Trenger mange synspunkter. Samboer og Jeg.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg kjenner meg litt igjen av noe av det du skriver. Det om å være sliten.. og det er ikke lett å fylle alle forventningene.

Når jeg var sliten og deprimert så kom alle katastrofetankene og jeg klarte bare å se de fæle løsningene på problemene.

Dere har et problem, og et problem har ofte flere løsninger. Den løsningen du ser nå er ikke den beste for noen parter vil jeg tro.. For problemet er vel ikke foholdet med depresjonen din og da er det du som trenger hjelp

 

Jeg syns mannen din virker som han prøver å forstå men han har også sine ting. Et forhold handler om å gi og få.

Du burde få hjelpe til å se ting på en annen måte og hjelp til å løse problemene. Lykke til!

[Anonym bruker]

huff og huff dette høres akkurat som meg for 5-10 år siden. Enden på visa her ble at samboeren min fant seg en ny dame og flyttet fra oss. Nå er han gift og har fått to nye barn. Jeg er alenemor for tre barn. Og som du leser i andre tråder her, er ikke det noe å trakte etter. Angret mye på at jeg ikke tok tak i problemene, søkte hjelp. Nei, våkn opp og gjør noe med situasjonen før det er for sent

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen, men eneste rådet er at du må våkne opp litt FØR du mister han

 

Jeg har vært sykmldt snart ett år pga utbrent og deprimert. Har mange unger, og to av de trenger ekstra oppmerksomhet hele tiden. Så vi har også slitt en stund. Jeg var sliten, orket ikke sex, men var alikevel 100% sikker på at han aldri kunne være utro. Han elsket meg jo over alt...

 

Tilslutt fikk han vel litt mye oppmersomhet av ei som skulle trøste han.. Hun prøvde seg i to mnd med masse flørting, oppmersomme mld, trøstet han fordi han hadde det så slitsomt hjemme osv... tilslutt så var han utro...

 

jeg kastet han ut, men etter en uke fikk han komme hjem.. Dette er noen mnd siden nå, og vi har fortsatt store problemer. MEN vi går i terapi, prøver å få litt koselige kvelder innimellom..

 

Jeg har alltid vært imot at jenter tar tilbake en som har vært utro. Men etter å ha våknet opp litt fra den dvalen jeg var i, så kan jeg faktisk skjønne at han tilslutt ble for svak for all oppmersomheten den andre ga han. Han fikk jo knapt en klem hjemme...

Jeg har fått lese alle sms, alle mailer osv, så jeg veit hvordan ting skjedde. Han har fortalt alt, så jeg kan slippe å lure på hva som har skjedd... Han angrer veldig, og skjønner ikke hvordan han kunne gjøre noe sånt. Men jeg tar faktisk litt av skylda sjøl... Tenk selv hvordan det føles å bli avvist hele tida...

 

 

Lykke til, jeg veit hvor tøft det er å være sliten, men en MÅ bare prøve å våkne før det er for seint

[Anonym bruker]

Du orker ikke å gi nærhet.... Men hva med å FÅ nærhet da? La mannen gi deg nærhet!! Nærheten er alfa omega når en lever oppi en depresjon! Det gjør alt enklere, en føler seg ikke så fortapt og alene!

 

Jeg har levd med depresjoner og angst siden jeg var 16 år. Er nå 27 og har det innimellom så tungt at jeg ikke klarer og jobbe.

 

Når skyene kommer og jeg føler verden er i mot meg, tar mannen meg i sine armer, holder meg godt, og får meg til å føle meg som en del av noe..jeg er ikke alene. Han kan aldri forstå meg helt og fullt. Men han er der, ved min side, uansett.

 

Du har gjort han til fienden din... Det holdt på å ta knekken på oss tidlig i forholdet. Det var JEG som måtte snu på flisa. Åpne meg og slippe han inn. Han får ikke vite alle tankene mine, men det er ikke han jeg sloss mot.

 

Det høres ut som om du er laaaangt inn i din egen "deppe-verden" som jeg kaller det. Du ser ikke klart og er fullstendig oppslukt i martyr-rollen.

 

Vet du at den beste middelet mot negative følelser og tanker er berøring fra en du er glad i? La han holde deg, stryke på deg og ta seg av deg. Bare si at du orker ikke sex helt enda, fordi du trenger å føle omsorg og se at han er glad i deg, selv nå. Du må bli trygg igjen, før sexen kommer av segselv. Og dette vil mannen din forstå, uten å blunke, så lenge du klarer å fortelle han hva DU trenger akkurat nå.

 

Ja, jeg vet hvor sliten du er nå!! Jeg er der stadig vekk!! Men det er bare du som kan snu dette, og det spiller ingen rolle i havet om du tvinger mannen din ut eller om han er der med deg fortsatt. Du vil bare få det værre om du driver han bort på denne måten. Kanskje du bare leter etter en grunn til å ha det så fælt som du har det? Men, sannheten er at det er ikke alltid følelsene står i stil med livet vi lever. Er det en depresjon eller andre psykiske problemer, så kan det komme fra ingenting. Og det er litt av jobben din, det også, og akseptere at sånn er det bare av og til.

 

Snakk med mannen din. Ikke sånn du har gjort. Men slipp han inn. Si hva du trenger og la han gi deg det!! Mener du at en massasje ikke hadde vært godt for både den siltne kroppen din og den slitne sjelen din? Bare for å ta et eksempel...

 

Hvis du virkelig vil beholde mannen din (ikke noe fly lille fugl-greier!!), så må du la han hjelpe deg. Og det kan han, bare du lar han.

 

Håper det ordner seg for deg, HI.

 

Men vil du virkelig ikke ha han i livet ditt, så si fra på en ordentlig måte. Ikke tving han ut, sånn du gjør nå.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg sliter veldig med depresjon, og det første som slår meg er at du nok sliter mer enn du tror. Du sier jo milde psykiske problemer, men med tanke på hvordan det har tatt over livet ditt, så tror jeg du sliter mer enn du tror.

 

Jeg tror også det blir vanskelig for folk som ikke sliter å sette seg skikkelig inn i situasjonen din. At samboeren din har kommentert andre 2 ganger og at han har snakka med noen andre jenter er faktisk ikke så alvorlig for dem som ikke sliter (så sant han faktisk ikke flørta med dem), og de synes nok derfor at du overreagerer. Men jeg skjønner jo godt hvordan du har deg inni deg pga dette.

 

Jeg synes ikke samboeren din har gjort noe veldig galt, det er ekstremt vanskelig å leve med noen som sliter og gjøre absolutt alt riktig i dine øyne. Det ser jeg selv etter to mislykkede forhold fordi jeg reagerte på alt og ingenting. I stedet for å gi ham diverse ultimatum tror jeg det er viktigere at du søker hjelp for deg selv.

[Anonym bruker]

 

OPPDATERING!

 

Hei igjen, har lest alle svarene her inne nå..

Og kan vel innrømme at hovedinnlegget mitt ble skrevet i raseri..jeg tenker klarere nå..

Samboer har ALDRI flørtet med noe, han har ikke FB og mobilen hans slenger alle veier, så jeg er ikke redd for utroskap faktisk...han sier han elsker meg, og hvorfor skulle han være utro, han har uansett ikke samvitighet til slik sier han...han er heller aldri ute på noe, og jobber kun med mannfolk...

Jeg tenker at dette er mer og mer min skyld...så jeg pratet med han i går kveld...

Vi skal prøve BEGGE 2 og forandre oss...mest jeg..men han må bli flinkere å kommunisere...

 

Til deg som lurer på om jeg har noe å gi barna mine, vel det er jeg som ordner alt det praktiske her, er kanskje litt sliten men barna mine mangler ingenting, og jeg finner på kjekke ting med de hver uke..enten etter barnehage tid eller i helgene som familie...

Men det er klart barna merker stemningen mellom meg og pappaen...det er trist og jeg har veldig dårlig samvittighet for det...

 

Men nå skal jeg tenke positivt og tenke fremover..

Takk for mange svar...jeg tar alle de seriøse svarene til meg....tenker over alt...

 

 

HI

[Anonym bruker]

08.05 ...Enig i mye her..jeg har nok lav selvfølelse..er ikke manipulerende...

Takk for råd.

HI