Hadde du kunne tilgitt din kjære hvis han var utro?

[Anonym bruker]

Grunnet dårlig sex hjemme, ingen sex hjemme, fylla, guttetur, osv.

Grunner kan det finnes mange av; men kunne du tilgitt?

Nå er det ikke snakk om kvinner som bare ikke vil ha sex, men hvor det finnen en grunn, feks, kraftige gravidplager.

Jeg hadde tatt med meg ungen og flyttet på dagen, ville aldri funnet det i hjertet mitt å tilgi noe slikt.

[Anonym bruker]

Nei jeg tror ikke jeg ville tilgitt.

 

Jeg har opplevd utroskap en gang for lenge siden. Da var jeg ung og dum, å fortsatte å være med han. Men selv om jeg tilga han, glemte jeg det aldri. Å det ødela til slutt uansett.

[Anonym bruker]

Nei, aldri!

 

Det er det ultimate tillitsbruddet, og for meg er det utilgivelig. Hadde aldri stolt på han igjen =(

[Anonym bruker]

Ja, det tror jeg at jeg kunne.

[Anonym bruker]

Nei, jeg ville nok slitt med å tilgi.... Av den grunn har jeg sagt at jeg ikke vil vite det om han driter seg ut i fylla.

[Anonym bruker]

det er et vanskelig spørsmål, og diskuterte det faktisk med mannen min her om dagen.

Jeg hadde definitivit ikke bedt ham om å gå! men omstendighetene bestemmer mye, mener jeg. Var det engangs, har det pågått over laaang tid (da hadde han fått lov å gå!!!), er det forelskelse, bare sex osv...

 

[Anonym bruker]

Dessuten så finnes det INGEN unnskyldning for utroskap. Man løser aldri et problem i forholdet ved å bringe inn en 3.part. Er man misfornøyd får man gjøre det slutt før man faller for fristelsen og legger seg ned med en annen.

[Anonym bruker]

Jeg tilga. Han fulgte ikke opp sin del av å jobbe med forholdet og det endte med at jeg begynte å hate han intenst! Så vi gikk fra hverandre, men etter et pusterom hver for oss prøver vi å finne tilbake nå. Jeg tror man kan tilgi utroskap om den som er utro forteller det selv, ikke lyver og viser med hele seg at partneren og familien er det aller viktigste og er villig til å jobbe med det den tiden det tar å få det bort. Jeg var veldig der selv at dette er min familie, mine barn, min mann , min økonomi, vårt hjem, mine drømmer. Skal jeg virkelig la alt jeg har jobbet for og lagt sjela mi i gå fra meg pga hans ene feilsteg? Skal han få "slippe" unna alt ansvaret med familien til daglig fordi han en gang valgte å gå utenom det?

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok hatt det veldig vondt og jeg vet ikke om jeg ville kunne klare å overkomme det, men hadde han ønsket å forsøke så ville jeg gjort det. Dette er jo mannen jeg ønsker å være med og som jeg har tre barn sammen med. Så måtte vi nok jobbe mye med forholdet... men jeg ville ihvertfall ha ønsket å forsøke. Jeg kan nok ikke bare gi opp denne mannen uten en kamp. Heldivis tror jeg ikke jeg har noe å frykte.

[Anonym bruker]

NEI, ikke under noen omstendigheter. Hvis vi ikke er i stand til å ha et samliv begge kan leve komfortabelt med, er det ikke meningen at vi skal være sammen. Selvfølgelig må man kunne tåle motbakker og dårligere perioder sammen, men hvis man kommer til et punkt hvor det blir ulevelig, er det ikke greit at man tar seg til rette og gjør som man ønsker andre steder.

 

En graviditet er forbigående, og ingen unnskyldning for utroskap (eller brudd pga. periodisk fravær av sex). Om det så er permanent fordi partneren er aseksuell, gir heller ikke det en grunn til å såre partneren på den måten. Da er det bedre at man avslutter forholdet på et ærlig vis.

 

Hvis man er utro på gutteturer eller i fylla, vitner det om mangel på respekt for ektefellen. Er sexen dårlig, så må man kunne kommunisere slik at man kan få det bedre sammen. Sex er viktig i et forhold, så det er ikke rimelig å forvente at partneren skal klare seg uten for evig, men som sagt, avslutt heller forholdet i stedet for å være utro.

[Anonym bruker]

Ja d kunne jeg. Om vi ikke har i hjertet vårt å tilgi, når mannen angrer som en hund, så er vi værre enn ham..............

[Anonym bruker]

Jeg har tilgitt det.Skjedde etter at vi hadde vært sammen i ett år. Han var dritings. For å si det slik: han har aldri tilgitt seg selv, så han drikker aldri mer enn 3 øl hvis han er på fest/på byen. Ikke engang på guttetur. Stoler fullt og helt på at det ALDRI kommer til å skje igjen. De få gangene det kommer opp blir han blank i øynene med én gang.

 

Hadde det foregått over tid hadde jeg ikke tilgitt det.

[Anonym bruker]

Snakke på å gi utroskap grønt kort! At man ikke kan tilgi utroskap er ikke verre enn utroskapen. Det får da være grenser på hvor mye skyld man skal måtte føle hvis forholdet ender på grunn av utroskap.

[Anonym bruker]

Vanskelig spørsmål som er nesten umulig å svare på før man har stått i situasjonen.

 

Personlig hadde jeg blitt så utrolig skuffet, såret og sint. Hadde det vært et engangstilfelle som han fortalte meg om og han tydelig angret er det mulig jeg hadde klart å tilgi. Er ikke bare enkelt å la alt man har jobbet for, 2 barn, ekteskap, hus og hjem osv slippe heller... Men da skulle han virkelig ha jobbet hardt for å overbevise meg om at det var et engangstilfelle, og han skulle stilt opp på familieterapi og det jeg hadde behøvd av forsikringer for å jobbe meg gjennom sviket.

 

Dette snakket vi faktisk om for bare et par uker siden. Jeg er ganske så sikker på hvor jeg har mannen min, så er ikke veldig bekymret

[Anonym bruker]

Det har jeg allerede opplevd, og tilgitt. Nå er det vel 11-12 år siden, var en tung periode å komme gjennom, men vi bestemte oss begge for å satse på oss, og kom styrket ut av det. Klart det er et tillitsbrudd og vanskelig å svelge at han faktisk hadde sex med en annen, men alle kan trå feil, ingen mennesker er ufeilbarlige, heller ikke jeg så hvem var jeg til å dømme?

Tror det at det var en engangshendelse i fylla gjorde det lettere å tilgi, hadde det vært et lengre forhold og han ikke hadde innrømmet det med en gang, slik som han gjorde, så hadde det nok ikke vært såpass enkelt (selv om det var langt fra enkelt).

[Anonym bruker]

Du 14:19

Høres veldig ut som om du selv har noe å angre på.

Det der er det dummeste jeg har hørt.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg kunne tilgitt noe sånt uansett.

Tilliten hadde vært borte og jeg tviler på at jeg hadde ikke kunne beholdt selvrespekten hvis jeg ikke gikk. Det hadde knust meg.

[Anonym bruker]

Dette har jeg lurt mye på fordi jeg var utro selv i tidligere forhold og de tilga meg. Jeg tror ikke jeg hadde klart å tilgi noe slikt, mye fordi jeg vet at når jeg selv var utro var jeg egentlig ferdig med det forholdet jeg var i da.

 

Den ene kjæresten min klarte etterhvert å legge det bak seg, den andre klarte det ikke og forholdet ble grusomt. Jeg ble fordi jeg hadde dårlig samvittighet. Jeg tror at jeg hadde følt den andre ble grunnet dårlig samvittighet. Slik er det jo selvsagt ikke i alle tilfeller, men JEG hadde tenkt slik siden jeg opplevde min egen utroskap slik.

 

Utroskap er et så stort tillitsbrudd at jeg tror jeg hadde valgt å sette kroken på døra.

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror jeg kunne tilgitt det, men det hadde nok kommet veldig an på situasjonen.

[Anonym bruker]

Ja. Jeg kunne tilgitt han.

 

Det er fort gjort å gå på en smell her i livet. Ikke at jeg verken forventer eller antar at mannen vil være utro, noen gang, men.. blir man for full o.s.v... Mannen hadde nok hatt det værre enn meg, for å si det sånn.

 

Så lenge det er ærlighet og åpenhet, så er det håp..

[Anonym bruker]

Håper mannen din er like villig til å tilgi ditt eventuelle utroskap da 14:19.

[Anonym bruker]

Nei utroskap kunne jeg overhode ikke tilgitt.

Heldigvis har jeg og mannen min like holdninger når det gjelder denslags.

Det handler om kjærlighet, tillit og respekt på det felles plan, og integritet, stolthet og selvrespekt på det personlige plan.

[Anonym bruker]

ALDRI !

 

 

Men han hadde ikke sluppet så lett unna. (Jeg som skrev den andre tråden. Med en e utro eks)

[Anonym bruker]

Tvile på at så veldig mange går med planer om å være utro. De som gjør det. Det er nok dem som gjør det også desverre, og man må jo selvfølgelig se an situasjonen! Jeg mener ikke at man skal tilgi uansett.

Jeg mener at alt for mange damer her inne har et forskrudd syn på forholdet mellom mann og kvinne. Når en stakkars skriver et innlegg her inne om et problem i forholdet hjemme, er det ALLTID en eller annen som er der med en gang, og ber vedkommende kaste ut gubben, og aldri tilgi ham uansett hva han sier! Hvem er det som har ødelagt dere, kjære damer?

 

14.19

 

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har hatt mange samtaler om utroskap og det jeg selv har funnet ut er at det er hemmlighetene rundt det jeg ikke takler. Hadde han driti seg ut i fylla,fortalt det selv og oppriktig angret og jobbet for og beholde meg kunne jeg tilgitt. Men å ikke få vite det og funnet det ut alikevel senere hadde jeg IKKE taklet. Jeg tror rett og slett jeg hadde psyka ut totalt og flydd på han...