Kunne du ha vært et "barnevernsbarn"?

[Moonfreckle]

Jeg vokste opp med en enslig mor.

Hun var bare nitten år da jeg ble født og jeg har senere fått vite at store deler av mitt første år, bodde jeg hos mine besteforeldre i Trondheim, mens min mor var i hjembyen vår og jobbet/bygget seg et voksenliv.

Min far var ikke tilstede før jeg var rundt fem. Og da bare i enkelte helger, hvor min mor også var tilstede.

 

Hun var veldig ofte sint. Klaget konstant på alt mulig. Jeg fikk aldri ros eller skryt for noe. Av og til kunne jeg våkne om natten og hun var ikke der. (kanskje var hun bare hos en nabo eller kanskje var hun 'på byen'?).

Det var nye kjærester hele tiden. Sjelden noen jeg fikk lære å kjenne.

Minst èn av disse misbrukte meg seksuelt.

Jeg tror mamma skjønte det, men at hun ikke ville innrømme det.

Hun gjorde iallefall aldri noe med saken.

 

Som tenåring opplevde jeg en mor som brukte meg som venninne.

Hun gråt ofte og hennes favorittstrofe (som jeg haaater!!) var 'Alt hva je har gjort for deg!'.

Som om hun var en helgen, nærmest, for å ha gitt meg klær og mat.

 

.........

 

Idag har min mor visstnok fått diagnosen manisk deppressiv, hun er veldig ustabil og fryktelig slem til tider. Særlig overfor sin mor på 85.

Men hun har til dags dato aldri innrømmet noe som helst av sine egne feil og vil nok gå i graven uten å innse, elle rihvertfall innrømme, at hun faktisk har noen feil hun også, ikke bare vi andre.

 

Når jeg ble mor selv, for 16 år siden, fikk jeg etter noen år et slags sammenbrudd. Det var mange grunner til dette, men en av tingene var at jeg merket at jeg selv hadde begynt å gjøre akkurat som min mor. Klaget på hver minste lille ting barna gjorde. Fikset dårlig å trøste dem. Mange ting. Så jeg hadde en laaaang selvransakelsesperiode, som nok var nødvendig, men som gikk hardt utover mine to barn, da jeg ikke var til å leve i hus med i denne tiden. Til forskjellf r amin mor, så ba jeg om hjelp fra barnevernet. Fikk besøkshjem hver tredje helg. (pappa'n til barna var rusmisbruker og ikke tilstede/tilregnelig)

Jeg gikk hos psykriatrisk sykepleier.

Det var ikke mye til hjelp, egentlig, og jeg har og har hatt MANGE idèer om hvordan bv burde jobbe, for å hjelpe flest mulig på best måte.

 

haha, nå skriver jeg visst bare i vilden sky: svaret på ditt spørsmål, JA, min mor burde ha fått hjelp fra barnevernet!!

[Anonym bruker]

Jeg burde ha vært tatt ut av mitt hjem da min mor har vært psykisk syk i alle år pga at hun har blitt sexuelt misbrukt som barn. (dette har hun først fortalt i voksen alder) Veldig gla for at hun fortalte det slik at jeg kan forstå hvordan hun kunne ligge å sove hele dagen og spise pille eter pille. Jeg har aldri hatt henne med på foreldremøter håndballkamper ol det har hun ikke vært i stand til. Men egentlig gjorde dette meg til den jeg er. Jeg er sterk og takler mye som andre lett knekker sammen for så jeg vet ikke hva som hadde vært best. Men kjenner klart et savn etter å ha en mor og far og snakke med. Min far døde når jeg var elve har aldri vært tilstede uansett så har alltid vært jeg søster og min mor.