Hvor traff du din kjæreste/samboer7mann??

[Anonym bruker]

Hehe ja det kan man jo si, men nå er han en relativt barnslig mann for alderen, så er nok derfor det ikke føltes som om det var en slik forskjell.

[Anonym bruker]

Jeg møtte min mann som jeg er lykkelig nygift med og venter vårt første barn sammen med på fotballpub i Oslo under fotball-VM i 06, jeg hadde vært singel i 7 år, datet på nett uten den store lykken og egentlig gitt opp håpet, men plutsellig skjedde det.

 

Har forøvrig 2 gode venninner som har møtt sine menn på nett og nå er godt etablert med de. Ei annen venninne delte leilighet med sin nåværende mann i 2 år og først når de flyttet ut av kollektive blomstret følelsene. Så det er mange veier til lykken! ;o)

[Anonym bruker]

På byen. Jeg var driiitings, og husker ingenting. Men vi klina visst, og jeg fikk melding av han dagen etterpå. Etter å ha vært knullekompiser i ett år ble vi kjærester, og nå har vi vært sammen i snart syv år.

[Anonym bruker]

Vi møttes i bryllupet til min venninne og hans kamerat

[Anonym bruker]

På videregående, gikk i samme klasse.

[Anonym bruker]

kjøpte juletre av han i oslo

[Anonym bruker]

Jeg var ute med mine venninner. Jeg kjørte da. Var litt sliten. Han var småfull og ute med sine venner. Han var veldig hyggelig , kjekk og smart og jeg oppfattet han ikke som flørtende så han fikk nummeret mitt så hankunne invitere oss på en fest en annen gang. Dagen etter hadde jeg fått en melding men gadd ikke svare da jeg tenkte det var en fylleflørt. Fikk så noen flere meldinger og da svarte jeg. Møttes så på en fest og har omtrent ikke vært fra hverandre en natt siden. Dette er 8 år, en ring og tre barn siden.

[Anonym bruker]

På jobb!

[Anonym bruker]

uff å uff

 

Er det du igjen HI som har pøst ut med innlegg de siste dagene hvor vanskelig det er for ei alenemor å finne seg mann ?

 

Som har lite muligheter til å få barnevakt fordi familien bor langt borte bla bla bla bla

 

Guuuu jeg er dritt lei de innleggene dine.

 

Hvis du hadde brukt så mye tid på å finne en mann som å være her inne så hadde det kanskje vært håp for deg også!

[Anonym bruker]

uff å uff

 

Er det du igjen HI som har pøst ut med innlegg de siste dagene hvor vanskelig det er for ei alenemor å finne seg mann ?

 

Som har lite muligheter til å få barnevakt fordi familien bor langt borte bla bla bla bla

 

Guuuu jeg er dritt lei de innleggene dine.

 

Hvis du hadde brukt så mye tid på å finne en mann som å være her inne så hadde det kanskje vært håp for deg også!

[Anonym bruker]

Jeg møtte min eks når jeg hadde sommerjobb i min tantes klesbutikk. Der satt vi og snakket et par ganger. Var kun venner da. Den tiden var jeg sammen med en annen. Gjorde det slutt med han og ble sammen med en til (fortsatt ikke DEN eksen). En stund etter det igjen (6 mnd) ble endelig jeg og han jeg ble kjent med i butikken sammen. 3 år etter gjorde vi det slutt, og jeg har aldri vært lykkeligere enn nå

[Anonym bruker]

Jeg traff han, da jeg datet kameraten hans!

 

Jeg skulle bli med på "rånetur" og han falt pladask for meg, så siden ting ikke fungerte mellom meg og daten, ble det til at vi begynte å treffe hverandre i stedet... Og siden har vi vært sammen:)

[Anonym bruker]

 

Jeg traff min mann gjennom en jevngammel kamerat som jobbet i samme bedrift som pappa!

Han og det som nå er min mann kom på besøk hjem til oss noen dager før jeg skulle reise til USA som Au-pair, men det var jo bare et vennskapelig besøk som ikke var til meg så det var vel knapt vi snakket sammen da så jeg tenkte overhodet ikke på ham da jeg var i USA....;-)

 

Etter at jeg kom hjem fra USA så begynte jeg å jobbe i samme firma som pappa og kameraten, og da ble det bare slik at jeg var på samme fest som han med venner fra jobb, og møtte igjen han som skulle bli mannen min var også der og det ble til at vi kom i prat, og det ble det vel til at vi begynte å treffes....

Han jobbet ikke i den bedriften, han hadde nettopp flyttet hjem fra en annen kant av landet, så jeg kan vel si at jeg traff mannen min gjennom en jevngammel kamerat! :-)

Manne mi er 1 år eldre enn meg, vi gikk på samme skole men jeg kjente han ikke før vi ble sammen! ;-)

[JenteOgGutterMamma!]

 

Jeg traff min mann gjennom en jevngammel kamerat som jobbet i samme bedrift som pappa!

Han og det som nå er min mann kom på besøk hjem til oss noen dager før jeg skulle reise til USA som Au-pair, men det var jo bare et vennskapelig besøk som ikke var til meg så det var vel knapt vi snakket sammen da så jeg tenkte overhodet ikke på ham da jeg var i USA....;-)

 

Etter at jeg kom hjem fra USA så begynte jeg å jobbe i samme firma som pappa og kameraten, og da ble det bare slik at jeg var på samme fest som han med venner fra jobb, og møtte igjen han som skulle bli mannen min var også der og det ble til at vi kom i prat, og det ble det vel til at vi begynte å treffes....

Han jobbet ikke i den bedriften, han hadde nettopp flyttet hjem fra en annen kant av landet, så jeg kan vel si at jeg traff mannen min gjennom en jevngammel kamerat! :-)

Mannen min er 1 år eldre enn meg, vi gikk på samme skole men jeg kjente han ikke før vi ble sammen selv om vi er fra ei lita bygd! ;-)

[Anonym bruker]

Så drit i å les å DRIT i å svare da!

 

Hilsen en som ikke er HI og er dritlei sure, gretne megger som bare klager på andre sine innlegg!

[Anonym bruker]

Traff samboeren gjennom søsteren min. Han er barndomsvenn(ennå venn) av samboeren hennes igjen:)

[Anonym bruker]

Vi møttes på jobb:) han var skiftleder og jeg var nyansatt.

[Anonym bruker]

På en fest. Jeg kjente en kompis av han, men siden samboer bodde i en annen by så var det første gang jeg traff han..så litt rart at jeg og samboer hadde vært bekjente i mange år før jeg en kveld traff han på fest..

[Anonym bruker]

altås jeg og kompisen hans hadde vært bekjente i mange år uten at jeg traff samboer på fest før den kvelden...(bekjent og samboer er barndomsvenner) 11.49