Bare jeg som er helt utslitt???

[Anonym bruker]

Vi har 3 barn og overgangen fra 2 til 3 gikk kjempefint!

Her var jentene 4,5 og 5,5 da lilleknott kom til verden.

 

Nå er han 2,5 år og vi har hatt perioder der 3 barn har vært kjempeslitsomt og perioder der det har vært null problem:)

Da han var helt liten så var han med på aktiviteter og ting som jentene skulle på. Husker han ble så vandt til å bli tatt inn og ut av il og vogn når jeg skulle hente og levere jentene på skolen/ barnehage at han bare sov videre uansett hva som skjedde rundt han:)

 

Da han ble litt større og fikk sine rutiner i forhold til mat og soving, hadde vi en periode der jeg oftere måtte spørre besteforeldre og andre rundt oss om hjelp til kjøring til og fra aktiviteter da ting ofte skjedde i leggetiden hans... Denne perioden var jo litt mer styrete og jeg begynte jo også da å jobbe igjen..

 

Nå som han er så stor så legger han seg jo ikke sååå tidlig mer og han er også så stor at det ikke gjør noe å dytte litt på leggetid etc. Han sover heller ikke på dagen mer og dermed er det også lettere å ha han med på ting uten å hele tiden måtte ta hensyn til slike ting:)

 

Jeg er nok også av de som faktisk får energi av barna;)

Men jeg har jo også dager der jeg føler at jeg ikke strekker godt nok til i forhold til tid til alle 3..

Jeg syns nok den største utfordringen med 3 barn er logistikken:)

Men da er det planlegging som gjelder!

Her bruker jeg en slik aktivitetskalender som jeg skriver inn ting barna og vi voksne skal etter hvert som ting dukker opp. Alle har hver sin kolonne på hver dag så da er det oversiktlig og greit å se om det er noe som kræsjer:)

 

Etter å ha blitt 3-barnsmamma så har jeg også lempet litt på krava om hele tiden strøkent og perfekt hus;)

Jeg har også blitt flinkere til å be om hjelp de dagene jeg ser at kabalen faktisk ikke går opp! Det er kjempeviktig!

Vi har også en liten hund i familien som skal luftes hver dag, jeg jobber 50%, går på skole, har en mann som jobber 100% og skift så han jobber form ene uken og ettermidag den andre uken. Også han går på skole for tiden som han skal gå på i 3 år og er da vekk 3 dager i mnd i den forbindelse.

Så med dette som utganspunkt så ser jeg jo at jeg av og til må spørre om hjelp, men det er faktisk ikke ofte jeg ikke klarer å lirke det til:)

Så det å ha fler barn enn 1 går faktisk helt fint!

[Anonym bruker]

Jeg kunne skrevet nøyaktig det samme som 11.04!

 

Har også to barn, og er til tider helt utslitt selv, mener helt serist at jeg er til dels utbrent. Har tatt konsekvensen av dette og jobber noe redusert, dette gjør at jeg klarer med bedre nå. Har mer tid til å ta meg av hjemmet og barna, og litt til meg selv også. Anbefales virkelig, om man har muligheten til å gjøre det.

 

Jeg husker jeg var veldig sliten med første barnet jeg også. Men han var en ganske krevende baby, og med første er jo alt nytt og man bekymrer seg mer.

 

Med andre er man vel også sliten, men jeg opplevde babytiden mye lettere da. Men to barn krever jo sitt, uansett, men det jeg ser nå, er at når minste har blitt litt større, så blir ting litt lettere. De leker sammen, og minste forstår mer og mer.

 

Begynner å vurdere om vi skal ha en til, og det er jo egenlig helt uforståelig. Fornuften sier stopp, men så er det noe som sier noe annet...har ikke bestemt oss ennå vel å merke!

 

At du som trebarnsmor er sliten, er nok heeelt vanlig, for meg er du en supermor uansett!

[Anonym bruker]

Men hvorfor vurdere tre når man allerede er utslitt av to??