Vanskelig skolesituasjon for 6-åringen. Trenger synspunkter! (LANGT)

[Anonym bruker]

Jeg hadde tenkt til å forsvare lærerne her littegrann inntil du skrev det siste innlegget. Synd det ikke blir tatt mer seriøst. Det hadde jeg ikke akseptert!

 

Men det jeg hadde tenkt til å forsvare lærerne på er at de har riktignok ett ansvar, men kjære vene for ett ansvar da! Alt som skal tenkes på, følges med, følges opp, planlegges og tas tak i. Endel barneskolelærere er oversvømt (snakker selv av erfaring her, vet akkurat hvordan det er å være barneskolelærer). Dere kan virkelig ikke forvente at man skal være på en enkelt elev i hvert enkelt friminutt, det er faktisk veldig mange andre unger der også!

Dessuten, jeg har 15 minutters matpause hver tirsdag og torsdag fordi jeg har tilsyn resten av tiden. Så det er ikke akkurat sånn at jeg sitter på rompa heller.

 

HAdde jeg vært deg hadde jeg krevd ett møte med spes.ped og kontaktlærer og mor til denne jenta. Krev at noe skjer, at lærerne må inn å korrigere holdninger kontinuerlig. Vi har ett par jenter på mitt trinn nå som korrigeres hele tiden angående blikk, holdninger, sukk og ting de sier. I tillegg har vi ett par gutter som vi har nulltoleranse for krasse ord.

Dette har vi kommet frem til på bakgrunn av samtaler med foreldre og spes.ped. Så jeg hadde nok begynt der tror jeg.

 

Lykke til forresten, er ingen hyggelig situasjon du er i, syns veldig synd på datteren din!

Vil også påpeke at ett rollespill hjemme for å tøffe litt opp kan være en veldig god ide

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg føler ikke at jeg har hatt noe å utsette på lærerne. Jeg skriver i tidligere innlegg at jeg skjønner at de ikke kan ha oversikt i utetiden på SFO med 110 unger, lite voksne og mange barn også i friminuttene.

Men må si jeg ble litt skuffet idag da jeg så de to bokstavene i boka.

OK..... jeg ble paff......

 

Til deg som er barneskolelærer: er det virkelig vanlig at en kan "kreve" at det blir gjort noe med holdninger til "andres" barn?

Hva blir evt. konsekvensen ved dårlig holdning i skoletiden?

 

[Anonym bruker]

Jeg ser du har fått mange innspill (jeg har ikke lest alle så det kan være du har fått samme tidligere) og at læreren dessverre ikke tar dette så tungt. Jeg hadde bedt om en samtale med jentas foreldre. Selv har jeg en gutt som har hatt problemer med sosialiseringen. Hans problem er å akseptere at det er de voksne som bestemmer på skole og sfo. Han vil gjøre som han selv vil, og har vært temmelig vanskelig og ufordragelig å ha med å gjøre. Problemene hans startet i bhg, hvor PPT ble koblet inn. I bhg var det også problemer i relasjon til andre barn. Jeg er fullstendig klar over at han er til tider veldig utfordrende for de voksne på skolen. Han eier ikke respekt (kun for oss i nærmeste familie) og har tidligere både slått og sparket. Den beste måten for oss har vært å prate, prate og atter prate med gutten. Samtidig har vi samkjørt konsekvenser med skolen slik at dårlig oppførsel blir straffet likt hjemme og på skole/sfo. Vi har nå en gutt som nesten ikke har problemer. Jeg mener derfor at nøkkelen til løsningen på ditt problem ligger hos foreldrene. Får du ikke de på lag, får du et problem. Det er selvfølgelig kjempesårt for foreldrene når problemstillingen tas opp, men når de klarer å innse at dette vil bli et kjempeproblem for jenta senere ønsker de nok å løse problemet de også. De kan kalle inn PPT for å få råd og veiledning (jeg kan ikke få rost PPT nok i vårt tilfelle) på veien.

[Anonym bruker]

Takk for godt innspill 22:01!

Jeg har som nevnt tidligere, snakket med mora. Hun sa den gangen at hun skulle snakke med jenta si, men føler ikke at det har blitt noe bedre (om hun i det hele tatt har gjort det). Mor er veldig beskjeden og stille. Litt "unnskyld-at-jeg-er-til" type. Men kjenner henner litt fra før, å synes hun er blid og hyggelig. Foreldrene til denne bor sammen og hun har en lillebror.

 

Synes dere det er dumt av meg å vente med møte til etter vinterferien? Nå er det denne uka igjen, så er det vinterferie her...

 

Har dere villet ta kontakt med foreldrene igjen?

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt kontakt med foreldrene igjen. Noe av løsningen kan også være å la jentene leke sammen under deres felles oppsyn på fritiden. Da kan dere i fellesskap gripe inn dersom det utarter seg. Hilsen meg over her som har hatt problemer med gutten min.

[Anonym bruker]

Synes du er altfor tålmodig, hadde ikke sent jenta mi på skolen hvis hun hadde det sånn.

For noen år siden var det tre gutter som plaget og slo min sønn, de gikk i klassen over. Ga beskjed til skolen, men ingenting ble bedre.

En dag jeg kom for å hente han, sto han og holdt seg for øyet. Hadde blitt slått. Kjørte han hjem, dro så tilbake på skolen og marsjerte inn på rektors kontor og nærmest skjellte han ut. Sa at min sønn ikke kom på skolen igjen før de hadde ordnet opp i mobbeproblemene, og at de fikk sørge for hjemmeundervisning. Gav han et døgn på å orne opp med mobbere og foreldrene, noe han påsto var umulig å ordne. Sa det var greit og at jeg skulle ta kontakt med mediene og fortelle hvordan han overså mobbeproblemer og løy for foreldre. Noe han gjorde ofte.

Under et døgn senere ringte han og sa at nå hadde skolen ordnet opp. Mobberene fikk bare lov til og være på et lite område ute og ble fotfulgt av voksne.

Mange som kom og takket for at jeg klikket og forlangte handling. De guttene hadde mange små ofre.

[Anonym bruker]

Håper PPT er koblet inn på den jenta som skaper problemer, ikke greit når sånt skjer.

Har selv en sønn som har både opplevd mobbing og vold på skolen, men som også selv har vært med på sånt, så vet litt for godt hvordan det er i begge sko.

Min har ingen adferdsvansker, men hadde en tøff periode i forbindelse med flytting og tilpassning til nytt miljø, heldigvis har vi jobbet oss igjennom det og nå er gutten godt tilpasset og har ikke mer problemer enn det som er å forvente, grei gutt, men han blir aldri noe englebarn heller, men han er ikke stygg mot andre barn, bare litt moroklump som kan irritere vettet av lærere med ablegøyer og fantestreker, men sånn er han bare. Nytter ikke hva vi voksne sier, hjemme gjør han alt av plikter, lekser og er en snill og ansvarsfull storebror heldigvis.

 

Nei, det er ikke alltid enkelt å være foreldre, og det merkes ekstra godt når man har skolebarn. Barna er ikke marionetter, men egne personligheter på godt og vondt.