Dere som jobber i bhg- hvilke barn liker dere?

[Anonym bruker]

Inspirert av denne:

http://kobbaen.wordpress.com/2011/02/09/hjertebarna/

 

Ble plutselig livredd for at de voksne ikke skal like mine barn, men ser ingen grunn til det (selvsagt:)

 

Hvilke barn er det som ikke blir likt?

[Ranveig R]

Heilt ærlig: ALLE ungane har trekk som eg synest er herlege, og eg trur alle har trekk som er mindre sjarmerande og.

 

Det er vel i bhg som andre plassar; dei som lagar mest leven får mykje oppmerksomhet, men vi er flinke til å passe på at berre ein ansatt tar seg av den som treng å roast ned, så dei andre er fri til å ta seg av dei andre.

 

Eg personleg trivs i utgangspunktet best saman med dei eldste ungane i gruppa, men dei yngste er jo berre *så* søte og når ein blir kjent med dei så er det jo kjempegøy det og, berre på ein annan måte.

 

Eg trur ein likar alle ungar når ein blir kjent med dei, kanskje det berre er eg som er så heldig å jobbe i ein liten bhg med få barn, så eg får sjansen til å bli skikkelegvkjent med alle )

[Anonym bruker]

Liker alle, men det er noen det er litt strevsomt å like til tider også. Det gjelder oftest de litt store og som allikevel vil ha hjelp til alt, sutrer fort, sniker seg inn når de skal være ute, gråter på trass og er generelt sett vanskelige. Men jeg behandler dem selvsagt godt som alle andre! Og prøver å få til en dialog med foreldrene hvis problemet blir stort.

 

De jeg liker ekstra godt er de som er blide, veslevoksne og kosete. Synes det er en herlig blanding

 

Men dette er noe jeg ikke vil egentlig innrømme... Man skal jo ikke være menneskelig på den måten når man jobber med barn...

[Anonym bruker]

Det er et barn - av 20 - på avdelingen min som jeg har litt problemer med...

Hun har mange fine sider, men de mindre gode dominerer veldig. hun manipulerer og er slu og beregnende mot de andre, og ekstremt materialistisk. Dette er veldig sterke trekk hos henne, og jeg syns det er tøft å innrømme at jeg har problemer med å like henne...

 

Jeg jobber daglig med meg selv i forhold til dette, og tenker på det hver dag. Det har blitt bedre og bedre, og jeg er glad for at jeg har tatt meg tid til å analysere og ta tak i situasjonen.

 

Ellers er det helt klart favoritter, som har personligheter som skiller seg ut.

 

Men det var trist lesning på bloggen.........

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ALDRI hadde latt være å like et barn så lite at det ikke kunne fått et hjerte. Det er bokstavelig talt hjerterått å være så kald!

 

ALLE barn har fine sider!! Noen ganger må man bare lete litt, og anstrenge seg mer enn man egentlig har lyst og ork til. Men det mener jeg man MÅ når man jobber med barn.

[Anonym bruker]

Herregud, nå blir jeg redd altså! Går det virkelig an? (ang. den undersøkelsen i bloggen)

[Anonym bruker]

Jobbet i barnehage for noen år siden. Hadde noen barn som jeg satte mindre pris på enn de fleste andre. Hadde mye med kjemi med foreldrene å gjøre. Mye veldig "spesielle" foreldre der ute, som nærmest krever at deres barn skal få særbehandling.

[Anonym bruker]

Får ikke håpe det er datteren min du skriver om :-( Synes det er trist at ikke alle barne blir like godt likt av de voksne....vet det er umulig....men det hadde vært fint.

 

 

[Anonym bruker]

Kjente du igjen datteren din i beskrivelsen min ? Huff, jeg håper VIRKELIG ikke at det er datteren din.....

Men sånn er det nå bare, at det er noen få barn hvor de negative sidene dominerer og kommer fryktelig tydelig frem. MEN det betyr ikke at vi misliker dem, og som jeg sa; jeg jobber HARDT med meg selv i dette tilfellet, og fokuserer veldig på hennes postitive sider.

Disse hjelper jeg også henne å fokusere på, og skryter masse av henne når hun gjør gode ting for og mot andre. Jeg VIL like alle, men det er ikke alltid lett.

Men som jeg sa; det har blitt bedre:-)

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjente igjen beskrivelsen. Tror nok at hun ene på avdelingen kanskje har problemer med dette for hun klarer ikke helt se ungen bak adferden. Det er som oftest de med adferd man liker minst som trenger omsorgen mest......

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet i barnehage i 6 år, og jeg kan helt ærlig si at jeg ikke har møtt et eneste barn jeg ikke har likt. Aldri.

 

Foreldrene derimot, der har du en og annen jeg ikke har likt noe særlig.

Men det sier jeg ikke til noen.

Kan ikke klandre ungene for at foreldrene er fæle.

[Anonym bruker]

Merker du at hun ene på avdelingen ikke helt klarer barnet ditt ? Hvordan merker du det ?

 

Du har helt rett i at det ofte kan være de som trenger mest. Og det håper jeg blir sett hos dere, også. Barn er barn, og de velger ikke selv karakteren sin. Det er klart, når de nærmer seg skolealder kan de styre noe, og beveger de seg i negativ retning må de få hjelp til å se at endret adferd vil være positivt for dem.

[Anonym bruker]

Du er rette personen i rette jobben :-) Foreldre er ikke alltid like lette å samarbeide med....

 

 

 

Hilsen en "vanskelig mor"

[Anonym bruker]

Dere må gjerne være "vanskelige" i den grad at dere stiller spørsmål og krav til oss!

 

Det skal vel også sies at jeg ikke har møtt så veldig mange foreldre jeg har kræsjet med heller da. D:

[Anonym bruker]

Hun har aldri sagt noe som avslører at hun ikke liker datteren min. Jeg merker det på kjemien og måten hun prater om datteren min. Hun er veldig saklig og "profesjonell", men viser lite omsorg og empati...hun er ganske ung (les: under 30) så hun er nok ikke så erfaren med hvordan man bør håndtere slik adferd. Når hun blir usikker så lyser det gjennom.

Det er trist å se...

[Anonym bruker]

Den øvelsen er jo veldig bra. den bevisstgjør de voksne og gjør at de må i seg selv, forbedre seg, ta vare på barn som er mindre godt likt og knytte bånd til de barna også. Lærerikt for de voksne, om tøft, og det gavner barna.

[Anonym bruker]

Så trist for deg og datteren din...jeg kan bare forestille meg hvordan jeg hadde følt det selv!!

Nå er det engang sånn at ikke det er noe krav om at vi skal ha følelser for barna, så det kan jo være bare dette du fanger opp ? Og det med empatien kan jo ligger utelukkende hos den ansatte...?

Jeg bare spør sånn for å få deg til å tenke igjennom om "problemene" kanskje ligger hos den ansatte, og at ikke det henger sammen med hvorvidt barnet ditt er likt av denne personen eller ikke ?

 

Eller er alle de ansatte sånn mot henne ?

[Gjest Antarctica]

Fikk tårer i øynene da jeg leste den artikkelen om at noen barn ikke ble likt. Og jeg er ingen sippeguri, jeg som ler av Tore på Sporet. Men det der var vond lesning. Så for meg de voksne i barnehagen til mine barn, og lurte på hvem det var de ikke likte. Heldigvis snakker de alle så godt om barna, det virker som om de ansatte virkelig er glade i barna de jobber med.

 

Men hva gjør man, ja, med barn som ikke "passer inn", barn som de vokse tolererer, men ikke egentlig liker... Mange av dem merker det jo selv, det vedder jeg på, det er bare å håpe at disse barna har andre gode relasjoner, at de har noen små mennesker som setter pris på dem i barnehagen.

[Anonym bruker]

Jeg jobber ikke i bhg, bare så det er sagt. Men etter å ha lest dette så lurer jeg på om sønnen min er et sånt barn... Søsteren hans er utadvendt, munnrapp, livlig og morsom. Og jeg VET at hun var en som sjarmerte de ansatte trill rundt. Det fikk jeg høre og det så jeg selv. Jeg så hvor glade de ble av spilloppene hennes og jeg hørte det i måten de omtalte henne på når det var foreldresamtaler.

 

Men broren er en helt annen type, de er så forskjellige. Han er under utredning for autisme, og er en ganske spesiell skrue (men jeg synes jo at han er helt herlig!) som må skrus rette veien. Dessverre får jeg av og til på følelsen fra de ansatte at han er en byrde, en belastning, for dem. Ingen har sagt noe direkte, men jeg synes de virker ganske uinteresserte i ham. "Ok, der var ham, det er greit. Så går vi videre til neste barn", liksom. Lurer på om noen hadde gitt ham et hjerte...?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest linken og jeg jobber ikke i barnehagen.

Men jeg tror nok at harmoniske barn som knytter seg til de ansatte og viser omsorg,høflighet og er BLIDE og glade blir ekstra godt likt.

Datteren min er slik, hun er godt likt. Hun sier alltid god morgen til alle og smiler.

Det er vel slik med oss voksne også, jeg liker veldig godt hyggelige og blide mennesker!

[Anonym bruker]

Trist lesing den bloggen Alle barn fortjener å bli sett og hørt og satt pris på!

 

Jeg har jobbet som vikar i flere forskjellige barnehager, og la fort merke til hvilke barn som ikke var spesielt godt likt av de ansatte. Dette var barn som var vanskelige å snakke til og som laget bråk, var dominerende i gruppa så ingen barn turte å si imot.

 

Tror ikke de ansatte lå så godt merke til dette, men for meg som kom inn utenfra la jeg veldig godt merke til at de voksne snakket til disse barna på en egen måte og gav skylden til dette barnet uansett hva som var skjedd.

 

Jeg følte veldig med disse barna og gjorde det litt til min oppgave å bli ekstra godt kjent med disse. Jeg brukte mye tid på å observere disse barna i ulike situasjoner og hadde mange samtaler med disse barna når det var bare oss. Jeg oppdaget noen helt fantastiske barn som jeg ble veldig glade i!! Ved å gi de den rette oppmerksomheten og fortelle de på en måte så de forstod hvordan man skulle være gode venner med andre, forandret ungene seg veldig den tiden jeg jobbet der.

 

Mange av disse barna var satt i en bås og klarte ikke komme ut derfra pga at de voksne behandlet de deretter. Både foreldrene og de andre voksne merket at jeg fikk til noe spesielt med disse barna og det gjorde meg veldig godt å se hvordan disse barna fikk den positive oppmerksomheten når de forandret seg.

 

Jeg ble veldig glade i disse barna og det er disse barna jeg husker best i dag. Alle barn fortjener å bli sett og alle barn har noe godt i seg!!!

[Anonym bruker]

Jeg liker bare pene barn. det er så mange barn i dag som ikke er noe å se på.

[Anonym bruker]

hahaha, den var god du!

[Anonym bruker]

Da jeg føst begynte å jobbe i barnehage likte jeg best de blide barna, de som ofte henvender seg til de voksne og som er velartikulerte og høflige. Etter en stund begynte jeg derimot å venne meg til flere typer barn, jeg begynte å se det sjarmerende smilet til det mest usikre og sjenerte barnet litt oftere. Jeg fikk se hvordan den mest dominerende og tilsynelatende herskesyke dronningen ble til en usikker liten pike når den strenge pappaen kom inn i rommet. Jeg så han som alltid er så kritisk mot alle bli hysterisk når han selv ikke fikk til ting.

 

Mange slike situasjoner har lært meg å se barna bak den mindre hjertelige oppførselen. Jeg har forstått at de barna som oppfører seg vanskelig ofte har sine ting de sliter med. At de trenger noen som ser dem for dem de er.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg liker og er blitt glad i alle barna i barnehagen.

[Dark Angel]

Man liker alle barn man blir kjent med. Du kan gjerne lære barna dine å si takk, det hjelper veldig. Noen barn har spesielle behov, og får mer voksentid fordi de må det. Dette kan være barn med spesielle behov eller diagnoser. Alle som jobber med slike barn blir glade i dem, selv om de slår og skriker.

 

De barna som er vanskeligst å like er vanlige barn som er veldig frekke. Men også slike barn venner man seg til, og kan ofte ha hyggelige samtaler med. Sørg for at barna dine alltid har skiftetøy, bleier, riktige klær til årstiden og god matpakke. Slikt gjør underverker for humøret. Merk alt du er redd for å miste. Det skader ikke med tøffe klær til barna heller.

[Anonym bruker]

Det som er saken er at selv om jeg kanskje ikke likte et par barn som var i barnehagen min når jeg jobbet, så var det andre som likte de barna. Det er forskjellig hvordan kjemi man har med noen barn, og noen barn kan hende ikke liker den barnehageansatte også, uten at det har skjedd noe spesielt.