Han klikket på meg..

[Anonym bruker]

HI

 

Altså..

JA, jeg hadde blitt kjempesint hvis han absolutt skulle noe akkurat når JEG skulle gjøre noe som jeg hadde planlagt i noen uker..

Men, jeg klarer altså ikke å gi han sympati for han i akkurat denne saken..

Mannen min er slik at han gjerne vil være med å bestemme når det gjelder det meste; også mat i selskapet, pynt osv. Da sa han også selv at han skulle være med å handle inn, velge ut kake osv.

 

Da jeg skrev tidligere at HAN klikket, så må jeg legge til at JEG gjorde det også..Jeg begynte faktisk å gråte! Jada, jeg er dum..

MEN, det er fordi at HAN var den som fikk meg/oss til å ha dette selskapet i det hele tatt. Jeg selv er ikke den som liker å feire meg selv, og ønsket ikke selskap. Han overtalte meg og sa at det kom til å bli koselig, og at familien møtes da osv.

Bestemoren til mannen min hadde bursdag for 3 uker siden, og da tenkte han at vi kunne "feire" litt for henne også, hvis dere skjønner?

Men hovedfeiringen (hvis man kan kalle det) er liksom for meg/min del..

 

Dette overtalte han meg om i siste liten, og derfor har jeg ikke handlet tidligere. Jeg kunne ha dratt alene å handlet ja, men da har jeg ikke fått plass til alt som må kjøpes. I hele dag har jeg vasket huset og ryddet det klart for gjester i morgen. Og det er hans side som kommer, da det blir for langt for min side å komme. Barnet lå og sov akkurat da vi hadde tenkt å dra på butikken, så det ble utsatt for å unngå et sutrete barn gjennom butikken.

Da barnet sto opp, spurte jeg han om vi skulle dra. Da var det ca 45 min til kampen begynte. Jeg spurte han om vi kunne dra på butikken selv om han hadde planlagt noe annet snart, og om han kunne dra litt etter at kampen hadde begynt. Og da ble han sint, kjeftet osv. Jeg ble sint tilbake og alt bare ble teit.

 

Men det som jeg ble så skuffet over, er prinsippet..Han er den som fikk meg til å feire denne dagen, han venter sin (bare hans som kommer) familie til selskap, også farer han opp slik?!

det var da ikke slik at jeg hadde planlagt at jeg skulle sabotere hans fotballkamp akkurat...

 

 

[Anonym bruker]

HI

 

Forresten, babyen vår er 11 mnd, og det er ikke bare bare å vekke henne når hun sover. Kun hvis jeg vil ha en overtrøtt og SUR baby.

[Anonym bruker]

Så la henne ligge for pokker, og dra fra både far og barn og kjøp det du vil ha. Om noen år vil du glede deg over hver eneste femminutt du får uten unger i skjørtene. Eller avlys selskapet.

[Anonym bruker]

dra litt etter at kampen har begynt haha

[Anonym bruker]

Seriøst HI

 

Akk her har mannen din rett, som nesten alle andre også skriver... Du må nok beklage til mannen din for denne.

Det er ikke ofte vi Dibere er på parti med mannen i huset!!!

 

Hvis min mann skulle ordne noe akk under "Frustrert fruer" noe som jeg VIL se hver tirsdag som jeg har sagt ifra om så hadde jeg også blitt forbannet!!!

[Anonym bruker]

Beklager å si det HI. men for det første, så forstår jeg mannen din godt, han har planlagt den fotballkampen i en uke, du kunne tilrettelagt din dag der etter. For det andre, når ungen er 11 månder, er den ingen baby lenger.

[Anonym bruker]

Nei ærlig talt, når HI forklarer det bedre, så forstår jeg henne! Hallo i luken...men det kom jo ikke godt frem i det første innlegget da...og at du mente han kunne dra TIL kampen litt etter den var startet, jeg trodde først du mente han skulle forlate kampen etter den var startet.

 

Hadde du skrevet det første innlegget som det siste, hadde du nok fått mer sympati. Men nå kommer det bare til å fylles på med innlegg som støtter mannen din. Jeg vet ikke, mulig jeg kjente igjen min egen mann her, og at jeg derfor forstår og ser situasjonen som den måtte ha utspilt seg.

 

Gratulerer med dagen, håper den blir fin likevel! Klem!

[Anonym bruker]

Er det sånn at du trenger han til å kjøre deg?

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg har en grei holdning.

 

Liker du ikke måten den andre gjør det på, så gjør det selv. (Tenker til din kjære i denne sammenheng).

 

Er jo bare å dra ut og klager han på noe, så har du jo alt på ditt rene. Er ikke om og gjøre og lage mest mulig bråk av ingenting.

 

Pick your battles. Dette var ikke en kamp verdig og ta. (Verken om du vinner eller taper)

 

Jeg forstår at han klikket, sånt sett. Men da er det så enkelt som og si at da gjør du det på din måte, siden han velger kampen foran handling til selskap. Probem solved.

 

I bunn og grunn spiller det ingen rolle hvem som har rett eller feil. Det var en liten misforståelse eller miskommunikasjon for og kalle det noe. Gjør som du har lyst til selv da, når mannen velger bort bestemmelsesretten sin. Så enkelt er det faktisk. Og da har han heller ingen klagerett.

 

Og dere andre her inne.

Krangler og diskuterer dere om alle små uenigheter i forholdet/ekteskapet?