Stønnet og bar du deg under fødselen?

[Anonym bruker]

Med nr 1 kom det ikke en eneste lyd eller glose, og jeg er ganske "stygg" i kjeften til vanlig. Følte jeg på en måte gikk inn i meg selv. Kom vel noen presselyder mens jeg pressa, stønn liskom men ikke noe mer.

 

Nå venter jeg nr 2 men vet med meg selv at hvis denne fødselen skjer mye fortere så kan det jo være dte blir litt skriking hehe. Man vet jo aldri. Første varte 11 timer og føler at de det går fortere på har større smerter

[Lille-Pernille]

Nei, jeg verken skrek eller bar meg.

Hadde en veldig rask fødsel, men tror allikevel jeg klarte å si "jeg må bæsje" minst hundre ganger....

 

Jada.... Blir flau den dag i dag!

[Anonym bruker]

Ikke en lyd da jeg presset. Syntes det bare var deilig. Skviset henne ut mellom 1 og 2. rie fordi jeg var drittlei. POPP, sa det;)

 

Under åpningsriene derimot....

 

Jeg ble satt i gang før tiden, og jeg var på langt nær moden for fødsel.

Hadde eeeeeen laaaaaaang riiiieeeeee som varte i 6 timer, og fikk aldri pause for å hente meg inn.

Det er uten tvil det jævligste jeg har vært igjennom.

 

Hadde planer om selvmord, men kom meg ikke ut av senga, og hadde ikke sjans til å nå vinduet..

 

Alt jeg hadde var stemmen..og den brukte jeg til både banneord, brøling og bønn.

[Anonym bruker]

Jeg lå med inntense,ueffektive maserier i 18timer...og når jeg da bare hadde 4cm åpning kom JM inn og lurte på om det var like før det kom baby! For hun (og de på naborommet) hørte meg godt! (skal nevnes at jeg hørte dem godt på naborommet også...hun fikk baby noen timer før meg). Så stønnet godt da ja,og hadde panikkanfall,for hadde 0 kontroll over kroppen min! Var noe av det jævligste jeg har opplevd!!!

Men så kom epiduralen,og alt var greit frem til babyen skulle ut. Ble litt stønning og banning da,men brølte aldri da,om ikke annet

[Anonym bruker]

Og jeg skulle ligge på siden og puste meg gjennom riene.

 

Virkeligheten endte i at jeg hylte i ett sett fra første skikkelig vonde ri og til ungen var ute.

Det inkluderte å vekke halve barsel og få ei "kasta ut" fra fødestua for tidligt.

 

Man kan forestille seg en fødsel, men at den blir som det i virkeligheten er det minimale sjanser for.

[Anonym bruker]

Stønnet og bar meg i timesvis med nr 1 tror jeg. Med nr 2 var det ikke på samme måte, de siste 20 minutten hylte jeg ved hver ri og passet på å fortelle jordmor at det egentlig ikke var så ille, men at det føltes riktig å hyle :-).

[Anonym bruker]

Jeg klynket mellom pressriene.

[k@roline]

Jeg sa følgende:

 

Hvorfor i helvete knullet du på meg en unge

 

 

det var nr 1 nå har jeg tre, ble snytt for ett knull da jeg har tvillinger :-)

 

Og en X

 

Men jeg lever :-P

[Anonym bruker]

Jeg husker ikke mye, men har blitt fortalt i ettertid at jeg skrek, for så å begynne å grine og si "Neei, jeg vil ikke være en sånn som skriker så de hører meg fra gangen!!"

 

Har en venninne som under sin fødsel lå å hørte på en annen kvinne som skrek, og hun synes dette var så irriterende, klarte ikke fokusere skikkelig. Så jeg var livredd for å skrike og forstyrre de andre, hehe.

 

Og så ropte jeg "Hva i heeelvete gjorde du nå?!!" til jordmor når hun dyttet babyens hode opp igjen etter en ri.

For så å rope "Jeg banner faen meg så mye jeg vil akkurat nå!" til min mor.

[Anonym bruker]

Det kom mye lyd ut av meg, men ikke høy lyd. Skravlet og laget lyder hele tiden, bare for å få tankene til å gå litt tror jeg. Skulle jeg føde igjen nå tror jeg at jeg hadde tatt med meg en sangbok, slik at jeg kunne synge meg gjennomfødselen (og gi alle de andre i rommet hørselsvern)

[Anonym bruker]

Sånn jeg husker det så hylte jeg og bar meg noe enormt stort sett konstant, men jeg spurte mannen min bare "på gøy" og han svarer:

 

- det var mer ynking og sutring og banning vil jeg si...