Stønnet og bar du deg under fødselen?

[Anonym bruker]

Jeg får inntrykk av at de fleste skriker, stønner og bærer seg under en fødsel. Jeg har aldri født før, men kan ikke forestille meg selv ligge der og hyle ut liksom.

Jeg tror nok jeg selv kommer til å bite tenna sammen, og svarte og banne inn i meg. (Som er det jeg pleier å gjøre om jeg opplever smerte)

 

Hva gjorde du under din fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg brølte. Hadde ikke stemme på 3 dager etterpå.

[Anonym bruker]

Det kom nok lyd, selv om jeg regner meg som deg. Ingen infernalsk skriking, men ojing, stønning og auuuuuuuu-ing.

[Anonym bruker]

Jeg var faktisk så stille at mannen min ble helt skuffa, han håpet å få høre noen saftige gloser men de uteble.

Jeg hadde vel sagt "au" en eneste gang.

[k@roline]

http://www.unassistedchildbirth.com/sensual/orgasmic.html

 

[Anonym bruker]

Jeg gjorde ikke det, men jeg hadde et aldri så lite panikkanfall. Det var med nummer to, og kom fullstendig uventet på meg.

[Anonym bruker]

Jeg tipper at jeg skremte vettet av de som lå i de nærliggende fødestuene )

 

Trodde vel at jeg ville være en person som ikke skrek høyt, jeg gjør sjeldent det ellers hvis jeg får vondt. Holder det innimeg og banner og svært for fullt u hodet uten å åpne kjeften.

 

Men under fødselen ble det helt annerledes. Syntes det "hjalp" å hyle ut smertene.

[Anonym bruker]

Kom igjen, k@aroline. Ta deg en runde.

[Anonym bruker]

Jeg skrek så at jeg trodde hele Romeriket hørte meg (fødte på A-hus). Det gjorde de selvfølgelig ikke, for lystgassmaska mutet jo det hele svært så effektivt ;-)

 

Tro meg, jeg har litt erfaring med å føle smerte (har et stygt arr etter brannsår), og de smertene jeg hadde under fødsel tar kaka! Det er ikke noe jeg tror man egentlig kan styre så mye selv, og hva gjør det vel om man skriker? For meg var det en stoooor ventil som gjorde at jeg taklet det ganske greit. Hadde ikke noe behov for epidural. f.eks. Jeg var så full av endorfiner at da hodet stod i åpeningen og legen sa "dette kan sprenge litt" (barnet ble tatt ut med vakuum fordi han truet med å være stjernekikker), så kjente jeg ingenting.

 

Mitt største tips til deg: Ikke ha en plan! Da blir man som oftest skuffet ;-) Du får se episodene av Jordmødrene som går nå (ligger på nrk sine nettsider). Der er det en jordmor som har hatt fine fødser tidligere som velger hjemmefødsel. Der snakker hun om nettopp dette med å "hyle og bære seg". Hun hadde ikke gjordt det i de to første, men denne siste var så ille at hun ikke klarte å gjøre annet. Det forteller meg at alle fødsler er forskjellige.

[Anonym bruker]

Nei, jeg var nok faktisk litt stille.. utenom da jeg måtte presse ut ungen uten pressrier.. ropte vel endel da jeg revna no jævlig da..

[Anonym bruker]

Ja! Jeg ropte, hylte, gnålte og stønnet og synes fremdeles det er flaut å tenke på. Herregud. Og nå skal jeg føde igjen om noen mnd. Stakkars ansatte på Ahus!!

[Anonym bruker]

var ganske stille alle tre gangene jeg da utenom da jeg skulle presse, da ble det litt småbrøling ja..hehe

[Anonym bruker]

Jeg stønnet og sutret og gråt, men jeg tror ikke jeg brølte. På et tidspunkt ba jeg jordmor om å dytte ungen helt inn igjen, for jeg orket ikke føde den;)

[Anonym bruker]

Skrek så jeg mistet stemmen inni i lystgassmasken. Brølte og gråt. Jædda!

[Anonym bruker]

Jeg er også en lavmælt person til vanlig, men under fødselen lå jeg og brøøølte inn i lystgassmaska. Var hes etterpå, slik noen blir etter at de har ropt mye på fotballkamp.

[Anonym bruker]

Jeg husker knapt noe av de 2-3 timene med pressing, var alt for utslitt til å rope og bære meg, men det kom nok en del trykke-lyder i maska ja. Under åpningsfasen fokuserte jeg fullt på pustingen under riene, og i mellom riene snakket jeg med mannen/jordmoren, eller bare hvilte. På video fra rett etter fødsel er det mest bare ynking og klaging. Kan fortelle at hemorridene gjorde 10 ganger vondere enn hele fødselen, så jeg var bare jævlig forbanna fordi ingen hjalp meg med de smertene i timene etter fødsel.

[Anonym bruker]

Ingen skrik eller brøl her gitt, kom noen gloser ble jeg fortalt, eneste jeg virkerlig husker selv er en kommentar fra meg "Må det være så fordømt vondt, så kan han bli der inne!", men han kom da ut til slutt Ellers rev jeg sunn t-kjorta til mannen da hodet satt fast i åpningen mellom to rier. Han var glad jeg ikke holdt han i hånda eller håret på det tidspungtet

[Anonym bruker]

Tja, jeg er ganske stille og kontrollert til vanlig, banner og skriker aldri... Men styrtfødsel på to timer fra første rie ble det en del smerteskrik. Ingen ord, kjefting eller banning, bare skriking/uling når ekstremt intense rier uten pause til slutt gjorde at jeg mistet kontroll over kroppen:-)

[Anonym bruker]

Førstemann: ingen lyd

Andremann: litt presselyd i lystgassmasken, men ingen rundt hadde hørt det.

 

Du bør heller bruke pusten til å trykke, enn å puste den ut i et brøl. Men det er mye man gjør/synes er greit under en fødsel, som man ikke ville trodd på forhånd. Man blir litt merkelig i en sånn situasjon

[Anonym bruker]

 

Nei, jeg bare ynker meg mest inni meg selv.

 

[Anonym bruker]

Jepp, og mye verre enn første gang. Ingen smertelindring, og det var helt umulig og holde inne primalbrølene. Jordmora kallte utbruddene mine for "godskriking" haha! Hun sa det tydet på at jeg jobbet. Første gangen fikk jeg ikke lov til å stønne høyt engang, hadde en forferdelig masete jordmor på akkurat det. Føltes helt feil og holde det inne. Andre gangen fikk jeg lov til å kauke så mye jeg ville. Yey!! Det hjalp meg faktisk gjennom smertene. Men der er sikkert forskjell på roping også, og dersom jm ser at det tapper en for krefter, så ber hun nok deg ti stille.

[Anonym bruker]

Selv pustet og peste jeg nok en del, men var aldri hyling og skriking nei. Var så "heldig" å få ligge ved siden av fødestuene når jeg ble satt i gang så fikk høre flere urskrik som gjorde at hårene på armene reiste seg...i ren skrekk, hehe.

 

[Anonym bruker]

Under pressriene kom det kraftbrøl etter hvert press ja, med begge barna. Fikk ikke beskjed om å holde kjeft og bruke kreftene på pressing, som mange andre får. Men det var nok fordi jeg skrek etter hvert press, og brukte kreftene på å presse

 

Det er deilig å brøle, det hjelper på smertene

[Anonym bruker]

Jeg pustet veldig høyt! Jeg var så konsentrert om å puste inn og ut at det ble unaturlig høyt. Men jeg hylte ikke noe.

[Anonym bruker]

Førstemann: Ikke en lyd...fødsel på 28 timer.

 

Andremann: Ropte AUUU som en gal !...fødsel på 2 1/2 t..