Begynner å bli lei..

[Anonym bruker]

Samboeren min slutta i jobb før sommeren, og etter det har det blitt idiotisk å være sammen med han. Han ligger å sover om dagen, og er våken om natta.. Han går glipp av oppveksten til sønnen vår omtrent jo..

Da han er våken, sitter han på sofan, enten pc eller tv.. jeg aksepterer det ikke, men hva hjelper vel det? Han er "voksen" og jeg styrer han ikke.. Jeg jobber hverdag, og leverer i barnehagen. Jobber før å holde alt i orden, mat, husleie ++.. Men han lever på nav.. Han sier han skal finne seg noe jobb, men dette har han sagt i 5 mnd! Jeg har sagt det til han flere ganger att han skal ta fatt i det og prøve å komme seg ut i arbeid. men han bryr seg ikke..

 

Han måtte bli med i kurs på nav, men han gidder ikke.. Så da mister han penga slik.. og jeg må sitte igjen og jobbe før at vi skal klare oss..

føles ut som han gir faen...

Blir så frustrert..

[Anonym bruker]

...

[Anonym bruker]

Flere som har vært sammen med slike menn?!

Han var ikke sånn før..

[Anonym bruker]

Han gjør dette fordi du LAR han gjøre det..

 

Gi han beskjed.. Enten... eller...

 

Eller fortsatt å lev slik.

[Anonym bruker]

Jeg lar ikke han holde på slik, tru meg.

Jeg har prata mye med han om det, vi har hatt store krangler om det. Og jeg og barnet vårt har reist bort noen dager, og sagt vi ikke kommer tilbake.. Da fikk han opp øya en liten periode men det varte ikke så lenge..

 

[Anonym bruker]

Han høres deprimert ut. Send ham til fastlegen og få familieterapi. Aldri i verden om jeg hadde giddet å være med en sånn mann i lengden, men litt kan du jo prøve å hjelpe ham? Lett å bli tafatt og deprimert uten jobb, men at han ikke gidder å gå på kurs og forventer å leve på deg er jo helt ute!!

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å sendt han til fastlegen, han sier han skal reise imorgen, men nei.. det skjer ikke uansett hva jeg sier til han!!

 

Ja, han fikk tilbud om kurs som varte 5 dager i 5 uker, men det gadd han ikke.. Så da mister han pengene..

Han sier at han skal finne seg jobb, men det skjer ikke.. Han sier han vil være med å hjelpe å betale men heller så går pengene i tog og bussreise og røyk..

 

Gir opp snart.

[Anonym bruker]

Da får du la være å kjøpe mat til han så får han kanskje fingere ut.

[Anonym bruker]

Så da kommer du med tomme trusler når du sier du skal reise og ikke komme tilbake men kommer tilbake likevel.

 

Ikke kom med ting du ikke kan holde.

[Anonym bruker]

Tomme trussler? Vi var borte flere dager, men han sa han SKULLE bli bedre, Jeg ga han en ny sjanse!

 

 

[Anonym bruker]

Nja..Min jobber kanskje 8 ganger i mnd og det er 4 timer hver gang på kveldstid.

HAr mast og mast om at han må prøve å finne seg en jobb...men han finner aldri noe som passer..han sitter opp halve natta og sover til 11-12..jeg er oppe med barnet vårt i 6 tida hver dag mens han sover. Han spør aldri om jeg har lyst å sove utpå ltt og jeg har sluttet å spørre.Før når jeg spurte han, sto han som regel opp, men da var han gretten resten av dagen.Som sagt så står jeg opp i 6 tida, ungen vår er hjemme hele dagen. Jeg er hjemme fram til kl 14, da drar jeg på jobb og pappan "overtar" pass av barnet. Jeg er ikke hjemme før rundt midnatt, tar meg en dusj, sover aldri hele natten siden barnet våkner som regel 3-4 ganger etter jeg har lagt meg, før vi står opp kl 06. Jeg er dødssliten, men samboer ser det ikke. Han ser bare sine egne behov.

Sikker på at jeg hadde hatt det bedre som alenemor, da slipper jeg ihvertfall å gå å irritere meg over en lat samboer.

Hvis noen har noen råd å komme med til hi, så tar jeg i mot dem jeg også

[Anonym bruker]

Ser ut som vi er i samme "bås"...

Bare at mannen din er med litt når det gjelder barnet.

Det er så irriterende når man er sliten og trenger litt mer søvn enn "vanlig".

 

[Anonym bruker]

Men, vi må ha mat her i huset.. Jeg kjøper mat, men ikke slik at han kan leve uten å "bidra" med noe her. Sønnen vår skal ihvertfall ha mat, og da blir det ikke så enkelt å ikke "la være å kjøpe mat til han" Siden han gjerne tar maten som jeg kjøper til sønnen vår.

[Anonym bruker]

Greier liksom ikke synes synd i dere, for dere har faktisk et valg om å gå

[Anonym bruker]

jo, man har alltids et valg å gå, men når man elsker noen og har barn sammen så er det ikke bestandig like lett. Man håper jo på at ting blir bedre. Og sånn for min del så blir det i tillegg veldig vanskelig å kombinere alenemamma rollen og jobben da jeg jobber bare kvelder (15-23) Jeg har ingen andre som kan hjelpe meg heller. Da sier dere sikkert "finn en annen jobb"..men det er ikke bare bare da vet dere.

Jeg har vært inne på tanken flere ganger, men jeg klarer ikke gå. Jeg elsker han for høyt.

 

Ikke hi, men hun andre du ikke klarer å syns synd på

[Anonym bruker]

Skriver ikke her før at noen skal "se synd i meg".. Skriver her før å få noen råd.. også fordi det er vondt å se han at ikke orker.. med tanke på sønnen vår.

Så nei, greit du ikke greier det, men var ikke planen heller. :-)

 

HI.

[Anonym bruker]

Du sier du ikke godtar men harn bor jo på deg sant?

En familiefar kan ikke velge å ikke gå på kurs og derfor leve uten penger bare fordi han ikke har lyst.

Sett krav, kan han ikke betale sin del så får han heller ikke bo der.

Så lenge han ikke har jobb så får han ta mesteparten av husarbeide og ta seg av barnet deres.

 

Bare det at an valgte å slutte en jobb uten å ha noe annet å gå til, og han ikke kommer seg til legen.

 

Jeg var gjennom det samme med min ex mann bare han ikke hadde opparbeidet seg rett på dagpenger, han mente han søkte jobber men han gjorde faktisk ikke det så jeg satt meg ned å skrev en søknad han fikk jobben men etter en stud fikk han sparken, da viste det seg at han gikk hjemme fra for å gå på jobb men gikk til en kamerat i stede flere ganger.

Jeg tok tak i det igjen ga beskjed gå til legen hvis du er deprimert å få hjelp, skaff deg en ny jobb.

Men igjen var det jeg som skrev søknaden, han fikk jobben gikk bra i en preiode før han ga faan igjen, og ble sparket. Denne gangen med rett på penger fra nav da ville han ihvertfall ikke søke han fikk jo penger han. Grrrr

Og i tilegg tok jeg meg av en baby en 1 åring og huset.

 

Han trodde faktisk jeg aldri skulle gjennomføre og kaste han ut, så feil fikk han

Det er to år siden og han har ikke jobbet en dag siden han dro

 

 

[Anonym bruker]

Gjør det slutt, og så kan dere vurdere å komme tilbake når mennene deres har skaffet seg et ordentlig liv, ikke når de lover å skjerpe seg. Comprende?

[Anonym bruker]

Tror du virkelig det er så enkelt? 20,41?

er du i et forhold og har dere barn sammen?

Hadde det virkelig vært så enkelt for deg å kasta ut mannen, så lurer jeg virkelig på hvor høyt du elsker han

[Anonym bruker]

Hvordan kan du elske en mann som gir faen i deg og som ikke respekterer deg? DET skjønner jeg ikke, mine følelser hadde nok dødd fort som F hvis gubben min gjorde noe så sløvt. Ærlig TALT, hvor dørmatte skal man finne seg i å være?

 

Men som sagt, jeg greier ikke synes synd i dere.

[Anonym bruker]

Og som sagt! Planen er ikke å få folk til å synes synd på/i meg heller.

 

HI.

[Anonym bruker]

Meningen er ikke å få deg eller noen andre å se synd i/på oss..

du har vel vært i samme situasjon selv, skjønner jeg?

 

HI.

[Anonym bruker]

TULL! Jeg er 35 år, er samboer og har fire barn. Hadde mannen min oppført seg som en idiot, og jeg hadde forsøkt "alt" som var i min makt for å få ham til å skjønne at dette gadd jeg ikke mer, og til og med flyttet med ungene i flere dager, som du sier at du har gjort, så kan jeg banne på at jeg hadde flytta for godt. Det nytter jo ikke å elske mannen i hjel heller.

 

Han er ikke i stand til å ta vare på noen av dere, og kanskje han til slutt får øynene opp, når han ser at du mener alvor. I min verden ville ikke 2-3 dager hos mamma, ha hjulpet, for å si det sånn.

 

Men værsågod, gjør hva du vil . Det er ditt liv ovs. Men drit i å spørre om råd hvis du ikke vil ha svar, for det er det eneste rådet jeg har til deg.

 

 

20:41

[Anonym bruker]

Er det noe rart skilsmissestatistikken er skyhøy?

 

Han har vært sånn i noen mnd og kanskje er lat, men også litt deprimert sikkert.

Men her inne er det sort/hvitt som gjelder! Sleng ham ut! Hvordan kan du elske en sånn mann!?

 

Er det bedre for ungen å skille seg eller prøve å hjelpe mannen gjennom en tung periode og etterhvert ¨så får han seg sikkert en jobb også. Men la det gå mer enn noen mnd før dere kaster stakkarn ut, herregud

[Anonym bruker]

Hvorfor er liksom alle menn deprimerte når de ikke gidder å gjøre noe? Nei, dette er nok god gammeldags latskap.

 

Det H.I gjør er motsatt av å hjelpe mannen. Hun graver han dypere enn han graver seg selv. Hun smører jo latskapen hans fordi hun ikke tror hun har noe valg. Typisk kvinner å skulle ta seg av mannen fordi han er "deprimert". En må stille krav til slike folk, eneste måten å få de ut av latskapen på.

 

Jeg forstår heller ikke hvorfor H.I unnskylder seg med at hun elsker han så høyt. Altså, hun blir jo ikke elsket tilbake.