uff tenk at jeg tenker slik...

[Anonym bruker]

er stemor til en gutt på 5 år og har en datter på 7 mnd.

Her om dagen snudde jeg meg i noen sekunder og plutselig sitter snuppa med en legokloss i hånda på tur inn i munnen...jeg vet at han hadde gitt henne den for legoen lå langt bortenfor henne(var en spes legobit)(og hun kommer seg ingen vei når hun sitter)...jeg ble jo livredd, men spurte bare pent gutten om han visste hvor hun hadde fått tak i den..og da ble han skikkelig rar(som han blir når han har gjort noe galt)og sa "jeg veit ikke no jeg...."...

jeg orka ikke "ta han" for det...men jeg har forklart han mange ganger før at sånne små ting er kjempefarlig for lillesøster og han må være flink å legge det slik at hun ikke når det...

 

Jeg har fått en rar reaksjon etter dette, tenkt om hun kunne fått noe småbiter i seg som jeg ikke så...eller blitt kvalt av den biten om den hadde havnet i munnen(hatt dødsfall før med lite barn i familien så liiiiitt paranoid)....

Nå tenker jeg bare faen ta han...uff føler meg så frekk... orker ikke snakke til han, vil bare unngå han... snufs....for en stemor...

 

Må bare si at jeg behandler han slik jeg behandler mitt eget barn, og han får MYE oppmerksomhet, men kanskje han allikevell er sjalu...sukk, jeg er bare så redd for dattera vår...

[Anonym bruker]

en ting til: burde jeg snakke til han nå i ettertid eller? Jeg tenker hvis jeg ikke gjør det så kanskje han gjør det igjen?:S

[Anonym bruker]

Stakkars gutt sier bare jeg. Tror du har skrevet om han her før. Han høres ut som en helt normal 5 åring, men med en stemor som ikke helt klarer å godta han.

 

Vet du, det er faktisk ditt ansvar å passe på at en liten baby ikke får i seg små ting, det er ikke opp til en 5 åring. Da vi fikk baby så tok datteren min på 4.5 og jeg og gikk gjennom alle lekene hennes. De lekene som kunne være farlige ryddet vi vekk. De ligger nå på et sted som bare jeg kan få tak i. Det hender at jeg tar de frem når babyen sover, men vi passer på at alt blir ryddet bort etterpå. Ikke legg et slikt ansvar på en liten gutt. Jeg synes du skal skamme deg.

[Anonym bruker]

Ville ha tatt dette oppå helsestasjonen, kanskje de har en psykiatrisk sykepleier du kan snakke med?

 

[Anonym bruker]

har ikke skrevet om han før nei.

 

jeg godtar han og har behandlet han som min sønn i 2 år nå. Har gjort absolutt alt for han.

men blir å skremt...men kan jo ikke pakke bort alle lekene hans pga lillesøster,han er i en alder nå hvor han elsker å ta leker ifra hverandre og lappe sammen igjen(biler/figurer osv....)

jeg går aldri fra dattera vår, men det skjedde nå dette...:S

[Anonym bruker]

er lov å få en reaksjon da...har hatt en grusom opplevelse for dattera vår når de mistenkte en dødelig sykdom...og i tillegg at familien har mistet et barn før...

kommer jo ikke til å ignorere han, men føler for det...at jeg bare vil det, men det skjønner jeg jo at ikke går...

[Anonym bruker]

HErregud da kvinnemenneske. Når jeg var lite så mistet jeg en vase i hue på lillesøstra mi som da var 10 mnd. Det var overhodet ikke meninga! Men, sånt kan skje!

 

Du virker merkelig. Overse han? Enig med hu over, du burde snakke med en fagperson om problemene dine.

[Anonym bruker]

kommer jo som sagt ikke til å overse han, men inni meg kjenner jeg at jeg vil....skal eg bare late som om alt er ok da?hva om han gjør det igjen?

[Anonym bruker]

Hvis du ikke kan rydde bort de små lekene så er det faktisk ditt ansvar å passe på ungen din. Du sier det som at du er på hans side. "kan ikke rydde bort lekene hans osv", samtidig som du bebreider han for at han ikke passer godt nok på. Det er du som er ansvarlig voksen her. Da får du passe på hvert sekunda da vet du. Når du nekter å tilrettelegge for et trygt miljø.

[Anonym bruker]

jada, det er mitt ansvar. Men hva med skruer og lignende fra andre huslige ting da?Har en trapp han er besatt på å ta ut slike brikker fra og de kan hun fort få putta i munnen...kan jo ikke gå gjennom hele huset etter smådeler hit og pist:( da ryr jo alt sammen...han rører absolutt alt som kan skruers løst/taes fra hverandre...:S nytter ikke si ifra heller...

Jeg er glad i ungen, hærlighet er ikke det....men jeg kan da få reagere...alle reagere forskjellig....

[Anonym bruker]

Det virker som du har større problemer enn gjennomsnittet med dette, anbefaler tur til legen og henvisning videre til psykolog. Evt direkte til psykolog om dere har råd.

 

Så ser jeg ikke helt problemet med å rydde vekk de aller minste lekene til gutten.

[Anonym bruker]

For en slem stemor du er.

Gutten er 5 år?!

Hadde han vært 15 år...

Han fortjener en bedre stemor enn deg:(

Du er overhysterisk og rar..kanskje du trenger å prate med noen?

[Anonym bruker]

Du må nesten rydde bort ting som babyen kan sette i halsen. Gutten ville jo sikkert være flink å dele med lillesøster! Klart du ikke kan stole på en 5 åring, de skjønner ikke alt, og kan ikke gå rundt å huske på alle regler. Han forstår ikke alvoret i det enda. Spes hvis han ikke bor sammen med denne lillesøsteren hele tiden heller. Sånne ting må han enten holde på med når lillesøster sover, eller sitte ved bordet med det mens lillesøster sitter trygt i vippestol evt høystol eller noe. Det er ditt ansvar, og ikke gutten!!

[Anonym bruker]

Hvis du er så redd for at noe skal skje med babyen, hvorfor kan du ikke gå igjennom hele huset? Hadde anbefalt det i samarbeid med en snekker hvis det er så mye som er galt der.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er sikker på at når dattera di blir rundt 5 år så ville hun være helt lik storebroren sin! Alle 5 åringer er slik skjønner du, det er ikke noe spesielt eller ondskapsfullt med din stesønn.

[Anonym bruker]

jeg skjønner det! jeg er ikke slem altså, jeg har gjort og gjør alt for han! men ble så utrolig skremt av dette! er ikke lov å føle ting heller nå...en ting er tanker, en annen ting er handling...men men...

 

som sagt, kan ikke ta alle leker fra han pga de inneholder småting...han kan finne på å knekke av armen på lekefiguren sin(limt på mange ganger), biler har hjul...skal han ikke få lov å leke med biler heller...sukk...beklager at jeg skreiv dette...

[Anonym bruker]

Ja, det er ille at du tenker slik. Det er ikke noe rart at du får en reaksjon, men det er ikke bra at tankene dine går i de retninger som de gjør. Men det vet du tydeligvis, og følelser er vanskelige å styre. Men i ditt tilfelle må du bare. Han er et lite barn, du kan overhodet ikke legge ansvaret for det som kunne ha skjedd over på ham. Og dersom du selv vet at du reagerer sterkt pga andre opplevelser, er kanskje ikke psykolog en dårlig ide. Ikke fordi du er slem eller fæl, men for å forebygge at du skal fortsette å ha slike følelser, eller komme igjen siden. Du er en av omsorgspersonene i livet hans, han må ikke merke at du har ne imot ham.

 

Jeg tror ikke du er et dårlig menneske.

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å ikke skrive om sånt her. Det er naturlig med en litt overbeskyttende reaksjon når man får eget barn og det er stebarn og ikke eget, men her inne blir man dømt til døden som en forferdelig person med en gang.

 

Pust ut og slapp av. Angstfølelsene vil roe seg med tiden og du vil føle mer glede over stesønnen din igjen når den første tiden roer seg Bare husk å behandle han som din egen sønn, selv når de ambivalente følelsene raser.

 

Stor klem.

[Anonym bruker]

23.28:

 

det kan godt hende!nei jeg tror heller ikke det er noe spesielt ondskapsfullt med han, men er redd han skal gjøre det igjen..kanskje jeg ikke skjønner meg på 5 åringers tankegang..

[Anonym bruker]

Håper du går litt i deg selv for akkurat nå fremstår du faktisk som den onde stemoren ja. Du kan ikke legge noe som helst slags ansvar på en 5 åring. Du er så selvmotsigende. På en side er du overhysteisk nervøs, på den andre siden så klarer du ikke å rydde vekk alt av småting som babyen kan sette i halsen. Det har vi klart, og jeg har også en 5 åring og stort hus med høvelbenk og alt mulig. Hvis det er såå vanskelig for deg og rydde bort alt dette så får du putte babyen din i en lekegrin eller faktisk passe på den selv. Ta den med når du skal på do osv. Lær deg førstehjelp også, hvis du ikke kan det.

 

Problemet ligger jo uten tvil hos deg så håper du får hjelp så den stakkars STEsønnen din (virker som det e viktig for deg å få med at det ikke er din sønn) slipper å måtte ta ansvar for at stemor er et rotehode.

[Anonym bruker]

23:36:

 

"Problemet ligger jo uten tvil hos deg så håper du får hjelp så den stakkars STEsønnen din (virker som det e viktig for deg å få med at det ikke er din sønn)"

 

hvor får du det ifra?har vell skrevet EN gang at han ikke er min...men regner med du hadde skrevet noe helt annet om det var _min_ !vell vell du om det:(

 

 

du virker veldig usaklig...rotehodet?sukk....

[Anonym bruker]

23:32:

 

Takk for klemmen og for at det faktisk er NOEN som svarer saklig og ikke "tar meg" siden jeg er en STEMOR!

Jeg har behandlet han som min egen sønn hele tiden...han får MASSE kjærlighet, ros og alt ellers han trenger.

[Anonym bruker]

Du kunne jo bare latt være å omtale han som stesønn eller? Du får faktisk ikke støtte av noen her så håper du lærer noe av det. Rotehode, ja, hvis du har skruer og småting liggende rundt i huset så babyen din kan få tak i det er det vel det du er.

[Anonym bruker]

23: 31:

 

Takk

 

Jeg har jo ikke _vist_ han enda at jeg ble redd og ikke har lyst å snakke med han...oppfører meg som normalt, men følelser er følelser.. er glad i han altså...;(

.

[Anonym bruker]

23:49:

 

hva skal jeg kalle han da?det er jo ikke min egen sønn...hadde vell blitt feil det også om jeg latet som det var min egen...

 

har ikke skruer og småting liggende, MEN hvem har ikke ting man kan skru løs slike ting fra?!?

du må ha et rart hjem isåfall:(