Kunne du ha vært et "barnevernsbarn"?

[Anonym bruker]

Og eventuelt i hvilken "grad"? Jeg mener altså ikke bare de som kanskje skulle ha vært tatt ut av hjemmet, men hvor foreldrene hadde hatt bruk for samtale/veiledning.

[Anonym bruker]

Hvorfor lurer du på det??

[Anonym bruker]

Herregud,for ett spørsmål.

Ingen sverter foreldrene sine vel,og de som gjør det har vel en veldig god grunn for det,og de burde da vært tatt ut hvis de ikke har blitt det..

Det er en da "stor" grad.

 

Gå ett annet sted med det spørsmålet ditt!!!

[Anonym bruker]

Mamma kunne nok trengt et kurs i samtalekunst og sinnemestring, men bortsett fra det, nei

[Anonym bruker]

Er nok han Reidar Hjermann som prøver å finne noen med dårlig barndom som sikkert ikke egner seg som foreldre selv...

 

Men da foreldrene mine skilte seg akkurat når jeg begynte på ungdomsskolen, var det som de ikke hadde tid til å spørre etter mine følelser. Da ble det deres følelser som stod i sentrum, og hva jeg tenkte skulle kamufleres.

Så jeg hadde nok hatt nytte av et besøkshjem da. Men det måtte selvsagt vært et veldig bra besøkshjem om jeg skulle ønske å være der.

[Anonym bruker]

Utdanner meg innen feltet og lurer på hvem det er som aldri ble "fanget opp". Om det er en spesiell gruppe, feks. barn med psykisk syk mor, eller som det er mer generelt. Skjønner at jeg ikke finner gjennomsnittet her inne, men er bare nysgjerrig:-)

 

[Anonym bruker]

jeg burde vært et barnevernsbarn, i den grad at mamma fikk masse veiledning og annen hjelp. Men de ville ikke. Hadde det for fint. Mor med sosial angst og andre psykiske problemer, voldelig. osv. Ser jo idag at det ikke er såå alvorlig at man skal bli tatt ut av hjemmet, men når jeg var 12-14år så skjønte jeg ikke dette og jeg ville virkelig bli tatt bort derfra..

[Anonym bruker]

Du er kanskje en av de som har misforstått barnevernets rolle. Det handler ikke om å sverte foreldrene sine, men å se situasjonen sin med litt andre briller enn barneperspektivet man hadde da man var barn. Man kan lære mye av å få disse historiene. Jeg synes stadig det er klager på barnevernet, så hvorfor ikke være med på å gjøre det bedre?

 

HI

[Anonym bruker]

Psykisk syk far, en veldig ressurssterk mor som sto stormene over og stilte opp i tykt og tynt. Skilte seg da alle barna var konfirmert.

Så ja..... hadde dette vært i dag, vil jeg tro barnevernet hadde stått på døra - men jeg VET at min mor hadde skilt seg på flekken hvis det var et ultimatum fra barnevernet!

[Anonym bruker]

Så trist å høre. Håper du er en av løvetannbarna:-)

 

HI

[Anonym bruker]

Nei, mine foreldre var mønsterforeldre etter både datidens- og nåtidens standard.

[Anonym bruker]

Ja. Mine foreldre burde hatt veiledning.

 

Fantastiske foreldre, men de forstod nok ikke helt hva det krevde å ha barn. Jeg ble utsatt for seksuelle overgep av en slektning og ble fort "vanskelig" uten at de forstod hvorfor. Så da ble jeg heller overlatt til meg selv. Gikk til BUP, men ble også der oppfattet som vanskelig.

Tror de hadde trengt veiledning i hvordan håndtere et krevende barn som åpenbart sliter stort.

 

Jeg utagerte i min atferd: kastet meg i fanget på alle menn tidlig, narkotika, tyveri, rømte hjemmefra, prostitusjon. Og det før jeg var 25. Nå står jeg på egne ben og klarer meg utmerket. Vet ikke om det var mine foreldres manglende forståelse eller annet, men kanskje det kunne hjulpet litt?

[Anonym bruker]

Tja. I min generasjon var de nok flotte, men hadde de gjort det de gjorde da nå; alltid usikra i bilen og konstant røyking både innendørs og i bil, så hadde de nok fort blitt meldt;)

 

De er mer moderniserte med barnebarn, heldigvis;)

[Anonym bruker]

fikk var det. en dag i uken mens pappa var i krigen dro jeg på kino eller sto på skøyter med en sånn dame fra bv. mamma måtte ha avlastning siden hun var alene med 3 barn:P

teit men men. sånn kan det gå. fikk ikke vite at det var bv før nå nylig

[Anonym bruker]

Tja....

Kunne nok vært det ja.

Barn av alkoholikere der vold var inni bildet!

 

Alle visste om det, men ingen gjorde noe.

[Anonym bruker]

Jeg skulle nok vært det.

 

Faren min var voldelig / mishandlet moren min (var også klyping og slåing mot meg og resten her) , drakk også endel.. Moren min drakk endel hun også, så om jeg og søstrene mine trengte noe om natta, trøst eller noe annet, fikk vi det ikke.

Er mye mer også, som jeg ikke orker å skrive ned.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kunne, og burde vært det... samtidig er jeg glad jeg ikke var det! Mor som drev med omsorgssvikt, stefar som mishandlet meg seksuellt og spilte på mine behov for å ha en farsrolle. Pappa som aldri stilte opp, mamma som mishandlet meg fysisk (men aldri uprovosert, jeg gjorde mitt og litt til for å fyre henne opp) osv osv.

Så ja, hadde det vært idag, og det hadde blitt meldt noe sted så hadde hun fått hjelp...

[Anonym bruker]

Har hatt en mor som har slitt med depresjon mange år av min oppvekst, jeg har hatt det bra forsåvidt, men det kunne nok ha vært bedre om hun hadde hatt mer faglig hjelp, i forhold til hvordan opptre med barna i en slik situasjon.

[Anonym bruker]

jeg var under barnevernet fra jeg var 13 år gammel. da prøvde jeg å henge meg. grunnen til det var mobbing på skolen og en far som trua meg hele tiden med å slå og andre div ting,.

 

jeg ble fjernet fra hjemmet i et år og foreldrene mine fikk masse hjelp under den tiden,.

 

foreldrene mine skilte seg da ble alt mye bedre. har ikke kontakt med pappa den dag i dag.

[Anonym bruker]

Hadde en god oppvekst, men har på tross av det fått psykiske problemer i tenårene.

Tror også foreldrene mine burde had veiledning da jeg var tenåring og begynte å få problemer psykisk, de taklet dette med sinne og fortvilelse. Har en diagnose, den er vel å merke ikke alvorlig.

Dette har ikke gjort meg til en uegnet mor, så foreldre som sliter psykisk kan være gode foreldre, men man trenger litt hjelp, behandling og støtte. Viktig at man har selvinnsikt. Oppfordrer alle som sliter psykisk som ikke har gått til legen med det om å gjøre det, særlig de som har barn.

Jeg har selv vært både trist, sint, apatisk og deprimert i dårlige perioder, men søkte hjelp og lever nå et normalt liv og er like god mor for barna som om jeg hadde vært helt frisk. Men jeg må ha medisiner, samtaleterapi og et sikkerhetsnett som fanger opp hvis jeg skulle begynne å slite igjen, pga barna særlig. Jeg kan legge til at selv i perioder der jeg har vært syk og ikke fungert helt optimalt i perioder så har barna alltid had pappan sin som er mannen min og besteforeldrene rundt seg, så de har alltid vært godt ivaretatt og har vel i grunn kun merket at jeg har vært borte litt og at jeg har sovet litt mer enn ellers.

 

 

[B-real]

Nja...vet ikke helt, i dag hadde de vel blitt meldt tvert men... De drakk og festet hjemme hos oss hver eneste helg, fredag og lørdag, men føler selv at det ikke plaget meg nevneverdig, en gang iblandt ble jeg nok redd, når det ble krangling, men stort sett hadde jeg det gøy og fikk masse positiv oppmerksomhet før jeg måtte legge meg. Tror ikke jeg har tatt noen skade av det. Mine egne barn så meg ikke ta et glass vin før de var 12år gamle, for selv om jeg ikke hadde det så ille, ville jeg ikke at mine egne barn skulle ha det slik.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er faktisk et barnevernsbarn. Ble brått hentet bort fra hjemmet når jeg var 16 år gammel, akuttvedtak. Gikk ikke mange mnd før jeg var tilbake hos min mor, men mine søsken ble først nå nylig overlatt til min far. Og for noen uker siden begynte de å ha helgesamvær med min mor, en gang i mnd. Trappes opp etterhvert:)

Var foreldrene som kranglet så mye, ble sendt et par bekymringsmeldinger da de bodde sammen. Jeg hadde levd med det i hele mitt liv og var drittlei, forvirret og redd hele tiden. Hadde sett og hørt litt av hvert, deriblant far ta kvelertak på mor og ønsket å drepe henne, utallige tekopper knust, bukser klipt opp, bildekk med hull osv. Alle mine tre søsken er mer enn 10 år yngre enn meg og har heldigvis ikke sett og hørt like mye som meg!

[Anonym bruker]

Antagligvis. Besteforeldrene mine stod for omsorg og oppdragelse i hverdagen. Foreldrene mine lekte mamma og pappa litt når de hadde tid og ork en helg her og en ferie der. Forskjellen er at besteforeldre i dag hadde fått betalt fosterpenger av staten, mens den gangen var gamlingene for stolte til å be om noe slikt for å huse sine egne barnebarn ...

[Anonym bruker]

Ja, jeg burde ha vært det. Heldigvis hadde jeg en bestemor som jeg bare flyttet til uten at det ble noe sak av det. Skolen ble informert men gav ikke noe bekymringsmelding videre da de så at jeg hadde det godt der.

[3 nøtter til Askepott]

Er ett barnevernsbarn. Hadde en pappa som drakk masse og slo meg, søsteren min(er enegget tvilling) og mamma. Barnevernet kom til slutt inn og sa til mamma at enten flytter mannen din ellers flytter ungene dine. Mamma valgte oss, men klarte ikke takle oss så vi havnet på hvert vårt barnehjem nå fra vi var 13-18 år.

 

Har ikke båret spesiellt preg av det, klarer meg fint nå og jeg har tillgitt både mamma og pappa for over 10 år siden. er idag 31 og har nettopp fått en skjønn liten gutt.