og støtte i de tunge tidene. Selvfølgelig tar det mer enn 5 måneder å komme over noe slikt! Det tar år. Jeg tenker og snakker fremdeles av og til om utroskapet som rammet meg for snart fem år siden. Og da var det verken barn eller ekteskap involvert. Og forholdet ble avsluttet på stedet. Men sviket bærer man med seg likevel!

 

Synes du virker som en svært oppegående kvinne som er ekstremt omtenksom i forhold til dine barn og din familie. Det vitner om at du er gjennomtenkt og evner å holde hodet kaldt mens det koker som verst. Jeg hadde mest sannsynelig sparket min mann i skrittet og kastet han ut på gaten i sokkelesten dersom dette hadde hendt. Det blir jo fullstendig uten hensyn til barna og pappaen, men bare næring til mine egne følelser. I forhold til det tingeling87 skriver, synes jeg det siste du skal tenke på er hvorvidt bloggen din gjør mannen din skamfull. De fleste som kjenner dere vet nok hva som har skjedd, og mannen din bør være flau over det han har gjort. Men han bør også være mann nok til å stå til rette for de eventuelle negative tilbakemeldingene han får på sine idiotiske handlinger. Hadde jeg vært utro så hadde min stakkars mann fått vært så offentlig om det som han bare hadde ønsket. Om jeg ikke vil fremstå som en jævlig person, så må jeg ta ansvar for mine egne handlinger og ikke gjøre jævlige ting mot dem jeg er glad i. Din mann får tidsnok oppreisning dersom han kan bevise at han er til å stole på, og mann nok til å gjøre opp for det han har gjort.

 

Jeg synes ikke følelsene dine rundt denne andre kvinnen er unaturlige. Selvfølgelig er det ubehagelig at hun jobber sammen med mannen din igjen! Selvfølgelig utløser det et ras av følelser om hendelsen! Jeg kjenner at jeg blir sint på vegne av deg! Så bra du er ærlig om følelsene dine, og forhåpentligvis bearbeider dem på denne måten. Men dersom det ikke etter hvert blir lettere å leve med bør dere kanskje vurdere å gjøre noe med situasjonen. Ellers havner dere kanskje bare der dere var til å begynne med (langt borte fra hverandre der ingen hører og ser hverandre lengre i forholdet). Ikke la denne kvinnen ødelegge forholdet deres på nytt.