Begynner å bli lei..

[Anonym bruker]

Nei 11:14, det er jammen ikke rart skilsmissestatistikken er høy når det finnes så mange døgenikter av noen mannfolk som ikke gidder å bidra og bare later seg!

Deprimert meg i rævva.

Tror jeg bare skal drite i jobben, mannen min og unga mine jeg også, og bare gå hjemme og drive dank. Er sikkert litt deprimert jeg også.

[Anonym bruker]

Hvis han ikke skaffer seg jobb, skulle det bare mangle at han gjorde ALT husarbeidet, samt leverer og henter i barnehagen. Dessuten hadde jeg krevd at han var våken når barnet er hjemme.

 

Du må jo stå for de truslene du sier også. Jeg hadde kasta han ut eller flyttet. En sånn slask hadde ikke jeg orket å leve med.

[Anonym bruker]

Det der krever en skikkelig prat. Jeg hadde overhode ikke funnet meg i det.

 

Skal han være hjemmeværende, så får han ta seg av henting/levering i barnehage, vaske og rydde huset, samt stille med middag når du kommer hjem fra jobb.

 

Dersom han begynner å jobbe igjen, så får dere dele på det.

[Anonym bruker]

Jeg for min del tror ikke mannen til Hi er deprimert. Tror bare at han er blitt lat og umotivert siden han mistet jobben sin. Det er vanskelig å komme seg på den rette stien igjen når man har gått uten jobb så lenge og blitt veldig umotivert.

[Anonym bruker]

HI skriver at han ikke var sånn før han mistet jobben, derfor vil jeg tro han er deprimert eller noe. MEN, når man er faminilefar (eller mor for den saks skyld) så har man ikke lov til å pakke seg inn i deprisjon, man har ett ansvar for sine barn og den man bor sammen med. Du har gitt han tid, du har sagt hva du mener, du har diskuter, og sikkert grått og vært sint, men ingenting hjelper. Da må du ta ansvar for deg og ditt barn og muligens gi han ett spark bak.

 

Har du mulighet for å flytte for en lengre periode?

Si til han at du og barnet kommer tilbake når han har kommet seg på bena igjen, skaffet seg hjelp, fått seg jobb og begynt å fungere. Ett barna har ikke godt av å vokse opp med ett sånt forbilde av en far. En far som gir opp livet og lever på sofaen.

 

Man er jo sammen i gode og onde dager, og man skal ikke ta lett på å gå fra sin kjære, og jeg hadde iallefall ikke sluttet å elske min kjære over natta. Ett sted i den mannen som ligger på din sofa befinner din kjære seg, men han trenger hjelp til å komme frem -han trenger å bli pushet, få en reality -sjekk.

[Anonym bruker]

Hi, elsker du mannen din, som du sier at du gjør, så gir du han et ultimatum. Enten tar han seg sammen og gjør noe, eller så kan han dra. Han har det ikke godt av å sitte hjemme og deppa. Han er sikkert blitt veldig umotivert og har det vanskelig med å komme seg ovenpå igjen. Hvis du elsker han, så skal du ikke godta at han er sånn. Gjør noe med det. Han komme til å takke deg når han har kommet seg ovenpå igjen og fått seg en jobb.

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke så dum at jeg lar han holde på lengre. Jeg og sønnen min reiser i helga til noe slekt, og blir der. Helt til han får ut fingeren og finner seg jobb.. Gjør han ikke det, er "løpet" kjørt.

[Anonym bruker]

*LIKER* 11:38 :-)