uff tenk at jeg tenker slik...

[Anonym bruker]

Ja, følelser er følelser, og de kan man i liten grad kontrollere. Du ble redd, og er redd for at gutten uforvarende skal sette lillesøsteren i en vanskelig situasjon igjen. Det gjør deg ikke til en dårlig person. Det viktige er at du vet at du ikke kan legge skylden på ham, og at du må prøve å komme over den følelsen du har nå. Barn merker så mye mer enn vi tror, og dersom han merker uvilje fra deg kan dere få et sjalusiproblem.

 

23.31

[Anonym bruker]

Hun får faktisk støtte, jo.

[Anonym bruker]

Hvordan ville du reagert om det var din unge, han på 5?

 

Leker som ikke passer for mindre søsken, ja... de leker de med på rommet og ikke i rom hvor alle skal oppholde seg......

 

Hvordan tror du de med flere barn klarer slike ting? Jo, de tar forhåndsregler alvorlig.

[Anonym bruker]

takk for støtten:)

 

da skal jeg ikke ta dette opp med han og bare late som alt er ok:) det gikk jo bra....tror aldri han har merket noe uvilje fra meg, men skal være ekstra obs nå siden han kanskje er litt sjalu pga nytt søsken:S er bare litt vanskelig...han visste jo at lego er farlig:( men men...

[Anonym bruker]

ville sikkert reagert likt.

må ikke fortelle meg at man ikke kan bli irritert på ungen sin...ser jo daglig innlegg både her og på andre forum...

[Anonym bruker]

Jeg har også en femåring. De vet mye, men det er ikke alltid de husker det der og da. De er ganske små barn.

[Anonym bruker]

okei, takk for svar:)

[Anonym bruker]

Skjerp dere damer, er det noe vits i å kritisere HI fordi hun skriver at det er STESØNNEN som ga denne biten til søstra? Skjønner ikke hvorfor stemødre må hetses hele tiden jeg, de gjør en jobb som til tider er vanskelig, og så må dere hetse og kjefte.

 

HI, legg det som er farligst bort, det gjør de fleste i din situasjon:)

[Anonym bruker]

00:21:

 

takk for svar til deg også Ja virker som alt er ekstra ille om man er stemoren til barn og ikke mor. Jeg gjør jo alt for han og er som en mor for han..han kaller meg til og med for mamma av og til...han er jo super skjønn altså!

[Anonym bruker]

men man må da skjønne at folk reagerer når hun føler at hun har lyst til å overse guttungen og ikke prate med han? når hun selv ikke hadde oppsyn med barna så kan hun heller ikke klandre noen av dem, ei heller legge ansvar på det største barnet.

 

vi har selv driti oss ut på dette og det funker rett og slett ikke slik. barn generelt kan og skal ikke ha ansvar for å sørge for at mindre søsken er trygge. til det er de for små. tankegangen deres funker ikke slik. det er vi voksne som er ansvarlig for å holde barna våre trygge til enhver tid. skjer det noe når vi selv har vært uoppmerksomme så er det rett og slett vår egen skyld.

 

alle mennesker i verden skjønner du ble redd for datteren din. smålego kan være farlig. men nå er det slik at du oppdaget det i tide. du kunne fint bare sagt til stesønnen din at slike små leger kan vi ikke gi til babyer. og det må du nok repetere ganske mange ganger til før han skjønner det.

husk at det er du, alltid du, som står ansvarlig for barnas trygghet. skjer det noe du kunne ha stoppet før det skjedde når du selv er uoppmerksom så kan du kun klandre deg selv.

 

dessuten som fler her sier.... rydd hjemmet ditt for småting. det er ikke vanskelig i det hele tatt. sørg for at guttens leker befinner seg på rommet hans. la han forstå at småleker må holdes der inne. etter babyen har lagt seg så kan gutten få ta med småleker til stua. smådeler som hører til huset må enten festes skikkelig eller fjernes. lokk settes i stikkontakter, sikkerhetsanretninger på skap, skuffer og stekovn. evnt en grind foran kjøkkeninngangen. det er faktisk ikke verre.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er trist at et så lite barn som en 5-åring allerede har stemor og halvsøsken Da har foreldrene temmelig fort gått hver til sitt etter han startet livet!

 

Først har stakkaren vært med på samlivsbrudd, så ny kjæreste til far så kort tid etter, vips nye søsken som får bo hos pappa hele tiden og han blir uglesett.

 

Jeg er så glad for at mine barn har mamma og pappa sammen! At de ikke har søsken her og der, og ingen mistroiske steforeldre og forholde seg til. HELDIGVIS! Og jeg skal gjøre alt jeg kan for at det skal forbli sånn :=)

 

Og du hi, du behandler han ikke som ditt eget barn. For han er ikke det og den kjærligheten og tilknytningen du har til barnets om du har båret frem vil du aldri ha til et stebarn. Si hva dere vil, men det er sånn biologien fungerer.

[Anonym bruker]

Syns du har fått ufattelig mye tyn her inne, det er det første jeg vil si..

 

Er selv stebarn, har to halvsøsken, men med ganske stor aldersforskjell.. Har ett bedre forhold til stefar enn min ordentlige far, og føler han er like glad i meg som i sine biobarn. Men noe forskjell er det jo, det er jeg realistisk nok til å se :-)

 

Skjønner tankegangen din og tviler ikke på at du er ufattelig glad i gutten, du virker som en oppegående person som absolutt ikke trenger hjelp! Og jeg skjønner også at du ikke kan passe på hvert eneste sekund liksom.

 

Men synes du burde være veldig konsenkvent på at gutten absolutt ikke må gi noen småting til jenta, at du forklarer ham ting på en ordentlig måte gang på gang, og at du inkluderer ham så mye du kan gjennom å la ham hjelpe til med henne og få ham til å føle ett storebroransvar for henne og være en som passer på. Tror han vil vokse fort med oppgaven og jeg kjenner mange 5 åringer som er veldig veslevoksne og som vet masse om hva som er rett og galt :-) Her i huset er det ei tøtte som roper ang den minste ting, nesten så det kan irritere meg en gang iblandt, men heller det enn noe annet ;-)

 

Jeg synes du skal prate med ham om det, og hvis han sier det ikke er ham (noe det antakelig er), så kan du si: "men hvor bra da. For jeg vet jo at du er en så kjempe flink storebror som passer på lillesøstra di. Hun ser jo sånn opp til deg og er så glad i deg slik vi også er, og du må være flink til å passe på henne og lære henne alle de flotte tingene du kan".

 

Jeg ønsker deg lykke til og håper du finner en fin løsning på dette :-) Klem =)

[mammsien]

Nei vet dere hva! Nå me dere gi dere!!!

Go til psykolog fordi hun ble sint og redd i denne situasjonen???

Tror dere ikke psykologer har pasienter med større prøblemer på ventelistene sine å seg av... Herre min!

 

HI - det er helt greit at du ble redd og fikk en angst i deg når lille jenta kunne puttet leken i munnen og i værstefall blitt kvalt. I og med dødsfall et i familien forstår jeg deg godt!

 

Jeg ville snakket med gutten når du føler deg rolig og forklare nøye at det er farlig å gi jenta slike småting. Og evt som nevnt lenger oppe i tråden, sammen med ham ryddet bort de små lekene. Satt de et sted du og faren hans når opp slik at han kan leke med de når det passer atd ere har oppsyn med ham og evt har babyen en annen plass enn der han leker.

 

Jeg kan også fortelle at mannen min og jeg har vært som reserve foreldre for niesene våre på 4 og 6 år frem til vi fikk vårt eget barn.

Av forskjellige grunner kan vi ikke lenger ha jentene slik som vi hadde før vi fikk barn selv.

Jeg har snakket med dem om dette med små leker, godterier og alt annet som kan være farlig for gutten vår...

En dag fikk de hver sin pastill eske i besøk hos bestemoren. De begynte å vifte med dem forran ansiktet på barnet mitt slik at han ville holde dem og undersøke dette selv. Jeg satte meg ned med dem og forklarte nok en gang, rolig og greit at dette var farlig hvis han fikk tak i dem og at de måtte slutte å ha pastillene slik at han fikk tak i dem.

Da vi skulle hjem ville de sitte på i min bil, det var helt i orden for meg. Alt var greit til jeg var kommet hjem til oss og skulle ta gutten vår ut av bilsetet oppe i stuen. Der raser det ut pastiller når jeg løftet ham opp av setet.

Hun på 6 år hadde tømt hele esken med pastiller oppå gutten vår.

Jeg hadde jo kjørt bilen,med setet mot kjøre retningen og det kunne gått riktig ille om han hadde oppdaget pastillene.

 

Jeg ble så forbannet! Fikk skikkelig motvilje mot dem rett og slett!

Det gikk over av seg selv etter en liten stund. Men jeg måtte skygge banen litt før jeg i det hele tatt orket å forklare at det hun gjorde der var veldig farlig og at hvis jeg noen gang oppdaget atd e gjorde slikt igjen. Fikk de ikke være med oss i bilen lenger.

 

Hadde de vært mine egne døtre så hadde jeg blitt akkurat like sint og redd... Og jeg reagerer på samme måten som deg... Må unngå dem litt for å roe meg ned til å ta det opp igjen...

 

Jeg synes du høres ut som en flott stemor!

Håper gutten ikke gjør slikt igjen men forstår at det er farlig.

 

En ting til... Drit i de hysteriske damene som hyler over seg av dette, tenker de seg litt om har de sikkert opplevd noe lignende og blitt sint selv. Samme hvem sitt barn det var som satt deres barn i en farlig situasjon!!

 

 

[Anonym bruker]

Vet du hva. Dette har du skrevet om før. Jeg ser over her at du benekter det men det er bare tull. Det var et par uker siden at du klaget over en liknende episode. Det var samme aldersforskjell på barna, samme måte å formulere seg på, samme tydelig fustrasjon over stesønnen og samme hysteriske paranoia for at den "onde stesønnen" skal skade din lille engel.

 

Ser at du får masse støtte her og jeg må innrømme at jeg synes det er rimelig kvalmt. Det lyser gjennom i begge innleggene dine at du ikke har kjærlighet for denne gutten og at du mistenker han for å være sjalu og ville skade ditt barn.

 

Du er uvillig til å rydde unna små leker og verktøy, også forventer du at gutten på 5 år skal ta ansvar for dine feil?

 

Kjenner det stikker i hjertet når jeg leser det. Måtte mine barn aldri få en slik stemor.

 

Jeg tror ikke du trenger psykologhjelp, eller at du egentlig er mer nervøs for barnet ditt en folk flest. Hadde du vært engstelig for barnet ditt hadde du gjort en innsats i å rydde vekk farlige leker og småting.

Dette tror jeg bunner i et vanskelig forhold til stesønnen din, og dine følelser for han.

 

Det er han som er et uskyldig barn oppi dette, og du som er voksen. Glem ikke det.

 

 

[Anonym bruker]

snudde deg noen sekunder hahhaa....den tror jeg ikke på.

hallo,. er da ikke hans problem, han ville vel være snill å dele....ta deg sammen,. er ikke 5 åringens feil,. han er et barn!!!!!!!!!!!!!!!!!