Forhold uten intimitet. Hvorfor blir det sånn?

[Anonym bruker]

Har et godt forhold til samboeren min, men plages av at hun er uinteressert i alt som har med intimitet å gjøre. Hun snur ansiktet bort hvis jeg prøver å kysse henne, kjemper seg fri hvis jeg prøver å gi en klem, blir irritert hvis jeg legger meg inntil henne i sengen. Vi har sex sjelden (ca. en gang i måneden).

 

Sex er godt for begge de gangene vi har det, men hun vil aldri gi meg inntrykk av at det er noe hun ønsker. Hun tar aldri initiativ til sex selv. Mine tilnærmelser blir stort sett avvist. Inntrykket jeg får, er at hun går med på å ha sex en gang i blant for å bevare husfreden. Spontan sex er utelukket; det samme er variasjon og eksperimentering. Under dyna med lyset av er eneste mulighet. Hun vil ikke bruke prevensjon, så vi må bruke kondom, noe som også vanskeliggjør spontanitet.

 

Hun sier at hun er veldig glad i meg, og jeg tror det er sant. Men jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke ønsker intimitet. Når jeg tar det opp med henne, er hun uenig i at det er noe problem. Hun mener også at det ikke er riktig at hun unngår den intime kontakten; hun er rett og slett bare ikke så interessert i det, sier hun. Hun tenker ikke så mye på det, og legger ikke merke til det når det mangler.

 

Vi er begge i slutten av 30-årene. Har vært sammen i 10 år, og det har blitt slik gradvis. Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at det er et eller annet veldig galt som ligger under, til tross for forsikringer om at det ikke er sånn. Er det noen som kjenner seg igjen i beskrivelsen? Er det noen som har vært i et sånt forhold, og som har noen forklaring på hvordan ting ble som de ble?

[Anonym bruker]

Har ikke et sånt forhold selv, men forstår godt at du sliter med dette. Kansje dere skulle gått i samlivsterapi, sex og intimitet er viktig i et forhold tross alt.

Har selv en mann som i perioder er sliten, vet selv hvor sårende det er å bli avvist eller at den andre ikke viser fysisk hengivenhet, men hos oss er dette kun perioder, hvis ikke så hadde aldri dette forholdet fungert i det lange løp. Jeg trenger den bekreftelsen og intimiteten.

[Anonym bruker]

Jeg innrømmer glatt at jeg ikke tenner på mannen min hvis han har lagt på seg. Tenker mindre på sex hvis motparten gir f....

[Anonym bruker]

Det er ikke et tema her; jeg er ikke overvektig. Har vært redd for at det kunne være et probleme med at hun ikke fant meg attraktiv lenger, og har derfor passet ekstra på utseendet de siste årene. Jeg mener jeg ser bra ut, og det er det jeg alltid har fått høre fra andre også.

[Anonym bruker]

Kanskje hun er deprimert eller sliter med dårlig selvtilit/selvbilde? Det er det første jeg tenker når du skriver at hun kun vil gjøre det med lyset av og under dynen. Jeg sliter litt med det samme innimellom og da tar jeg megselv i av og til å tenke at "huff, jeg vil ikke at han skal ta i meg eller se meg naken, for jeg vil ikke se avskyen i ansiktet hans". Slike ting.

 

Hvis man er deprimert er heller ikke sex det første man har lyst på egentlig. Har også vært dypt deprimert i en lang periode nylig og sex var noe jeg "ble med på" men aldri tok initiativ til i den perioden, for jeg orket egentlig ikke. Men nå har jeg gått til psykolog og fått hjelp til dette, og nå er jeg kåtere enn noen gang..! =D Kunne jeg fått sex hver dag hadde jeg vært drithappy. Har begynt å eksperimentere mer og snakker om sex med mannen min og i det hele tatt.

 

Jeg aner ikke hva som er problemet til dama di, men sier bare hva som har vært min erfaring i alle fall.

 

Håper dere finner ut av det, det vil jo være til det beste både for deg og henne. =) Lykke til, og ikke gi opp med en gang (bare ikke fall i mase-fella, det er skikkelig turn off). =D

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg er litt redd for å havne i mase-fella. Jeg kan jo ikke slutte å prøve meg heller. Prøvde det en gang, for å se om hun tok initiativ hvis det gikk lenge uten at jeg gjorde det. Det gikk et halvt år uten at noe skjedde; etter hvert sluttet jeg å bry meg selv også.

 

Så: Hva er det egentlig jeg skal passe meg for når jeg skal passe meg for mase-fella? Hvor går grensa mellom initiativ og masing? Er det masing hvis jeg prøver meg for ofte, la oss si hver kveld eller flere ganger i uka? Eller har det mer å gjøre med hvordan jeg prøver meg, for eksempel at jeg ikke tar nei for et svar?

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn, og jeg kan fortelle deg hvorfor det blitt slik for min del.

 

For meg handler det om mangelen på å bli sett i alle andre sammenhenger en da han ønsker å ha sex. Eneste gangene han kysser meg, legger en arm rundt meg, klemmer meg, eller begynner å stryke på meg er, når han ønsker å ha sex.

 

Men jeg trenger romatikk og nærhet også i hverdagen. Jeg ønsker at han skal kunna legge armen om meg bare for å gi utrykk om at han liker min nærhet UTEN sexuelle tanker bak. Jeg ønsker at han skal starte et sk forspill med flørting og kurtisering lenge før selve akten liksom. Jeg trenger at han også i hverdagen forteller meg hvor mye jeg betyr for ham, at jeg er sexy, hot og at han har lyst på meg. Ikke bare da han ønsker å få et sexuelt utbytte av det. Jeg trenger at han anerkjenner meg som kvinne og partner, både overfor meg og andre.

 

Alt dette fantes i starten, men nå er jeg tydligvis bare blitt en person han lever med, og hvor sex er blitt noe vi kun har for tilfredstille en fysisk lyst. Vi knuller rett og slett, isteden for å elske. Det har ført til at jeg rett og slett ikke klarer å bli tent, ihvertfall ikke slik som før.

 

Jeg har fortalt ham dette mange ganger, men det virker ikke som han ser det, han anstrenger seg litt i korte perioder rett etter av vi hatt et oppgjør, men så sklir det ut akkurat tids nok til at jeg begynner å mykne, fordi det da tydligvis tar for lang tid for det gir noen resultater for HAM.

 

Jeg elsker mannen min, og ønsker at vi kunne finne tilbake til romantikken i forholdet vårt, så hvis noen har noen gode forslag til hvordan,tar jeg imot dem med et stort takk.

[Anonym bruker]

Om du googler dette emnet finner du ut at det er kjempevanlig. Det er flere samlivsterapauter som omtaler dette,og det er normalt.

Les litt på nett,og få tips/råd fra ekspertenes uttalelser.

 

Samtidig så nevner du ingenting om hvor mange barn dere har,hvor mye dere jobber,hvor mye i hjemmet som er hennes ansvar kontra ditt ansvar. Vi kvinner er rare,og de fleste av oss blir slitne/sure når vi føler vi får for lite hjelp.

[Anonym bruker]

Vi har ett barn på seks år. Begge er i full jobb. Hjemmearbeidet er noenlunde likt fordelt.

[Anonym bruker]

Prøv å være intim UTEN å la det føre til sex. Jeg får litt fnatt av at min mann alltid forventer at et kyss skal lede til sex, derfor unngår jeg å kysse ham (med mindre jeg har lyst på sex/har tid til det).

 

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg skjønner ditt problem, men tror ikke det ligner så veldig på det vi har. Det går ikke bare på sex, men på all intimitet. Som jeg skrev, så vil hun også prøve å unngå uskyldige ting som kyssing, klemming osv.

 

h.i.

[Anonym bruker]

Som sagt unngår hun all slags intimitet, ikke bare sex. Hvordan kan hun vite om jeg forventer at et kyss skal lede til sex, hvis hun unngår kyssing? Hvordan vet du det i tilfellet med din mann?

 

h.i.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i slik du beskriver din kone. For meg har det med å gjøre at jeg har null sexlyst når jeg ammer (noe som neppe er problemet for dere når dere har en seksåring. ). Jeg er veldig glad i mannen min, men har rett og slett ikke noe behov for intimitet og fysisk nærhet. Har sex innimellom for husfredens skyld, men siden jeg ikke tenner så gir det meg ingenting.

 

For meg så hjelper det veldig hvis jeg får sovet godt ut en dag i helgen, sexlysten er det første som ryker når jeg er sliten. Hvis hun er som meg så har hun nok lyst til å ha lyst (hvis du skjønner hva jeg mener), men kroppen er rett og slett ikke interessert i fysisk kontakt.

[Anonym bruker]

kan bare svare fra midt stå sted. Mannen min har det litt likt som deg, bare at her er det 4mnd siden sistemann kom til verden.

 

Jeg hater min egen kropp akkurat nå, jeg er 7kg tyngre nå enn rett etter fødselen. Jeg føler meg motbydelig.

Når ungene er i seng om kvelden er jeg stuptrøtt og har ikke energi igjen i kroppen. Kan ligge inntil ham, men thats it.

Jeg gikk med oppkast i 9 mnd når jeg gikk gravid, kos og kyssing osv, urk.... når jeg ikke liker min egen kropp er det vanskelig å slippe andre til.

 

Men jeg jobber med å bli den samme gamle kosete kjæresten jeg var før jeg ble gravid, jeg synes heller ikke at dette er noe kjekt, men må ta tiden til hjelp.

 

Men når deter 6 år siden dere fikk barnet deres så er nok det ikke det samme hos dere. Men kan det hende at hun ikke er fornøyd med seg selv for tiden??? Snakk med henne, krev svar hos henne, forklar henne hvordan DU føler det. En må kunne fortelle OG lytte i et forhold om det skal fungere.

 

lykke til! Forstår frustrasjonen din veldig godt!!!

[Anonym bruker]

Jeg kan også i perioder være veldig lik din kone, trekker meg unna all form for intimitet. Over lang tid klarte jeg ikke gi mannen eller ta imot en klem uten det føltes kunstig. For min del var det pga jeg var såret over flere epsioder oss imellom uten jeg orker å gå inn på det. Men jeg bygde en mur rundt meg for å beskytte meg selv, dette gjorde ikke akkurat saken bedre..mannen ble mer fortvilet, sur osv og muren min ble tykkere og tykkere.

 

Vi flyttet fra hverandre til slutt, en periode. Men bor nå sammen igjen og har det bedre enn noen gang;) Går jevnlig til familieterapeut og har blitt mye bedre på kommuniksjon. På evigheter kan jeg gi mannen min en klem og ta imot uten det føles kunstig.

 

Når det er sagt så er det ikke sikkert det er noe slikt som ligger bak hos dere. Men vi damer kan ha en tendens til å la ting bygge seg opp, huske sårende kommentarer, irritasjon etc.som kan forsurne miljøet både for oss selv og sammen med partner. Ingen menn kan lese hva vi tenker og føler, selv om vi så gjerne ønsker det;)

 

Så er det jo også slik at for noen er intimitet viktigere enn andre. For meg er det viktig i små doser og når jeg har det bra selv, mannen min trenger det mer enn meg. Om jeg har en dårlig dag så ønsker jeg rom rundt meg, da takler jeg dårlig intimitet. Kanskje det kan være tilfelle for din kone, mulig hun ikke har det helt godt for tiden.

 

Håper dere finner ut av det, det tror jeg. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har det likt når det kommer til sex, min mann er ikke særlig interessert.

Klemming og og kyssing er noe som i 80% av tilfellene jeg har initiativ til, sex er noe vi ikke har lengre, både pga hans vonde rygg og fordi han sier han er så altfor stresset etter jobb og i helgen trenger han 1-2 dager for å hente seg inn igjen etter uken osv.

 

Hvorfor det er slik, han har rett og slett ikke like mye lyst, det er andre ting som er mer spennende enn meg og når ryggen krangler er det jo ekstra ille (noe jeg skjønner)

 

Jeg tror det finnes ulike typer mennesker, noen trenger mer sex og intimitet enn andre.

[Anonym bruker]

noen ganger blir det slik i et forhold at man lar hverdagen ta overhånd, man glemmer at et forhold trenger næring. Mitt forhold ble gradvis slik og jo mindre intimitet det ble jo vanskeligere ble det å rette det opp, løsningen for oss ble et par kurs i familievernkontorets regi. Bufferkurs heter det her i distriktet, anbefales på det varmeste da ikke alt bestandig går av seg selv. En vel verdt investering i forholdet

[Anonym bruker]

Å lese om trådstarter er akkurat som å lese om meg selv. Hun vil heller ikke være intim, og sex skjer heller sporadisk. Hun sier ikke hva hun vil ha med ord. Jeg er en veldig kosete mann.

Mulig hun tar signalene mine feil. Kos betyr ikke nødvendigvis sex for meg, men omtanke for henne, vise henne at jeg er glad i henne. Da blir det feil, om hun hele tiden tror at jeg vil inn på soverommet med henne.

 

Nå er hun i tillegg gravid i 15 uke, og har gått så langt som å be om en pause. Nydelig start på det å bli foreldre; Ta seg av et spedbarn, og samtidig starte på nytt.

Lurer på om hun blir like avvisende ovenfor den lille som kommer til verden. Kos og intimitet er noe vi alle trenger, i særdeleshet den lille. Vet jeg må forsake en del kos den første tiden, men føler meg totalt tilsidesatt.

 

Kommunikasjon er et stikkord, ja, men hun trekker seg hele tiden unna enhver samtale om intimitet. Spør henne om hva hun vil, og får hele tiden beskjed om "vett ikkje". Prøver så godt jeg kan, men det er ikke lett. Når hun nå under graviditeten er hyperhormonell gjør ikke det saken enklere...

[Anonym bruker]

Kjære HI. Dette er et forum for gravide kvinner, ikke en klagemur hvor menn kan sutre over at de får for lite sex fra kjærestene sine.

[Anonym bruker]

Dette er ikke et forum for bare gravide kvinner tenk 13:28, dette er et forum for de som venter eller har barn...og ofte er det slik at intimiteten daler etter å ha fått barn så da er det vel greit med tips om hva man kan gjøre...

 

skulle man ta bort alle ting som ikke har med gravide kvinner å gjøre ble det vel heller lite aktivitet her inne!!

[Anonym bruker]

Skaff barnevakt og begyn å date igjen:-)

Sett av tid til hverandre.

Spør henne hvordan dagen har vært.

Intimitet er også dialog,ikke bare fysisk.

[Anonym bruker]

Dette er ikke et forum for gravide kvinner. Dette er et forum for de som venter barn, de som er foreldre og de som prøver å bli det. Hvis du vil ha et fristed fra menn og ikke-grabvide må du finne deg et annet sted å være.

[Anonym bruker]

uff det høres vondt ut for dere begge...

 

Ville anbefalt parterapi så dere kan finne ut hvor skoen trykker.

 

For endel kvinner er sex et overskuddsfenomen (dette har jeg aldri hørt at er et problem for menn...). Dvs hun trenger pusterom i hverdagen for å kunne ha lyst. Hvis hun aldri har tid til seg selv, aldri får trent etc etc går sexlysten ned.

 

Ofte kan det lønne seg å se på hvor energien blir borte og se om du kan gjøre noe for å avlaste henne, eller dere finner andre muligheter for avlastning.

 

Sex skal ikke være tvang. På den annen side, må man nok ta tak i det hvis man har gå†t inn i et sånt spor... det krever initiativ fra din kone.

[Anonym bruker]

Skjønner frustrasjonen din. Mannen min sliter med det samme. Jeg føler at hver gang han kommer og gir meg en klem bakfra mens jeg lager middag og sånn stivner jeg. Innbiller meg at alle småting er knyttet til sex, selv om jeg vet at det ikke er det... Kjempeekkelt om har tar meg på rompa osv. Skjelden jeg tar initiativ til kyss og klem, og sex er et ork. Nå har vi en nyfødt, og det ble heller lite sex i svangerskapet siden jeg var møkk dårlig.

 

Vet ikke hvorfor det er sånn, men sex frister ikke. Når vi først er i gang er det greit, men kroppen tenner ikke liksom. Det kan skje noen få ganger at jeg har lyst, da er det en kjempeopptur for han selvsagt

Er ikke kjempefornøyd med kroppen min, men har ikke store komplekser heller selv om jeg er langt fra tynn.

 

Føler jeg ikke har tid for meg selv.Det er full fart hele døgnet med mann en treåring og en nyfødt, ellers er det intenst med jobb. Da er ikke sex det første jeg tenker på. Syntes det var herlig de dagene i permisjon før minstemann kom til verder da jeg kunne vere helt alene!

[Anonym bruker]

Ang å havne i masefella:

Beklager sen tilbakemelding på det spørsmålet, først og fremst. Det er nok dessverre litt forskjellig hva folk oppfatter som masing, men personlig synes jeg at det må være lov å gjøre fysiske "tilnærmelser" for å indikere at man ønsker nærhet, kyssing, kos og sex. Men å bli sutrete, sur og grinete er det JEG forbinder med å havne i masefella. Min eks var sånn. Hvis jeg ikke ønsket sex akkurat når han ønsket det så ble han som en grinete 5-åring. "Du vil jo ALDRI ha sex du... *sutresutresutre*"

 

Ellers er det viktig for meg å føle meg attråverdig og som en person min kjære begjærer. Det samme gjelder vel for menn tenker jeg, så jeg prøver å gi tilbakemeldinger til min mann om at han er hot at jeg begjærer ham også. Hehehe...

 

Og som de andre sier her også, jeg har også behov for at kos av og til bare er kos uten forventninger om sex.

 

Jeg hadde faktisk motsatt problem en periode, hvor JEG var den som hadde størst behov. Jeg bestemte meg for å gi ham noen kvelder med bare nytelse og ingen jobb for ham. Med andre ord: Han fikk massasje av HELE kroppen inkludert arvejuvelene og BJs og hele pakka uten at jeg skulle ha noe som helst i gjengjeld flere ganger. Dette fikk opp lysten hos ham igjen ganske greit kan man si, og nå er sexlivet vårt oppe å kjører igjen kan man si... =D Kanskje det kan fungere for henne også? Gi henne en god oljemassasje av hele kroppen, og evt. hold deg unna kjønnsorganene inntil hun virker klar for det (ikke bare senere den dagen, men kanskje neste gang hun får massasje...). Det å pirre noen til uutholdelig kåthet er jo uansett både morro og givende for den som ikke blir massert også. =D