Kona mi er psykisk syk

[Anonym bruker]

Enig med 18.55

Og jeg har liten tro på at hennes sykdom aldri vil påvirke deres snart 3 barn.

For all del , det er godt at de har et godt ekteskap, men jeg vet at hvis du er syk så vil det på en eller annen måte påvirke familien, og da blir det litt for enkelt å si at det ikke stemmer overhodet.

 

[Anonym bruker]

Vel, det er bare tull. Vi kommuniserer som sagt svært godt. Men hun er god på å ikke la det påvirke livet, et bevisst valg. Men som hun sier, om hun ikke hadde hatt så god profesjonell støtte hadde hun sikkert hatt vansker med å fungere slik som hun gjør. Hun fikk jo også diagnosen lenge før vi ble sammen, og hadde hatt god tid på å lære seg å leve med den. Hun sliter mest i forhold til søvn (og det kan i perioder være riktig ille ) men JEG merker jo ikke noe til det. Annet enn at hun ikke er i sengen vår når jeg våkner om morgenene.

 

hi

[Sa-Nata-Ana *med bestemorpupp*]

Skjønner akkurat hva du mener HI. Mannen min har samme diagnosen, uten at jeg merker noe til det i det daglige. Selvfølgelig så merkes det i form av at han blir litt nedfor på den tiden hendelsen fant sted, men det er da ikke noe g_a_l_t med ham for det om.

Psykiske lidelser er for mange ensbetydende med tvangstrøye og polstret rom virker det som, men slik er det jo selvfølgelig ikke.

[Anonym bruker]

Det var jeg også diagnostisert med. Ptsd som følge av en voldtekt. Ikke så mange som merket det på meg heller, men jeg sleit daglig.

 

[ConsuelaBananaHammock]

Jeg kjenner 2 med samme diagnose, og de oppfører seg ganske så forskjellig.

Ene part kunne jeg levd med, andre part ikke.

Men dette gjelder da virkelig de som er psykisk friske også.

 

Syns dere var fælt negative mot psykisk syke.

[Anonym bruker]

hvis du har så sterk sosialangst at du overhode ikke fungerer i jobb, så det klart at det påvirker også andre deler av livet.......

 

Men ofte er det jo slik at psykisk syke ikke ser hvordan de påvirker omgivelsene sine!

[Anonym bruker]

Det er da stor forskjell mellom HI's to påstander om 1) å ikke merke noe til sykdommen og 2) at det ikke er en belastning.

 

Man kan fint merke ganske mye til en sykdom (fysisk eller psykisk) men allikevel ikke synes det er en belastning!

[Anonym bruker]

Det med at det er forskjell på folk er en fenomen dib-damene ikke forstår seg på.

[Anonym bruker]

Ingen som har sagt at jeg OVERHODET ikke fungerte Og det er ikke det som er poenget, poenget er at slike som deg ikke har grunnlag til å sitte å dømme en mann som ikke synes sin psykisk syke kone er en belastning.

 

Selvsagt kan sykdom påvirke omgivelsene uten at den syke ser det.

[Anonym bruker]

Tar bølgen for det utsagnet:)

[Anonym bruker]

jeg har PTSD.

hatt det i mange år. sliter også med søvnen og katastrofetanker.

men, går i terapi og er i dag stabil, har nesten aldri angst.

kan bare få litt katastrofe tanker, men da snakker jeg med mannen om det eller min psykiater og får det "eliminert". har aldri vært innlagt. men, vært utrolig sliten før og trengt mye hvile i perioder, da å være så hyperoppmerksom og ha angst er veldig belastende. selv om jeg har hatt/har den diagnosen har jeg alltid hatt kjærester og aldri fått høre at jeg har vært noen belastning. har måttet sykemelde meg og hvile mye. PSTD kan man bli kvitt og det er ingen sinnsykdom det er en psykisk lidelse, som kan selvfølgelig være svært alvorlig, men det finnes god behandling og få.