jeg er helt ødelagt nå :(

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå og hvordan jeg skal komme meg videre..

Skrev et innlegg for en tid tilbake at jeg hadde blitt gravid på Cerazette og at mitt forhold til samboer var så fucked at det ville ikke overleve et barn til (har 2 fra før)

Vi holdt på å flytte fra hverandre, men har klart å holde sammen, hovedsaklig for barnas skyld.

Det var mye følelser i spinn når jeg var gravid og gråt nesten daglig. Visste at abort ville være beste løsning, men det gikk så i mot det mitt hjerte ville at jeg ikke har ord...

Samboer så hvor tungt dette var for meg og sa faktisk at om det var så vondt så beholder vi seøv om jeg visste han ikke mente det..

dagen kom hvor vi skulle på sykehuset, en del av meg håpet han ville si..jenta mi jeg vet dette er så tungt for deg, tenk igjennom avgjørelsen en gang til..men det han sa var..ja ja valget er tatt nå må vi gjennomføre det.Som om han var redd for at jeg skulle skifte mening..

 

På veg til sykehuset presterer han å si" ja er du spent"..hva faen??????..begynte bare å hylskrike til han og grine..

 

Det endte at jeg tok mifegyn..Husker jeg ønsket eg hadde tatt pilla i tyggisen og latet som jeg tok den..jeg gråt hele vegen fra sykehus og hjem, jeg nektet å gå ut av bilen når vi var fremme...gråt og følte meg jævelig, da smelte sambo døra i trynet på meg..... De påfølgende dagene var jævelige..dagen før sykehus besøket hørte jeg hjertelyden til den lille...

Nå kom dagen hvor jeg skulle sette abortpillene selv...

begynte med murringer og utviklet seg til "rier"...Først begynte jeg å blø og det kom blodklumper..Så tok smertene seg opp...kjente plutselig et knepp og da skjønte jeg at vannet hadde gått..Kort tid etterpå så kom babyen..babyen min som jeg hadde drept, og gjort alt for å fortsatt ha hatt i magen

Den var større enn forventet. hadde armer, ben, tær armer, nese og øyne.

Jeg lå på badet i blodpøl og bare skrek og ønsket å dø!!! når sambo ikom, klappet han meg på hode og sa jeg ikke var den første eller siste om å oppleve det..vi kunne prøve igjen om et år!! HVA FAEN???? Hva faen er forskjellen om vi får unge nå elle rom et år??? Om jeg trodde 3 barnet ville få forholdet til å briste tok jeg feil..Jeg har blitt presset til å gjøre noe som gikk i mot alt det jeg tror på samt at jeg har blitt behandlet som dritt etterpå.. Jeg hater virkelig min samboer nå..FY FAEN!!!

[Anonym bruker]

au føler så sykt med deg

[Anonym bruker]

Dette skurrer litt for meg... du fikk abortpiller, men vannet gikk og det kom ut en baby hvor du til og med kunne se fingrene? Det er vel ikke liv til få abortpiller så sent i svangerskapet?

 

 

[Anonym bruker]

 

KLEM!

[Anonym bruker]

Beklager, men dette tror jeg fint lite på. Snakk om anti-abort-drama. Jaja...

[Anonym bruker]

Tulleinnlegg... Dårlig humor folk har her a

[Anonym bruker]

Det kan virke som utviklingen på barnet er så langt innenfor den lovlige grensen for å ta abort. Er det ikke 12 uker? Skremmende ikke sant?

[Anonym bruker]

??? tro hva f... dere vil..Fikk mifegyn på sykehuset og cytotec skulle jeg putte i selv 2 dager senere..Mifegyn dreper bare fostret, cytotecen er selve abort pillene.

ikke noe abortpropaganda..trengte bare å få tømt meg, da dette er det verste jeg noen gang har opplevd. Iflg ul var jeg ca 10 uker på veg.

 

HI

[Anonym bruker]

Du får ikke abortpiller når du er 10 uker på vei. Dette er bare BULLSHIT!

[Anonym bruker]

Man skal da komme tilbake til sykehuset og ta selve abortpillen. Hadde du vært 12 uker på vei så sender de deg ikke hjem for å "føde" fosteret alene. Disse pillene får du på sykehuset.

[Anonym bruker]

Jeg husker innlegget du skrev for en stund siden.

 

Drit i de andre. Klem.

[Anonym bruker]

He he, den må du lengre ut på landet med! Du får ikke Cytotec så langt på vei, da blir det kirurgisk abort, frøken.

[Anonym bruker]

Dette er ikke BULLSHIT nei..

Jævelig irriterende å ikke bli trodd nå.!!!

Fikk beskjed om at jeg kunne se noe siden jeg var så langt på vei..

 

HI

[Anonym bruker]

Du høres jo helt syk ut i ditt hode. For en oppførsel.

 

10 uker på vei sier du, da hadde du fått abort via narkose!

 

Skaff deg psykolog å snakke med, du må roe ned sinnet ditt.

[Anonym bruker]

Jeg husker også det andre innlegget ditt. Vær så snill, overse de som må selnge dritt. Jeg føler så enormt med deg. Vær så, vær så snill å kontakte en psykolog. Be fastlegen om henvisning. Du har det så vondt nå, og må ikke sitte med alt det alene.

 

Dere som skriver at dette er tull: På en anonymside vet man aldri 100 % sikkert. Men er det ikke bedre å ta sjansen på at noen sitter og flirer av at de har klart å lure noen, enn å ta sjansen på å vri kniven rundt i såret på noen som virkelig har det vondt?

[Anonym bruker]

Her er det mange som ikke aner hva de snakker om ser jeg! En abort i uke 10 kan foregå på denne måten. Jeg måtte avslutte svangerskapet i uke 20 og nøyaktig samme prosedyre ble fulgt da.

 

Sender en god klem til deg som måtte oppleve dette i mot din vilje..og alle dere som er i mot abort hold dere for gode til å sparke en som ligger nede.

[Anonym bruker]

Vet du hva nn 21:04 Du bør faen meg klappe igjen når du ikke vet hva du snakker om.

Og dere andre skaff dere lesebriller..

Mifegyn måtte jeg ta på sykehuset sånn at sykepleieren så at jeg tok den..Når jeg var i samtale med lege på dagen før så BA jeg om kirurgisk med det ville de ikke gi meg mtp at det var mere skadelig en medisinsk. Så da sto valget mellom å få cytotec og smertestillende med hjem eller om å komme tilbake 2 dager senere å få satt det inn på sykehuset.Jeg valgte da å få tablette med hjem..

HI

[Anonym bruker]

Uff kjære deg!

Føler med deg! Det er tydelig at det er mange som ikke er oppdatert på abortfronten her.Jeg har gjort det samme som deg så vet det er tilfelle..Alle tanker til deg.

Jeg støtter ikke den medesinske måten å abortere på fordi man ser ting man ikke skal og man føler det som et mord.

Prøv å glede deg ekstra over de barna dere har og sjekk i komunen din og den finnes en psyklogisk sykepleier eller psykolog snarest.Dette oppleves for mange som traume.

Mange klemmer til deg!!

[Anonym bruker]

Men.... jeg forstår ikke HVORFOR du tok abort, når det var så vanskelig for deg? Lot du deg presse av barnefaren?

 

Og hvilket sykehus var du på? Det sykehuset bør faktisk klages på, da det IKKE anbefales at pasienten skal sendes hjem, ved abort etter uke 9!

[Anonym bruker]

Dette står om barnets utvikling i mors uke 10:

 

Embryoet er i begynnelsen av denne uken åtte uker gammelt, og ettersom alle indre og ytre strukturer nå er komplette, avsluttes embryofasen. Barnet er nå et foster! Foster betyr ”liten” eller ”avkom” og skal bare vokse og modnes frem mot fødselen.

 

Fingre og tær blir tydeligere, og armer og bein er omtrent riktig plassert med nesten riktige proporsjoner i forhold til kroppen. Armene er bøyd ved albuen og håndleddet er tydelig. Tommelen skiller seg fra de andre fingrene i form. Både tå- og fingernegler begynner å formes. Armene er nå så lange at de kan møtes rundt brystet. Fra nå av vil utviklingen av armer og bein skje noe tregere.

 

Hjernen har nå en stor høyre og venstre hjernehalvdel, og begynner så smått å få kontroll over bevegelsene. Fosteret har brystvorter og kan snart tisse ettersom nyrene begynner å produsere urin. Øyelokkene dekker nesten hele øynene og vil snart lukkes helt. Nesetippen blir også synlig denne uken. Ganen formes og overleppen er ferdig utviklet. Det første ordentlige hudlaget begynner å omsvøpe fosteret, og skjelettet omdannes gradvis fra brusk til bein. Dette skjer vanligvis først i overkroppen.

 

 

Dere som avfeier det HI skriver er bare onde.... Føler masse med deg og skjønner at dette måtte ha vært uendelig tungt. Forstår ikke hvorfor legene anbefalte deg medisinsk abort så sent! Skikkelig traumatisk..

 

Store klemmer..

[Anonym bruker]

Ja, jeg baserte desverre mine avgjørelser på det bf ville..Hadde aldri i verden gjort dette igjen hadde jeg visst hvor jævelig dette var..Jeg vil heller verre alene til 3 enn å måtte oppleve dette igjen..Jeg prøver å holde meg sterk og fattet for mine 2 små, men når kvelden kommer er jeg helt ødelagt..Og i løpet av dagen er jeg nødt til å stjele til meg gråtepauser.

Ser bare for meg det lille fosteret som aldri fikk en kjangse.. Jeg kjente det inne i meg i form av svangerskaps symptomer, jeg hørte det lille hjertet slå og så så jeg det plutselig livløst, lille babyen min ...Og nå er jeg så tom og ødelagt at jeg ikke vet hvordan jeg skal gå videre.Vet mange har opplevd dette før meg, men det er bare så vondt at jeg har ikke ord.

Føles som jeg faktisk har mistet barnet mitt..

HI

[Anonym bruker]

Jeg har ondt i hjertet mitt pga det du skriver.

Huff, hva skal man si. Håper det blir bedre for deg etterhvert.

 

Du rett til å sørge nå en stund slik man sørger når man har mistet noen man elsker.

Men som noen andre sier ovenfor så kan det være noe å tenke på om du trenger litt samtale med psykiatrisk sykepleier eller noen.

Jeg vet igrunn ikke om Amathea tilbyr noe slags hjelp i etterkant av en abort, men kunne det være noe å snakke med dem kanskje?

 

Stor klem!

[Anonym bruker]

Føler med deg. Det må ha vært en syk tøff påkjenning.

Men jeg synes ikke du skal skylde på barnefaren. Han sa bare det han trodde var best for dere. Det var du som tok avgjørelsen.

Å se sitt eget barn i en blodpøl skjønner jeg ikke hvordan klarer å takle, hadde det vært meg hadde jeg nok trengt hjelp av et eller annet slag.

Ta vare på hverandre. Dere trenger det nå.

Trøsteklem

[Anonym bruker]

Det gjør vondt å ta livet av et barn. Syns ikke synd på deg.

[Anonym bruker]

Føler ikke spesielt med deg jeg heller! Jeg hadde ALDRI latt noen tvunget meg til å tatt abort! Det sa jeg til kjæresten min tidligere også, da han var livredd for at jeg skulle bli gravid.. Hvis du er så redd for at jeg skal bli gravid, så lar du vær å ha sex med meg!! For nei, aldri i verden om jeg tar abort! Sex er og vil aldri være 100% sikkert!