Hvordan har man samvittighet til å bli en elskerinne

[Anonym bruker]

Joda, jeg vet at det er mannen som er gift som har ansvar for å holde seg trofast, og han som er den store hestkuken som har en elskerinne.

 

Men når det er sagt, så skjønner jeg ikke hvordan man greier å leve med seg selv når man med åpne øyne, og fullt klar over at mannen er gift og kanskje har barn sammen med kona, innleder et seksuelt forhold med en mann.

 

Klart man kan bli forelsket, men det er faktisk ikke sånn at man er slaver av egne følelser, man kan styre seg, bryte kontakten og la følelsene kjølne.

 

En kvinne som er med på å bedra en annen kvinne over lengre tid mangler, etter min mening, empati, integritet og stolthet.

 

Og nei, jeg har ikke blitt bedratt, så jeg er ingen bitter kone, men jeg skjønner hvor vondt det må være å bli sveket på denne måten av han som man bør kunne stole mest på.

[Anonym bruker]

Dette er et spørsmål som surrer i mine tanker også. Jeg forstår det ikke. Jeg har dessverre nylig opplevd utoskap fra min mann, med et barn sammen, og et i magen (høygravid)

Hun han var utro med var veldig klar over dette..

 

Helt ufattelig at både mannen og dama har kunnet gjøre dette.

Hadde det ikke funnets damer som henne, hadde det ikke kunnet skje.

[Anonym bruker]

Jeg har att forhold til forlovet mann. Så ingen grunn til at jeg skulle ha noen dårlig samvittighet for det. ikke jeg som var utro.

Ikke ville jeg ha noe langvarig forhold til han heller, men han ble forelsket i meg og gjorde det slutt med sin samboer gjennom 6 år.

[Anonym bruker]

jeg var ei gang såkalt elskerinne.Vi holdt på i noen mnd.Var ingen følelser inni bildet for noen av oss.

Det hele begynte med at jeg var stor i kjeften på fylla og ikke turte å treffe han i edru tilstand.Ville bevise at jeg ikke var det.endte fort med det ene og det andre.

Vi bor i ei lita bygd og jeg visste jo så klart hvem kona var.Tenkte ikke så mye på henne mens dette sto på.Vi avsluttet vårt sex forhold da vi nesten ble oppdaget.Det var det ingen av oss som ønsket.Dette var kun for gøy for begge.

Nå i ettertid er jeg ikke så veldig stolt av det jeg gjorde kan du si.

mange år siden dette skjedde

[Anonym bruker]

Jeg tror ofte det er slik at forholdet med elskerinnen er et faktum FØR hun får vite at han er gift og har barn.

 

Samtidig er det for mange single kvinner som ønsker å forbli single eller på annen måte har angst for å binde seg ganske greit med gifte menn som aldri vil kreve noe som helst av dem. Kanskje ikke særlig pent nei, men som du skriver er det mannens ansvar å holde seg trofast.

[Anonym bruker]

Den gifte mannen forteller ofte at han og kona aldri har sex, at han drømmer om å skille seg, at han ikke snakker fortrolig med kona si osv.

Dette er det en del elskerinner som biter på, og så er trolig sannheten at han driver på for fullt med begge, og ikke har de fjerneste planer om skilsmisse.

[Anonym bruker]

Se der ja, du er akkurat den "arten" jeg mente, den som ikke ser at en faktisk er medskyldig, selv om man ikke har noe formelt ansvar.. Har du hørt om den gyldne regenel "Gjør som andre, som du vil at andre skal gjøre mot deg"?

What goes around, comes around!

 

HI

[Anonym bruker]

Okei, så jeg burde ha tatt med dum, naiv og lettlurt i min beskrivelse av hva jeg mener om elskerinner..

 

HI

[Anonym bruker]

Tror du ja.

Det er ikke slik det fungerer.

 

Det er den som er i ett forhold som har ansvaret for hva den vil gjøre . Ikke en som er singel.

[Anonym bruker]

Har null problemer med å være elskerinne.

 

Jeg ønsker ikke et fast forhold, jeg ønsker ikke forpliktelser, jeg ønsker ikke flere barn og jeg ønsker bare sex nå og da. Så en gift elsker er perfekt for meg.

[Anonym bruker]

Samvittigheten hadde jeg ingen problemer med i en slik situasjon. I andre situasjoner kan jeg fort få det. Det skal veldig lite til, faktisk.

Damen hans hadde jeg aldri truffet, ikke barna heller. Det var mannen jeg var forelska i.

Da jeg traff han visste jeg ikke at han ikke var ledig på markedet. Han utelot å fortelle det. Skjulte det nok heller ikke, men jeg bare antok det var slik, i og med at han prøvde seg og vi fant kontakten så bra.

 

Da jeg fant det ut, ble jeg lynforbanna og kuttet han ut tvert.

 

Vi traff hverandre i en setting som gjør at vi treffes ofte, og kommer nok til å treffe hverandre med jevne mellomrom resten av livet, siden det er gjennom et felles interesseområde som vi begge er lidenskaplig opptatt av.

Jeg falt tilbake til han og rotet med han et halvår etter jeg fant ut han var samboer. På fylla.

Det førte til enda flere treff, men jeg gjorde det slutt etter et halvår fordi jeg skjønte at det var jeg som måtte ut, skulle jeg klare å ivareta meg selv.

Har ikke møtt han siden, men det blir hardt å se han igjen nese gang. Han er nok den eneste som jeg har møtt som jeg vet passer perfekt til meg..

 

[Anonym bruker]

Har du virkelig ingen som helst ansvar for dine egne handlinger og måten de kan få konsekvenser for andre enn deg selv. Kanskje er det små barn med i bildet. Elskerinner lever på en livsløgn om at "Hvis han ikke gjør det med meg, så gjør han det med en annen", men om alle holdt seg unna gifte mennesker, så ville det bli vanskeligere å være utro. Og ja, det er helt klart den som er gift/i et forhold som er drittsekken som ikke klarer å holde seg på matta.

Men jeg mener at man har ansvar for sine medmennesker, selv om man ikke har noen forpliktelser ovenfor dem.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal rette hatet ditt der det hører hjemme, hi. Mot mannen som har gitt et løfte til dama han er sammen med. Ikke elskerinnen. Hun har ikke lovd noen ting til noen.

[Anonym bruker]

Jeg har vært elskerinnen til en mann i 1 1/2 år. Jeg var helt opp over ørene forelsket og visste ikke når det startet at han var "opptatt".

 

Hadde selv ikke vært i et veldig langvarig forhold den gangen og visste ikke hvordan forhold kan gå opp og ned etc etc. Jeg hadde ikke noe dårlig samvittighet i forhold til henne (som jeg kun vet hva heter), men jeg hadde aldri innledet et forhold til ham hvis de hadde hatt barn!

 

Han er ingen dårlig mann. De er fortsatt sammen. Jeg forsto at det hindret meg i å finne et ordentlig forhold å fortsette som den "andre" og brøt derfor forholdet (med tungt hjerte...) i.o.m. at han hele tiden var klar på at han allerede var i sitt forhold for livet.

[Anonym bruker]

Hater ikke, jeg skjønner det helt oppriktig ikke, hvordan man har samvittighet til å fortsette et forhold til en mann man vet er i et forhold med en annen kvinne.. Tenker da også på selvrespekt, noe disse kvinnene(eller menn, når det er kvinnene som er utro) ikke kan ha.

 

HI

[Anonym bruker]

Det var ikke små barn med i bildet og jeg traff hans samboer to tren ganger.

Nei jeg hadde ingen problemer med det, men tar ansvar for mine handlinger i settinger der jeg føler ansvar.

 

Jeg er nå gift og skulle mannen være utro ville jeg ikke lagt ansvaret noe annet sted enn hos han.

[Anonym bruker]

Jeg har vært i alle ender av slike drama. Jeg har bedratt samboeren min (men uten å love min elsker noe mer), jeg har ligget med en gift mann som fastholdt at han aldri vil skilles (men som likevel sørger når jeg avslutter det), jeg har ligget med en gift mann som tok steget og skilte seg for å være sammen med meg, og jeg har blitt bedratt selv.

 

Da jeg ble det, ansvarliggjorde jeg også den kvinnen som "forførte" min mann, og fortalte henne i rene ord at hun splittet opp familien og gjorde min 5 år gamle sønn til skilsmissebarn.

 

Da jeg selv ble sammen med en gift mann, som reiste fra familien, fikk jeg selvsagt samme type henvendelser fra kona hans (og diverse bedreviterske svigerinner.)

 

Og jeg ser på en måte sammenhengen. Det er lett å klandre den fremmede dama som står i med mannen din. For selv om mannen din har utøvd et uforståelig stort svik, har du fortsatt varme følelser for ham. Det er lett å huske hans gode sider samtidig som du hater det han har gjort mot deg og den skuffelsen han påfører deg.

 

I denne fasen er det også at den utro partneren som er blitt avslørt/har sagt fra gjør seg ferdig med de samtaler han må ta med kona. Det er store følelsesmessige ting som skal fram, han gråter og sier han er lei for å gjøre henne vondt osv., og hennes raseri mildnes ved å se at mannen også har det vondt. At han svikter, men bekjenner varme følelser for familien likevel.

 

Den fremmede kvinna, henne som ektefellen ikke kjenner, har ikke et menneskelig ansikt. Hennes tårer, sjelekvaler, anger og andre formildende omstendigheter er ikke synlige for den bedratte kona. Og verdensbildet, balansen, "sannheten" oppe i hodet er lettere å bære dersom man klarer å dele det inn i svart/hvitt. Som i eventyrene, eller som i politikken: "den slemme ødela, den snille ble lurt. Dama forførte mannen min, han er snill egentlig, for sånn kjenner jeg ham, men da han kom sammen med henne, ble han slem fordi hun er slem. Hun påvirket ham til å gjøre det."

 

Selve ordet forførelse har jo dette elementet i seg: den ene vil ikke først, men den andre fører ham vill.

 

Men min konklusjon, når jeg nå har prøvd alle vinkler, er at dette ikke er en synd med EN skyldner. Jo, et lite ansvar kan man ha for å avslutte, eller kreve noe annet, hvis man oppdager at den man ble forelska i er gift. Men man har ikke mer enn noen få prosent av ansvaret. Er jeg selv singel, gjør jeg hva jeg vil.

 

Forførelse er ikke mulig, for det er INGEN som kan lokke en lykkelig mann ut av et lykkelig ekteskap. Ikke verdens vakreste kvinne en gang. Om en mann sier han lot seg forføre, er det en omskriving av hvor aktiv han selv var i det, utroskap er ALLTID et aktivt valg.

 

 

[Anonym bruker]

Selvrespekt har ingen ting med dette å gjøre.

 

Har masse av selvrespekt, mer enn de fleste:)

Gjør det jeg vil og så får ande feie for sin dør.

[Anonym bruker]

Jeg en slik kvinne du snakker om. Jeg var elskerinna til en gift mann med et barn og et barn på vei. Han sov hos meg da hun lå til observasjon på sykehuset pga svangerskapsforgiftning. Jeg er jo selvfølgelig ikke stolt av dette, men verken jeg eller han enset annet enn oss to. Vi var så ufattelig forelska i hverandre. Det gjorde at jeg ikke så hvor fryktelig det var det vi gjorde. I dag ser jeg jo at det var skikkelig slemt gjort, men vi hadde kun øyne for hverandre da det sto på.

[Anonym bruker]

Veldig så bastant du skulle være da, hi.

 

Tror elskerinner er som folk flest; veldig forskjellige.

[Anonym bruker]

til 13.15 - hvordan endte dette om jeg tør spørre?

[Anonym bruker]

Det er veldig enkelt det. Man er umoden i hodet, har dårlig moral og bedriver ansvarsfraskrivelse i stor stil når sannheten er at elskerinnen også er skyldig (i tillegg til å være et ekkelt menneske)

 

Nei, jeg har aldri blitt bedratt, men jeg har faktisk vært elskerinnen selv om det bare dreide seg om sex. Det er ingenting jeg skammer meg mer over. Jeg var ung, dum og utrolig egoistisk!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det absolutt ikke!

Hadde aldri klart det selv... Eller, kanskje om mannens andre halvdel var en real bitch som virkelig hadde gjort MEG noe, men..

 

Jeg har måtte takke pent nei til en fyr, som spurte flere ganger om ikke vi kunne "finne på noe gøy". Han var nemlig så utrolig lei sexlivet sitt, sa han.. Jeg sa at han heller kunne komme tilbake når han var singel, men rådet han til å holde seg til samboeren sin, for jeg visste at de hadde det fantastisk sammen.

 

De er fortsatt sammen, og jeg snakker med mannen som kun en venn innimellom....

[Anonym bruker]

Syns det er så merkelig med dere kvinner som kanaliserer alt hatet deres mot elskerinnen, og ikke mot den som er utro.

Jeg mener, hvis man er over 3 år så vet man at folk stort sett er egoistiske og ikke føler noen moralske forpliktelser ovenfor vilt fremmede mennesker. Hvorfor skal mennesker som aldri har lovet dere noe som helst, ta hensyn til deres følelser?

 

Og hva er egentlig en manns trofasthet verdt, om han lar være å være utro fordi han ikke KAN være utro, og ikke fordi han ikke ØNSKER å være utro?

 

Nei legg ansvaret der det hører hjemme, hos han som har lovet dere å være trofast. Jeg forstår at dere har behov for å legge ansvar og skyld over på dette fremmede menneske og på den måten skåne mannen deres og forholdet deres. Men wake-up call til dere: Mannen deres har ikke blitt voldtatt. Han har ikke blitt "forledet" og forført av en beregnende, ond kvinne. Han har med fult overlegg pult på ei annen dame, og nytt det i fulle drag, mens han trolig ikke ofret deg som satt hjemme en tanke. DET er sånn det har foregått. Og hadde han ikke hatt seg med denne dama, så hadde han funnet seg en annen å ha seg med. Menn uten moral finner alltids noen å være utro med.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri sett noen kanalisere hat mot kun elskerinnen/elskeren. Det har vært temmelig likt fordelt.

 

Ansavret ligger også hos mennesker som bevisst innlater seg med mennesker som har partner. Ansvarsfraskrivelse er ukledelig og tåpelig.

 

Det er klart man finner noen uten moral å ha seg med, umoralske mennesker er utro og umoralske mennesker har seg med opptatte menn/kvinner.