Utdanningsnivå hos deg og din partner?

[Anonym bruker]

Insiperert av innlegget om venninner.

 

Hvordan er det mellom deg og partneren din på dette området?

 

Selv tror jeg ofte like barn leker best og foretrekker langt på vei en mann som har høyere utdannelse og/eller en interessant jobb fremfor en som ikke har det, fordi jeg har det selv. Jeg tror vel at det kan by på utfordinger om en av partene i forholdet har mastergrad og har en teknisk jobb, mens en ikke har fullført vgs og f.eks jobber i butikk. Og det går begge veier. Man har kanskje ikke så veldig innsikt i hverandres hverdag og de kravene jobben stiller.

[Anonym bruker]

Master i siv.ing. hos mannen. Klinisk sykepleie på meg.

[Anonym bruker]

Vi har begge 4 års høyere utdanning. Jeg er nå igang igjen og tar et 5. år så da går jeg forbi han.. Hehe ;-)

vi har begge master og gode jobber..

[Anonym bruker]

Min mann har 6 års høyskoleutdannelse, jeg har kun Vgs.

 

Men heldigvis finnes det interessante og utfordrende jobber for oss som ikke var disiplinerte nok til å ta utdannelsen etter Vg Skole

 

 

Så jeg og min mann har det helt supert sammen.

 

[Anonym bruker]

Mannen min er siv.ing, og jeg er ferdig utdannet ingeniør. Jeg studerer fremdeles, og har ett år igjen av siv-ing utdannelsen min (eller master i ingeniørfag som det heter nå )

 

Vi traff hverandre da vi begge var studenter.

[Anonym bruker]

vgs på mannen , og bachelor på meg=)

[Anonym bruker]

Jeg er intensivsykepleier (3 +1,5 år høgskole), han er ingeniør (3 år høgskole).

Tilfeldigvis har vi gått ved samme skole samtidig, så har noen referansepunkter fra den tida selv om vi ikke kjente hverandre da.

[Anonym bruker]

master begge to+ jeg har et ekstra år på universitetet(da var han i militæret).

 

 

Det er ikke viktig for meg at han har master, men var viktig for meg å finne en med ambisjoner. Spiller ingen rolle om de ambisjonene innebar å bli en fantastisk kokk eller lege, så lenge han hadde ambisjoner;-)

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg har vært sammen siden ungdomsskolen. Nå er vi 30. Jeg har bachelor, han har svennebrev. Kollegaene hans er hyggelige folk, men kan ikke si at jeg er bestekompiser med dem.

 

Helt ærlig, hadde jeg truffet mannen min i dag så tror jeg ikke at vi hadde blitt et par. Men jeg bytter ham ikke ut, heller

[Anonym bruker]

Jeg er sykepleier, han er utdannet revisor. Begynte på skole samtidig etter at vi hadde fått vårt første barn. Har det helt supert sammen. Glad vi har så forskjellige utdannelser og yrker, spennende å høre om den andres jobbhverdag når den er så forskjellig fra ens egen. )

[Anonym bruker]

Både jeg og mannen har mastergrad. Jeg økonom, han ingeniør. Jeg kunne aldri vært sammen med en som ikke er oppegående. Ja, det finnes oppegående mennekser som ikke ha noe særlig utdannelse, men som regel finnes det en grunn at de ikke tok mer.

[Anonym bruker]

Mannen har videregående og fagbrev, jeg har bachelor i administrasjon og ledelse. Spesialisert innen markedsføring, KAM, og HR.

[Anonym bruker]

Gubben tjener 550 000 og jeg har 600 000. Han har kun videregående og jeg 2 år etter 9 årig grunnskule.

[Anonym bruker]

Ja for det har ingenting med det å gjøre at de trives med det yrket de har valgt! Hele personligheten ligger ikke i utdannelsen, og en er ikke mindre smart fordi en er snekker, murer, eller elektriker f.eks.

 

Kanskje du bør se deg rundt litt, 11:54 ? Det virker ikke som at du har helt kontakt med virkeligheten skjønner du.

[Anonym bruker]

Men nå var det ikke snakk om inntekten, men utdannelse.

[Anonym bruker]

Nå må du ikke tolke "grunn" som dummhet for det har jeg ikke påstått. Grunn kan også være manglende ambisjoner, familiebakgrunn (ja, utdannelse går i arv!), latskap, desinteresse og mange andre ting.

[Anonym bruker]

Vi har begge master. Totalt har jeg 8 års studier, han har 6. Ja, vi har begge høyere utdannelse, men vi har veldig ulik "intelligens". Han er svært logisk og matematisk, jeg er god i humanistiske fag.

[Anonym bruker]

Ja, rett og slett at det er en mindre smart person som du fremstiller veldig negativt.

[Anonym bruker]

Er dette en konkurranse om hvem som har høyest utdannelse?

Her har jeg og mannen begge kun videregående utdanning. Jeg vil kalle oss begge smarte mennesker allikevel, selv om noen her faktisk klarer å få fram at dette har sammenheng. Da kan jeg opplyse om at alle kan søke seg inn på skoler og studere. Har man for dårlige karakterer, kan man ta privatundervisning å få gode nok karakterer. -Alle.

Mannen min eier forøvrig sitt eget firma og tjener mye. Jeg har valgt å jobbe 50% for å ha noe å finne på, for vi trenger egentlig ikke pengene.

[Anonym bruker]

Vi er jurister begge to.

[Anonym bruker]

Han har 3år (ja, dere leste riktig) grunnskole, mens jeg driver på med en 5årig høgskoleutdanning.

Mannen min eier og driver et hotell og en restaurant.

 

At han har så ekstremt lite skole har kunn noe å si for oss når han hjelper ungene med leksene, fordi han skjønner ikke den pedagogiske tankegangen. Klapp ordene, betyr f. eks ingenting for ham..

[Anonym bruker]

Tro hva du vil. Jeg valgte mannen min etter visse kriterier, sikkert kjedelig i dine øyne da jeg begrenset utvalget veldig og mange falt rett gjennom. Men faktumet er at like barn leker best og jeg har i nesten 10 år et stabilt, inspirerende og interessant ekteskap, så mitt valg fungerte utmerket for meg.

[Anonym bruker]

Jeg har kun vgs. Mannen min har snart 8 år på Universitet/høyskole. Jeg tjener bedre enn han ,og har en interessant jobb, men har søkt på 3 årig høyere utdanning til høsten. (relevant utdanning ifht jobben min)

 

Jeg kommer fra en familie hvor alle har master og vel så det, årsaken til at jeg ikke har tatt noen høyere utdanning enda er fordi jeg drev aktivt med idrett etter vgs, og fikk barn ganske tidlig i 20 årene. Er nå 29 år og har bedre tid og er mere motivert til å ta en høyere utdanning.

 

[Anonym bruker]

Signerer denne jeg! Haha...

Jeg har også høy utdannelse, men ikke så høy at jeg lever på høye hester da.

Min kjære har litt høy utdannelse, men ikke høyskoleutdannelse. Han tjener også så bra at det er fullt mulig for meg å være hjemme et ekstra år og to etter permisjon med vår lille prinsesse

Det er herlig å få mulighet for å være hjemme å ta seg av familien sin

[Anonym bruker]

Må innrømme det: hva gjelder utdannelse er jeg nok ganske snobbete. Skyt meg.