Noen som er alene med barn...

[Anonym bruker]

.... og har vært singel i 5-10 år FORDI man er alenemor? Jeg har snart vært alene i 3 år, har 2 barn, og får inntrykk av at folk ikke vil involvere seg i meg på grunn av barna. Til og med den omsorgsfulle alenefaren med 2 stk synes det var dårlig ide at jeg også hadde barn, det blir liksom "for mye" for ham. Jeg er ikke stygg eller kjedelig - har stående tilbud fra en rekke om både sexvennskap, og kompisforhold. Kan sitte og prate med folk i flere timer om alt mulig, og har ganske stor omgangskrets med mannlige venner.

 

Flere som har opplevd det slik? Bør jeg forberede meg på å være alene helt til ungene flytter ut av huset?

[Tante Blås Squaw]

Var singel med syvåring på slep da jeg traff han jeg deler livet med idag )

[Anonym bruker]

Noen flere?

 

Og Squaw, hvor lenge har du vært alene med gutten før du traff mannen?

 

HI

[Anonym bruker]

Vært alene i 3 år jeg å hatt noen forhold som ikke har fungert, pga at ungene faktisk ikke har likt personen.

Men NÅ har jeg funnet drømmemannen han har selv en gutt, og mine elsker den mannen vi var venner i 3 år før det skjedde noe som helst. laaaaaang historie, men han "dukket" opp da jeg minst ante det, og hadde gitt opp.

 

 

[Anonym bruker]

Dytter litt til

[Anonym bruker]

Jeg har vært singel i 3år jeg også.

Nå tror og håper jeg at jeg ENDELIG har funnet mannen i mitt liv!

[Anonym bruker]

hehehe jeg har vel vært singel i snart 18 år, selv om jeg har små barn. Og det har vært mitt valg, helt og holdent Mange har vært interessert, men jeg biter ikke på før det er den store kjærligheten som står der og fisker

[Anonym bruker]

Jeg var alene med 4 da jeg traff min utkårede.

Han har to selv. Ikke noe problem det. Traff han på nettet og skrev tydelig i annonsen min at jeg har 4 barn så takler du ikke det så drit i å sende meg brev. Er du bare ute etter sex? Drit i det.

Vennskap og kos for livet? Skyn deg da! Jeg venter på brev fra nettopp deg.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Det som er kjipt, at jeg aldri har avlastning, og ikke kommer meg ut på date, på byen eller andre steder uten å skaffe barnevakt, noe som er nesten umulig :S

Er veldig glad i sex og nærhet, så å være alene i over 10 år er ikke aktuelt...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor, men fikk kjæreste på under et år etter at jeg ble singel. Litt for raskt i grunn, men nå er han her, så jeg vil gjerne beholde ham:p

 

Hva med å sette en annonse inn i lokalavisa eller på nærbutikken? Mange tenåringer som vil tjene litt lommepenger på kveldstid! =)

[Anonym bruker]

Hei HI

 

Du, det er mange muligheter der ute, du må bare ta en sjanse og flørte litt når muligheten byr seg. Jeg traff min kjære på treningsstudioet, da gullet var 6 mnd. Jeg ble jo alene da jeg var gravid, så følte det var helt greit å trffe ham da.

 

Vi har nesten aldri barnevakt, men det går jo likevel. Vi treffes når vi kan og vet at det bare er en periode før vi sees enda mer.

[Anonym bruker]

Herregud for et NAIVT nek du er HI!

 

Sexvennskap ?? haha så klart menn vil ha sex uten et forhold. Er jo alles menn drømmeforhold det! Sex men ingen forpliktelser. Er jo det som det beste!

 

Og når man er alenemor og har barn, spesielt mer enn 2 så kan man IKKE velge og vrake i menn lenger. Som regel er ikke alenemødre av interesse for menn. Vet ikke hvorfor, men jeg tror de føler at de ikke ønsker å ta vare på noen andre sin familie. Og man vet det blir mye kluss. Man må ha et forhold til eksisterende barnefar, Jul, bursdager osv blir annerledes enn hvis man ikke hadde barn med noen andre.

 

Selvklart finnes det noen få kjempe gode menn som vil ha deg for den du er selvom du har barn. Men dette er et fåtall av menn, veldig få. Og det er forståelig. Men sånn er det bare.

 

Menn er enklere, de liker minst mulig drama, og ei alenemor med barn blir ofte drama.

[Anonym bruker]

var alenemor i tre år (de var 4 og 7 når vi skiltes), før jeg traff mannen jeg seinere ble gift med. Han hadde i tillegg to barn selv, så da ble det fullt hus her..

[Anonym bruker]

Jeg var singel fra jenta var 4 mnd og frem til hun ble 5. Da møtte jeg han jeg nå bor med. Du må nesten ringe en barnevaktstjeneste eller et eller annet for du må nesten ut av døra..

 

Jeg hadde fri annenhver helg og syntes ikke det var så lett å treffe interessante menn. stort sett slike raringer som så min vei følte jeg. Enda jeg ser ok ut, er sosial og utadvendt.

 

Men. Om du må leve alene noen år så er det jo ingen krise. Du slipper å vente helt til de flytter ut da. men ting blir litt lettere når de kan ordne seg litt hjemme. Blir nok mindre avskrekkende for menn da og..

[Anonym bruker]

Jeg er nok ikke noe naivt nek nei. Jeg VET at alenemødre er mindre attraktive enn de uten barn. MEN... det med å velge og vrake, er jeg uenig i. Jeg vil IKKE ha en alkoholiker, psykopat, don juan eller en på 50-år som mann. Nettopp med hensyn til barna.

 

Jeg er veldig selvstendig, tjener bra, er ikke avhengig av noen økonomisk. Faren er IKKE inne i bildet i det hele tatt, derfor jeg aldri har avlastning. Skal ikke gå inn på detaljer, men det er 99% sannsynlig at han heller ikke kommer inn i bilde senere. Dvs, eventuell ny kjæreste slipper å forholde seg til en eks, og unngår det problemet at barna sammenligner ham med pappaen sin hele tiden.¨

 

Det at anonym 13:38 skriver, at å leve alene i noen år er ingen krise, er jeg litt uenig i. Jeg har NULL nettverk her jeg bor, og null familie. Hvis jeg er heldig, har jeg besøk et par ganger i måneden. Så jeg er HELT alene, hver kveld etter leggetid sitter jeg og glaner i data/tv/leser bok, og har nesten ingen annen omgang med voksne mennesker enn på jobb og på barnas trening. Og det er ikke nok, du snakker ikke om personlige ting og søker råd hos foreldre på trening eller arbeidskollegaer. Jeg har absolutt ingen å snakke med når det er tøft, og jeg er veldig sosial av meg.

 

Når det gjelder barnevakt, henger det sammen med at jeg har null nettverk. Jeg vil ikke henge opp lapp på butikken så ukjente jenter på 12 skal passe mine barn, dessverre. De tenåringsjentene på 14-15 som jeg kjenner og har spurt om å sitte barnevakt, har andre interesser og får nok penger fra foreldrene så de ikke har behov for å tjene penger som barnevakt.

 

HI

[Anonym bruker]

Du nn som mener man ikke kan velge-joda, man kan det

Jeg var alene med to barn, forelsket meg dypt i en jeg har kjent i en del år, som faktisk og er en kamerat av pappaen til ungene-dvs de takler faktisk å omgåes hverandre Nå har jeg og kjæresten en seks måneder gammel baby, ingen problemer, og alt går fint med andre pappaen og.

HI: gjør som fler her sier-finn en barnevakt du stoler på, bruk lang tid på å bli kjent med den da, også hiver du det uti det:) Lag deg profil på datingsider, meld deg på kurs etc, før du vet av det er han der:)

[Anonym bruker]

Uakseptabelt å leve noen år alene ? herreguid da kvinnemenneske! Du har ikke akkuratt så mye valg.... Du stiller ikke først i rekke å velge menn lenger. Menn løper heller ikke etter deg å vil bli seriøst innvolvert med deg nettopp fordi du har barn.

 

Så du har ikke så mye valg, enten er du heldig å finner en som tar deg for den du er eller så blir du alene. Sånn er det når man har fått barn og velger en pappa til barnet med omhu så du ikke stiller deg selv i denne situasjonen. Det er ingen andre enn din egen feil. Det er ikke potensielle menn sin feil....

 

Så her må du ta deg sammen. Du får bruke tiden på å skape deg et liv, få deg venner, et nettverk. Kanskje flytte nærmere familie hvor du kan få litt hjelp så du har muligheten til å komme deg mere ut.

 

Å syne synd på seg selv fordi du må sitte hjemme hver kveld er for meg kvalmende!!!!!

 

Det er mange som har det som deg og de klager og syter ikke som du gjør.

 

Bli voksen og ta deg sammen!

[Anonym bruker]

Jeg klager ikke og syter. Og nei, det er IKKE mange som har familien sin i annet land, som aldri har avlastning, er i full jobb og følger barn på aktiviteter, i tillegg til kronisk sykdom. Det var ikke snakk om å velge far til barna med omhu. Gjett hva? Jeg var gift, vi hadde hus, økonomi til å ha barn, alt lå til rette. Før mannen etter at nr 2 var kommet plutselig begynte å bli utro og voldelig - forandret personlighet nesten over natten. Det er det ingen som kunne forutse, og hans omgangskrets var sjokkert over det som foregikk, siden han ALDRI har oppført seg på denne måten. Han hadde også et barn fra før med en annen dame, som han stilte opp for 100% mens jeg og han var sammen. Det var derfor logisk for meg at han skulle være like god og deltagende far til våre felles barn.

 

Jeg kan ikke flytte til mine foreldre og søster i utlandet, fordi jeg har norsk utdanning, norsk jobb og norske barn. Jeg vet at menn ikke løper etter meg, JEG må sjekke dem opp, ellers er det ingen som ser på meg. Har hatt noen flørter etter at det ble slutt med barnefar, men alt går etter samme scenario: jeg blir forsikret om at de er interessert i noe seriøst, presentert for deres familie, og får inntrykk av at de virkelig går inn for det. Etter en liten stund blir man dumpet ved at mannen slutter å ta kontakt HELT, uten noe forklaring.

 

Det å få venner i voksen alder er ekstremt vanskelig, særlig der folk på min alder er enten etablert med egen familie, eller flyr på byen hver helg og lever glade ungdomsdager enda. Det vil IKKE si at jeg ikke tar kontakt med andre foreldre, folk på facebook (og nettby da det eksisterte), men møter lite interesse tilbake. Samme med datingssider - har vært registrert på to plasser, og mottok minimalt med svar, og valgte derfor å slette meg etter noen måneder.

 

HI

[Anonym bruker]

Synes noen av kommentarene du har fått, HI, er skikkelig frekke. sender over en stor klem.

[Anonym bruker]

Ja men skal jeg være ærlig så er jo du en håndfull for alle menn!

 

- Alenemor

- Familie i utland som man ikke har samme kontakt med

- Kronisk syk

- En barnefar som ikke er i bilde og kan hjelpe med samvær

 

Hvis du ser på de 4 viktigste tingene så kan du sette deg i menna sine sko. Hadde du ville hatt den personen med de problemene hvis du heller kunne fått noen uten barn, pen, med familie og kunne ha normale julafter, familieselskaper, bursdagsselskaper med hele familiene tilstedet og som var frisk og hadde energi til det meste ?

 

Beklager, men for deg så er det nå blitt som dette. Du må bare gjøre det beste utav situasjonen og kan ikke forvente at noen skal komme løpende etter deg. Og når du heller ikke kan gå ut og sjekke noen så vil jeg nok si at du må basere deg på å være alene en god stund.

 

Det er ikke vår eller noen andre sin feil dette her.

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at det er andre sin feil.

- Men... alenemor eller ikke, jeg har egen inntekt. Jeg trenger ikke en mann til å forsørge meg, har meningsfull jobb, og ordna økonomi (ingen forbruksgjeld, halvveis nedbetalt bil, leilighet osv).

 

- Ikke familie som blander seg inn (etter å ha lest alle svigermonster-innleggene her inne, så kan det også være en fordel). Ikke alle bor nærme sin familie, mange har foreldre i full jobb på annen kant av landet, og da blir kontakten ca et par ganger i året, slik det er her i heimen.

 

- Det at jeg er kronisk syk, vet ingen som jeg ikke har fortalt det til, og sykdommen vises ikke utafor, eller ha noe innvirkning på min generelle helse. Jeg har ikke vært sykmeldt fra jobb eller meldt forfall på aktiviteter til barna på over 2 år.

 

- Det at barnefaren ikke er der, kan også være en stor fordel.

 

Forresten, mange møter sin utkårede på nett. Da trenger man ikke gå på byen og drikke seg full for å bli "sjekket" av de som bare er ute etter en ting. Synes det var mye negativt i ditt innlegg, jeg velger å se mer positivt på ting og prøve å finne løsninger. Ja, jeg har stort behov for sex, nærhet og kontakt med andre voksne. Men da prøver man å løse det slik at man kan få mer sånn kontakt.

Og det at man heller vil ha noen som er PEN, hva vet du om hvordan jeg ser ut? Jeg har faktisk BMI på 19, steller hår, passer på å kle meg stilig og får en del lange blikk etter meg når jeg en sjelden gang er ute på byen.

 

HI

[Anonym bruker]

Du virker tett i hue!

 

Du var negativ, men nå ble du positiv og kun ser "dårlige" unnskyldninger for å være positiv.

 

Du sier du fikk NULL respons på nettet, så det ga du opp. Men nå så er nettet løsningen... Haha.

 

Du må bestemme deg..... At du har jobb og klarer å forsørge deg selv skulle vel bare mangle når man har barn vel ??? Og det er jo en selvfølge for enhver som ønsker å få seg en mann i dag. i Dagens samfunn så stiller man jo krav til en partner.

 

Og at familien din ikke blander seg, ja det blir så dum unnskyldning at jeg ikke engang orker å forklare mer av det.

 

Hvis du er så nydelig og klarer deg så uhyre godt som du forklarer her, hvorfor sitter du da alene og ikke har en mann ??? Det svarer seg selv.

[Anonym bruker]

Kjenner flere som er pene, med bra utdanning og selvstendige som ikke har mann. Har også eksempel på det motsatte: småtjukke jenter som har barn med 3 forskjellige, aldri har jobba en eneste dag i sitt liv, som sitter der og er gift med en mann som har både jobb, familie som stiller opp for SAMTLIGE av hennes barn osv. Og det er ikke bare EN som er sånn rundt her, det er flere. Har selv blitt dumpa en gang for en TREbarnsmor på 90 kilo som mottok OS og etter hvert mista omsorgen for ungene sine til deres far, fordi hun ikke fulgte dem opp på forsvarlig måte. DERFOR blir jeg oppgitt over at jeg ikke får noe som helst respons, når mødre med flere "skavanker"enn meg finner seg kjekke, utdannede og ordentlige menn.

 

Det med nett ga jeg opp for en stund ja. Siden det koster penger hvis man vil sende brev, og det er svært få fra min kommune og nabokommunene som er registrert på disse sidene akkurat NÅ. Med nett mener jeg mer som å bli kjent med venners venner på facebook og lignende. Jeg har jo en del nettvenner, men de bor langt av gårde (fordelt over hele landet, og noen i utlandet), så det sier seg selv at det er svært vanskelig å få til en kaffebesøk med dem.

 

Det med å kalle andre tett i hue, sier vel mest om deg selv. Har du selv en mann? Barn? Høyere utdanning? Jobb? Det har du faktisk ikke skrevet NOE om. Det at jeg ikke har en mann enda, har kanskje sammenheng med at de tilbudene som var kommet, ikke tilsvarte mine forventninter? (der det var drikking, utroskap og lignende inne i bilde)-

 

En venninne sa til meg en gang, at mange pene damer med høyere utdanning og ordentlig liv virker så selvstendige, at menn er redd dem, og vil ikke involvere seg. Hun har selv gått alene i flere år og fant til slutt drømmemannen. Så jeg tror det kanskje kan være noe i det.

 

HI

[Anonym bruker]

Har vært singel i 5 år, og ut i det 6. året. Og ønsker meg ikke et forhold. Var på flørten med en som jobbet på samme sted en stund, men da han begynte å bli litt for alvorlig...sluttet jeg. Jeg vet ikke hvorfor. Har det veldig fint som jeg har det nå. Orker ikke tanke på en kjæreste engang. Føler meg heller ikke ensom i det hele tatt. Har masse venner rundt meg og føler ikke at jeg er noe særlig ensom. Eneste er at jeg har vært på flørten noen ganger, men that's it.

[Anonym bruker]

HI!

 

Ja hvis du kjenner pene, noen mindre pene og andre snyltere osv.

 

De har kanskje noe med seg da som er tiltrekkende. De har kanskje en snill og fin personlighet.

 

Det er jo virkelig en grunn til at du sitter alene, så du bør nok belage deg på å være alene.